EU med ny Arktis-strategi

Nylig presenterte EU sin nye Arktis-strategi. Det er særlig tre områder der EU ønsker å bidra til utviklingen i nordområdene. Dette kan oppsummeres med ordene kunnskap, ansvarlighet og engasjement.

3. juli lanserte EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken Catherine Ashton og fiskerikommissær Maria Damanaki en felles strategi for EUs videre engasjement i Arktis. I meddelelsen understrekes det at regionen er svært viktig for jordens miljø og klimasystem.

Det pekes på at EU har bidratt med 20 millioner euro til arktisk forskning årlig det siste tiåret og at EU også har investert 1,14 milliarder euro i bærekraftig utvikling i regionen siden 2007.

Med strategien vil EU vise verden at vi mener alvor med våre forpliktelser overfor den arktiske regionen, sa høyrepresentant Catherine Ashton i forbindelse med lanseringen. Hun understreket at Arktis er av økende strategisk, økonomisk og miljømessig betydning for EU.

Kunnskap, ansvar og engasjement
Det er særlig tre områder der Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste ser for seg at EU kan bidra til utvikling i nordområdene.

• Kunnskap: Det vises til Kommisjonens forslag om en betydelig økt satsing på forskning gjennom det neste rammeprogrammet (Horizon 2020), noe som også vil kunne komme arktisk forsking til gode. Videre tas det til orde for økt internasjonalt samarbeid om utvikling av (forskings)infrastruktur og bruk av EUs nye kapasitet for satellittovervåking (gjennom Galileo). Det tas også til orde for mer og bedre informasjonsutveksling, blant annet gjennom utvikling av en egen arktisk «informasjonsplattform», basert på eksisterende universitets- og forskningsmiljø, så vel innenfor som utenfor EU. 
   
• Ansvar for bærekraftig utvikling: Det understrekes at EU vil bidra til en forsvarlig og mest mulig miljøvennlig utnyttelse av de ulike naturressursene i regionen. Videre pekes det på at EU, gjennom så vel regionale utviklingsfond som partnerskap med andre aktører (eksempelvis gjennom Den nordlige dimensjon) kan bidra aktivt og substansielt til en sosial utvikling og til miljøtiltak i regionen. Når det gjelder olje- og gassutvinning, nevnes Kommisjonens forslag til forordning om sikkerhet ved oljeboring til havs eksplisitt. EU ønsker også å etablere langsiktige partnerskap med viktige råvareleverandører som Canada, Norge, Russland og USA. 
   
• Engasjement: Det legges stor vekt på Arktisk råd, og EUs søknad om permanent observatørstatus, noe som vil komplementere EUs deltakelse i Barentsrådet (BEAC) og Den nordlige dimensjon. Det tas også til orde for utvidet dialog med sentrale aktører på ulike nivå. Det signaliseres også at EU vil vie økt oppmerksomhet til arktiske spørsmål i andre internasjonale fora, innenfor FN-systemet og i arbeidet med ulike (eksisterende) internasjonale konvensjoner.
  
  

Ønsker dialog
Det understrekes i strategien at man legger folkeretten og havrettskonvensjonen (UNCLOS) til grunn for den internasjonale rettstilstanden i Arktis, og at man forholder seg til de allerede etablerte samarbeidsorganisasjonene i området, i første rekke Arktisk råd.

I meldingen legges det stor vekt på å etablere og videreføre en løpende dialog, så vel med de berørte statene inkludert Norge, som med urfolksorganisasjoner og andre aktører i området. Det legges også opp til en form for «høringsrunde» om innholdet i meddelelsen, som også vil omfatte stater og aktører utenfor EU. 

Strategien inneholder også en oppsummering av Kommisjonens engasjement i ulike spørsmål knyttet til Arktis og nordområdene siden de sist presenterte en melding om Arktis i 2008.

• Pressemeldingen fra Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) kan leses her.
• Les strategien «Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: Progress since 2008 and next steps».
• Fiskerikommissær Maria Damanaki presenterer meddelsene med en videohilsen.
• EUs utenrikstjeneste (EEAS) har en egen side om Arktis.