- Konkurranse viktig for vekst

Kommisjonen arrangerte 2. februar for første gang European Competition Forum. Dette var initiert av konkurransekommissær Joaquín Almunia. Planen er at dette skal bli et årlig arrangement. Det var ca. 500 deltakere på konferansen. 

Kan bidra til vekst og sysselsetting
En rød tråd var hvordan en aktiv konkurranse- og statsstøttepolitikk kan bidra til å fremme vekst og sysselsetting i Europa, og bidra til gjennomføringen av handlingsplanen for det indre marked. Dette var også hovedpoenget i Kommisjonspresident José Manuel Barrosos innlegg her og til konferansen her.  

Dette ble aktivt fulgt opp av kommissær Almunia. Hans innlegg hadde to budskap:

• en mer effektiv bruk av konkurransepolitikken som et instrument: Almuinia la generelt vekt på at konkurransepolitikken vil være et nøkkelelement for å gjennomføre handlingsplanen for det indre marked – og henviste til den enighet det var på EU-toppmøtet 30. januar til målsettingene om styrket samarbeid (Anm: nedfelt i notatet ’Towards growth-friendly consolidation and job-friendly growth’).
• forenkling av regelverket for statsstøtte som ledd i arbeidet med mer effektiv bruk av offentlige budsjetter. Almunia koblet dermed dette til prosessen med nærmere gjennomgang av EU-landenes budsjetter – og at effektiv bruk av statsstøtte vil kunne virke som en motor for å fremme vekst og sysselsetting i Europa.  

Dagens regelverk er fordelt på 37 ulike retningslinjer. Almunias målsetting er å legge fram en melding før sommeren, slik at de viktigste elementene i reformen kan vedtas innen utgangen av 2013.  Lenke til Almunias tale finnes her.

Konkurransepolitikk og konkurranseevne
Under panelet Konkurransepolitikk og konkurranseevne understreket Leif Johansson, styreformann i Ericsson,  at en ikke måtte falle inn i en form for europeisk nostalgi om at ”small is beautiful”. Innen telekombransjen er størrelse og det globale marked ”brutalt” viktig.  Han advarte mot å beskyte europeisk industri i små markeder siden dette ikke ville bidra til å skape nødvendig omstilling. Disse synspunktene ble delt av Agnete Gersing, direktør fra den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. En trenger mer konkurranse med sterke bedrifter som kan konkurrere globalt og  hun advarte mot å begrense konkurransen nasjonalt. Konkurranse er en viktig del av svaret for å fremme vekst og en sentral pådriver for å fremme innovasjon og økt produktivitet. Effektive bedrifter vil også styrke sin markedsandel over tid og med en påfølgende omfordeling av ressursene og bedret effektiviteten. I Danmark ble ”entry/exit”-effekten anslått til 15 prosent av økningen i produktivitet. Deregulering av telekommarkedet i Danmark hadde førte til 80 prosent nedgang i priser og representerte et gode for forbrukerne.

Statsstøtte ved et veiskille
I det andre panelet Statsstøtte ved et veiskille holdt professor André Sapir, ULB i Brussel, et analyserende innlegg. Hans poeng var at den økonomiske krisen har ført til mindre fokus på langsiktige mål om bærekraftig europeisk økonomiske og sosiale modell og utviklingen av et innovasjonsorientert samfunn. Med krisen, har dette blitt erstattet med mer kortsiktige mål om å ”redde” Europa.  En står dermed overfor en dobbelt utfordring, både løse kortsikte og langsiktige problemer, samtidig som krisen har redusert handlingsrommet. Sapir presiserte at en nå må sette et medium til langsiktig fokus. Under henvisning til Monti-rapporten om et sterkt og dynamisk Indre marked fra våren 2010, mente Sapir at en nå burde satse på bærekraft, framfor innstramming! Ut fra blant annet indikatoren ”young leading innovators”, der disse svarer for 52 prosent av nyinvesteringene i USA, mot 20 prosent i Europa, konkluderte Sapir at Europa henger etter USA. På Fortunes liste over de 500 største bedriftene i verden, har Europa 150 mot USAs 170. Veksten var størst for USA med 20 nye på listen, mens Europas var på kun 3. Sapir mente en må være beredt til omstilling. Statsstøtte må ikke bidra til å holde selskaper kunstig i live, men benyttes til å fremme nye etableringer. Lenke til Sapirs innlegg her.

Visegeneraldirektør Koopman i Generaldirektoratet for konkurranse i Kommisjonen, uttrykte en viss frykt for at drøfting av regelveket for statsstøtte kunne bli av teknisk karakter, men la vekt på at dette må sees i et bredere perspektiv og Europa2020-agendaen for vekst og sysselsetting.

Europeisk konkurransemodell
I panel tre Den europeiske konkurransemodell mente Fingleton, leder av Office of Fair Trading i Strobritannia, at EU hadde gjennomført store endringer og at en må sette pris på hva en har oppnådd med moderniseringsreformen av 2003. ”Ingen ville trodd for 12 år siden at vi er der vi er i dag”.

Mens direktør Mosso i Generaldirektoratet for konkurranse i Kommisjonen karakteriserte samarbeidet mellom de nasjonale tilsynsorganene i European Competition Network som en suksess. Fingleton opplyste, i lys av drøftingene om gruppesøksmål, at Storbritannia vurderer om en skal gi en reduksjon i boten dersom firmaet legger fram et forslag om kompensasjon for påført skade i en konkurransesak.  Van der Woude, dommer i EU-domstolen, henviste til køen (’backlog’) av kartellsaker i Luxembourg, og foreslo på personlig grunnlag at domstolen burde begrense antallet saker som gjaldt varemerker, siden 50 prosent allerede var blitt behandlet i Alicante hos EUs varemerke- og designmyndighet (Office for Harmonization in the Internal Market, OHIM). Dersom en valgte ikke å se på voldgiftsklausuler, ville saksmengden kunne ytterligere reduseres med 30 – 40 prosent.

Generaldirektør Italianer i DG Konkurranse, minnet i sin oppsummering om at en fra EUs side hadde pålagt de 10 nye medlemslandene å opprette – under påskudd av krav i EUs regelverk (acquis) – nasjonale enheter som går igjennom all nasjonal lovgiving for å sikre at konkurranseregelverket, herunder statsstøtte blir etterfulgt. Han lurte på om ikke dette burde en modell også for medlemslandene. 

Konkurransepolitikken inn i bredere strategi
Denne konferansen satte konkurransepolitikken inn i en bredere Europa 2020-strategi og som virkemiddel for å fremme vekst og sysselsetting, og til handlingsplanen for det indre marked. Ett av tiltakene i planen ble gjennomført i desember 2011 med et nytt og enklere støtteregime for kompensasjon av tjenester av allmenn betydning for å gjøre ”livet lettere” for offentlige myndigheter og tjenesteytere. 

Kommissær Almunias ønske om å koble landenes bruk av statsstøtte til Kommisjonens generelle arbeid med vekststrategi og til Kommisjonens overvåking av landenes budsjetter er interessant.  De nye tiltakene for å styrke EUs pakt om stabilitet og vekst trådte i kraft 13. desember. Gjennomføres dette, vil statsstøtte komme høyere opp på den dagsorden som ett virkemiddel for vekst i en bredere ramme, og også føre til større politiske oppmerksomhet om temaet statsstøtte. Direktør Mosso, DG Konkurranse, viste til at en må også se nærmere på hvordan Kommisjonens økte fullmakter innen økonomisk styring bør følges og Mosso reiste spørsmål om European Competition Network (ECN), hvor samarbeidet er blitt utvidet til fusjoner, også burde kunne spille en rolle i behandlingen av statsstøttesaker. ECN er imidlertid konkurransetilsynenes samarbeidsorgan, og det er få land hvor tilsynene også er ansvarlig for statsstøtte saker.