Budsjett preget uken i Strasbourg

Europaparlamentet vil øke EU-budsjettet for forskning og innovasjon den neste syvårsperioden og advarer mot kutt på områder viktig for vekst.

Europaparlamentet hadde i forrige uke to plenumssesjoner i Strasbourg (22.-23. og 25.-26. oktober). Sesjonene dreide seg stor grad om budsjett, og parlamentet vedtok sin posisjon både for budsjettet for 2013 og for langtidsbudsjettet 2014-2020 (foreløpig posisjon). Fredag annonserte president Martin Schulz at de to iranske aktivistene advokaten Nasrin Sotoudeh og filmregissøren Jafar Panahi er vinnerne av Europaparlamentets årlige Sakharov-pris (EUs menneskerettighetspris). Utdelingsseremonien vil holdes under plenumssesjonen i desember.

Nærmere om sentrale saker på agendaen:

EUs langtidsbudsjett 2014-2020 - Europaparlamentets posisjon 
Europaparlamentet avholdt en debatt om EUs neste langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 (Multiannual Financial Framework MFF) og vedtok sin foreløpige posisjon tirsdag 23. oktober. Parlamentet er tydelige på at de ikke vil gi seg uten kamp og viser til at de kan si nei til avtalen om neste langtidsbudsjett som medlemslandene kommer frem til. Derfor er de også opptatt av å si klart fra de mener underveis i forhandlingene. 517 parlamentarikere stemte for resolusjonen, 105 stemte mot og 63 avsto fra å stemme.

Parlamentet understreker at langtidsbudsjettet er et investeringsbudsjett for å nå politiske målsettinger (94 prosent går tilbake til medlemslandene) og advarer mot kutt til vekststimulerende områder. De understreker at budsjettet for forskning, innovasjon og infrastruktur må økes i tråd med løfter fra EU-lederne på toppmøtet i juni. Det ble understreket at man vanskelig kan lykkes med de politiske målsetningene man har satt seg ved å kutte i budsjettet til disse tiltakene. De vil også beholde nivået på budsjettet for samhørighetspolitikken og den felles landbrukspolitikken (CAP), men bruke midlene mer effektivt. Den ene av Parlamentets to forhandlere, Ivailo Kalfin (S&D, Bulgaria), understreket også at selv om parlamentet kun kan godkjenne/ikke godkjenne (consent) den avtalen om langtidsbudsjettet medlemslandene har blitt enige om, har de medbestemmelsesrett på de ulike lovforslagene som kommer under budsjettet og vil ikke akseptere å ikke bli tatt med i forhandlingene her.

Leder for budsjettkomiteen, Alain Lamassoure, understreket at det er to punkter parlamentet ikke vil gi seg på. Det ene er at de ikke vil godkjenne langtidsbudsjettet før det er politisk enighet om reform av systemet for såkalte egne inntekter på EU-nivå. I en egen resolusjon tas det til orde for å sikre egne inntekter på EU-nivå gjennom et enklere MVA-system og skatt på finanstransaksjoner.  Parlamentarikerne støtter at inntekter fra en eventuell skatt på finanstransaksjoner skal helt eller delvis gå til EUs budsjett som såkalte egne inntekter og samtidig redusere de nasjonale bidragene fra landene som innfører en slik skatt. Det andre punktet som ifølge Lamassoure står sentralt er at EU skal ha ett enhetlig budsjett. Parlamentet vil ikke akseptere egen budsjettkapasitet for eurosonen utenfor det felles budsjettet.

Mer effektiv bruk av pengene står også sentralt, det samme gjør muligheten for fleksibilitet. Som en del av avstemmingen om langtidsbudsjettet, stemte 615 for (64 mot) endring av traktaten for å tillate at Parlamentet har ett sete og peker på de store innsparingene det kan gi for Europaparlamentet.

EUs budsjett for 2013 – Europaparlamentets posisjon
Europaparlamentet vedtok 23. oktober sin posisjon på budsjettet for 2013 og avviser i stor grad Rådets forslag til innstramminger og tilbakefører blant annet 1,9 milliarder euro til satsningsområder som Parlamentet mener er avgjørende for å gi økonomien et oppsving. Dette omfatter midler til forskning, entreprenørskap og sysselsettingstiltak. Også reduksjonene Rådet foreslo mht. finansieringen av de nylig opprettede kontroll- og tilsynsorganene på bank- og finansområdet blir reversert av Parlamentet. Det samme gjelder innstrammingene for regionalpolitikken og landbrukspolitikken. Når det gjelder støtte til Palestina og fredsprosessen i Midtøsten, ønsker Parlamentet en økning i forhold til Kommisjonens forslag. Rådet og Parlamentet starter nå budsjettforhandlinger med frist til å bli enige 13. november. Hvis det oppnås et kompromiss, skal Parlamentet vedta dette i sin plenumssesjon i november.

Debatt om utfallet av Det europeiske råd 18. og 19. oktober
En av hovedsakene under plenumssamlingen i Strasbourg var debatten om utfallet av toppmøtet 18. og 19. oktober med Herman Van Rompuy og José Manuel Barroso der alle gruppelederne deltok. I tillegg til å ta en gjennomgang av sakene som var oppe i Det europeiske råd, brukte Van Rompuy tid i sin innledning på spørsmålet om utnevnelse av nytt medlem til Den europeiske sentralbankens styre. Denne saken om kjønnsbalansen i styret har blitt en het potet i Europaparlamentet. Parlamentet har over lengre tid krevd at kvinnelige kandidater nomineres til styret. I sommer anbefalte Rådet Yves Mersch som kandidat for den ledige stillingen i styret. Torsdag denne uken bekreftet parlamentet med et lite flertall (325 for, 300 mot) komiteen for økonomiske og monetære spørsmåls (ECON) anbefaling fra tidligere denne uken om ikke å godkjenne Mersch som nytt styremedlem. Beslutningen er ikke bindende. Parlamentarikerne var ikke fornøyde med Van Rompuys forsikring om at han hadde vært tydelig overfor stats- og regjeringssjefene på at de (i fremtiden) måtte foreslå kvinnelige kandidater til slike posisjoner, særlig innen økonomi og finans.

Reaksjoner fra de politiske gruppene
Gruppeleder for kristeligdemokratene EPP, Joseph Daul, understreket i sin tale at EU trenger et langtidsbudsjett som er i tråd med de politiske ambisjonene EU har. Han understreket også sin støtte til et felles finanstilsyn og tok til orde for særlig fokus på fullføring av det digitale indre marked.
Sosialistenes leder Hannes Swoboda sa at toppmøtet ikke hadde levert nok på vekst. Han tok til orde for en vekstpolitikk heller enn en vekstpakt og å inkludere den sosiale dimensjon i de langsiktige planene for den økonomiske og monetære union. Han understreket også at hans gruppe ikke vil gi seg i likestillingsspørsmålet i styret til Den europeiske sentralbanken (ESB).
Gruppeleder for de liberale (ALDE), Guy Verhofstadt, ønsket fremgangen på bankunion/finanstilsyn velkommen, men var kritisk til at tilsynet ikke vil være oppe å gå før senere i 2013. Han etterlyste som vanlig forslag om en delvis fellesgjøring av offentlig gjeld (mutualisation of debt/redemption fund) og behovet for en flyforbudssone over Syria.
De grønnes gruppeleder Rebecca Harms brukte mye tid på likestilling og støttet Redings ønske om innføring av kjønnskvotering til bedriftsstyrene (forslaget som skulle blitt lagt frem senere samme dag, ble trukket på grunn av manglende støtte i Kommisjonen). Harms advarte også mot å bruke for lang tid på å få på plass finanstilsynet og de andre elementene i en bankunion.
De konservatives leder Martin Callanan sa at det var noen positive utfall av toppmøtet, men at møtet ikke hadde levert når det kom til å komme nærmere en løsning på eurokrisen. Venstresosialistenes leder Gabriele Zimmer snakket om behovet for bedre adgang for kvinner til viktige stillinger i EU og kritiserte møtet i Det europeiske råd for å ha fokusert for lite på vekst og solidaritet.

I sitt avslutningsinnlegg avviste Van Rompuy kritikken om at det ikke gjøres nok og understreket at det som har blitt gjort i løpet av de siste årene var utenkelig for to-tre år siden og faktisk helt revolusjonerende med tanke på de institusjonene som nå etableres. I kritikken mot manglende fokus på den sosiale dimensjon, understreket Van Rompuy at det sosiale aspektet må være en integrert del av alle områdene. Han gjentok flere ganger at det som må være jobb nummer én i første om gang er å gjenopprette tilliten til euroen og at det vil være et viktig bidrag til vekst.

Fredsprisen      
Fredprisen ble også nevnt av flere i debatten. Van Rompuy viste til sin innledning på Det europeiske råd og understreket at prisen anerkjenner hva EU har gjort samtidig som man må doble innsatsen i fremtiden. EPPs gruppeleder Joseph Daul var på samme linje og understreket at prisen er en anerkjennelse av det Europa sammen har bygget og et insentiv til ytterligere samarbeid. De grønnes Rebecca Harms fortalt at hun var dypt rørt over fredsprisen som hun så som et «kjærlighetsbrev» til EU-prosjektet i en viktig tid der det er behov for å være mer ambisiøse. De konservative (ECR) og deres leder Martin Callanan mente det var mange andre som hadde spilt en sentral rolle under den kalde krigen som heller kunne fått fredsprisen inkludert De Gaulle, Thatcher, Reagan, pave Johannes Paul 2 og NATO. Han mente at prisen var et bevis på at EU er svak og ikke makter å finne løsninger. Nigel Farage fra høyrefløyen hadde lignende synspunkter.

Datalagringsdirektivet – ingen revisjon i 2012
Europaparlamentet avholdt tirsdag 23. oktober en debatt om revisjon av datalagringsdirektivet basert på spørsmål til Kommisjonen fra fem av partigruppene. Spørsmålene gikk i hovedsak på når Kommisjonen vil legge frem det annonserte forslaget til revisjon av datalagringsdirektivet. Også spørsmål om Kommisjonen vurderer å oppheve direktivet eller vurderer andre alternativer enn datalagring ble stilt. Etter at Kommisjonen i april 2011 la fram en evaluering av gjennomføringen av datalagringsdirektivet har Kommisjonen annonsert at en vil arbeide mot en revidering av direktivet basert på erfaringene.

Det var stor enighet blant parlamentarikerne om at dagens regelverk ikke er tilfredsstillende og at det er på høy tid at Kommisjonen fremlegger forslag til revisjon. Debatten understreket nok en gang personvernspørsmål som en svært viktig sak for Europaparlamentet.

Kommissær Cecilia Malmström understreket i sitt innlegg at det som annonsert vil komme et forslag til reform av datalagrinsdirektivet, men ikke i 2012. Malmstrøm understreket også behovet for å se revisjonen i sammenheng med annet regelverk knyttet til personvern for å sikre et enhetlig regelverk. Hun pekte på at det i dag gjennom e-privacyregelverket finnes et smutthull til å lagre data til andre formål enn det datalagringsdirektivet foreskriver. Hun understreket at en revisjon av e-privacy vil komme etter reformen av personvernregelverket og at en revisjon av datalagringsdirektivet vil legges frem samtidig som en revisjon av e-privacy. Grunnet kompleksiteten og sensitiviteten på disse områdene, sa hun at det sannsynligvis vil ta tid og at hun derfor ikke kunne gi noe mer konkret angivelse av tidspunktet for når en revisjon vil komme.

Det indre marked – utfordringer for innbyggere og bedrifter
25. oktober holdt Europaparlamentet en debatt om det indre marked i forbindelse med 20-års markeringen og en resolusjon om 20 sentrale utfordringer borgere og bedrifter møter i det indre marked som ble vedtatt samme dag. Rapporten peker blant annet på utfordringer med å åpne bankkontoer, registrere biler og få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i andre land og gir medlemslandenes implementering skylden. Det er også en utfordring at innbyggerne ikke kjenner godt nok til sine rettigheter og hvor de kan finne informasjon.  Leder for indre markedskomiteen Malcolm Harbour understreket behovet for økt satsing på det digitale indre marked og at det er her fokus bør ligge i årene fremover og fikk her støtte fra mange. Flere tok også til orde for å gjøre det enklere for små- og mellomstore bedrifter å operere i det indre marked, flere nevnte også behovet for utbygging av infrastruktur for energi. Det var stort sett bred enighet i debatten om at det indre marked er av stor betydning, men at det gjenstår utfordringer for fullt ut å utnytte det indre marked. Kommissær Michel Barnier orienterte om tiltak i den andre handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act II) og sa blant annet at han i løpet av de nærmeste ukene vil legge frem forslag om tilgang til grunnleggende banktjenester. Han sa også at den tredje handlingsplanen for det indre marked bør fokusere på det digitale indre marked.

Utvekslingsprogrammet Erasmus’ fremtid
Europaparlamentet er bekymret for fremtiden til det vellykkede studentutvekslingsprogrammet Erasmus fordi programmet er i ferd med å gå tom for penger og avholdt 25. oktober en debatt under tittelen «Er Erasmus i fare?». Budsjettkommissær Janusz Lewandowski viste til den siste tids spekulasjoner rundt fremtiden til Erasmus-programmet og var glad for å kunne klargjøre situasjonen. Ifølge Kommisjonen mangler man 90 millioner euro til Erasmus-programmet. Uten dette risikerer man å måtte redusere antall Erasmus-studenter eller kutte i stipendene deres. Kommisjonen vedtok et par dager tidligere et korrigert budsjett for å kunne møte forpliktelsene overfor mottakere av EU-midler. Lewandowski understreket at manglende midler til Erasmus er et eksempel som illustrerer tilsvarende problemer på andre områder, inkludert for sosialfondet, samhørighetspolitikken og forskningsprogrammet. Budsjettkommissæren understreket at korrigeringene er viktig for ikke å overføre og skape ytterligere problemer i 2013.  Rådet ved den kypriotiske viseministeren for europasaker, Andreas Mavroyiannis, forsikret at finansieringen for Erasmus-programmet for 2012 og 2013 ikke vil settes i fare.

Denne debatten føyer seg inn i den pågående polariserte debatten og forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet både om EUs budsjett for 2013 og langtidsbudsjettet.

Les mer
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet hadde også møter med parlamentarikere i Strasbourg i uken som var. Les mer om dette på Europaportalen.