EU setter fangst og lagring av CO2 på vent

Fangst og lagring av CO2 er satt på vent i EU. Europakommisjonen foreslår kun økonomisk støtte til et fransk anlegg under klimakvotereserven NER 300. Miljøråd Knut Kroepelien og energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer fra EU-delegasjonen.

EUs statsledere satte seg i 2007 som mål å etablere 12 demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) innen 2015 med sikte på kommersiell tilgjengelighet av denne teknologien innen 2020. Dette ble bekreftet gjennom EUs klima- og energipakke i 2008. For å bidra til å nå målet har EU etablert flere virkemidler. Et eget direktiv med regler for sikker lagring av CO2 ble vedtatt i 2008 (CCS-direktivet), økonomiske støtteordninger er etablert med tildeling av midler fra European Energy Programme for Recovery og klimakvotereserven NER 300, som består av 300 millioner øremerkede klimakvoter under EUs kvotehandelssystem som auksjoneres separat, og hvor inntektene støtter CCS og prosjekter innen fornybar energi. I tillegg er det satt i gang tiltak for bedre kunnskapsformidling om CCS-teknologi.

Ifølge uavhengige analyser er det behov for offentlig finansiering i størrelsesorden syv til ti milliarder for å utløse de tolv demonstrasjonsprosjektene som EU har satt som mål. Så langt har Europakommisjonen bidratt med 1 milliard euro under European Energy Program for Recovery i 2009.

Klimakvotereserven NER 300 vil i tillegg kunne gi støtte til utvalgte CCS-prosjekter over to runder. Første runde omfatter 200 millioner kvoter som er auksjonert høsten 2012, for totalt 1,5 milliarder euro som skal gå både til CCS og fornybarprosjekter.

Europakommisjonen la 30. november 2012 frem forslag til beslutning om tildeling innenfor de 1,5 milliarder euroene. Kommisjonen foreslår å bruke 18 prosent til CCS og 82 prosent til fornybar energi, opprinnelig plan var 60 prosent til CCS og 40 prosent til fornybar energi.

Kommisjonens forslag til CCS tildeling
Den 12. juli ga Kommisjonen nærmere informasjon om hvilke prosjekter som var aktuelle for å motta NER 300 støtte. Åtte prosjekter var prioriterte: Don Valley (Storbritannia), Belchatow (Polen), Rotterdam/Rozenburg/Green Hydrogen (Nederland), Porto Tolle (Italia), Teeside (Storbritannia), Selby/Oxyfuel (Storbritannia), North Killingholme (Storbritannia) og Florange (Frankrike). To prosjekter (Peterhead (Storbritannia) og Getica (Romania) var på venteliste. Compostilla/CIUDEN (Spania) hadde ikke søkt.

Av disse har bare det franske Florange-prosjektet fått utvetydige finansieringstilsagn fra nasjonal myndigheter, og Europakommisjonen foreslo derfor 30. november kun støtte til dette prosjektet med omtrent 265 millioner euro. Florange-prosjektet omfatter CCS på et stålverk.

Videre prosess
Europakommisjonen har lagt frem forslaget for synspunkter fra klimakomiteen under kvotedirektivet, som møtes 13. desember 2012. Denne komiteen består av eksperter fra EUs medlemsland, hvor også Norge deltar. Kompetansen til å vedta tildeling ligger hos Europakommisjonen.

Målet vil trolig ikke nås
Halvveis i perioden 2008 til 2015 synes det derfor klart at målet for CCS i Europa i 2020 ikke vil kunne nås. Per august 2012 var det fem demonstrasjonsprosjekter som virker å ha en slags fremdrift: Don Valley (Storbritannia), Belchatow (Polen), Rotterdam/Rozenburg/Green Hydrogen (Nederland), Porto Tolle (Italia) og Compostilla/CIUDEN (Spania). Alle disse fem synes likevel å ha betydelige utfordringer når det gjelder kostnadsøkninger og finansiering, med signaler om utsettelse fra 2015 til perioden 2017 til 2019.

Det er ytterligere fem prosjekter som er aktive med å søke finansiering, men som er enda mindre modne: Teeside (Storbritannia), Selby/Oxyfuel (Storbritannia), North Killingholme (Storbritannia), Peterhead (Storbritannia) og Getica (Romania). En rekke prosjekter, blant annet i Tyskland, er skrinlagt de siste årene. Mongstad åpnet som kjent sitt testanlegg i mai.

Det franske ULCOS-prosjektet i Florange er altså kommet inn under NER 300, men har likevel en rekke usikkerhetsmomenter som griper inn i fransk næringslivspolitikk. Frankrikes president François Hollande søker å revitalisere arbeidsplasser i en krevende økonomisk tid for Frankrike, og mange er overrasket over tilsagnet for et anlegg som har stått stille i over ett år.

Manglende tildeling til polske Belchatow og rumenske Getica fører til at betydelige midler under EØS-finansieringsmekanismen også må revurderes.

Neste transje på 100 millioner kvoter under NER 300 som skal auksjoneres og tildeles 2013/2014 vil kunne omfatte norske virksomheter, siden kvotedirektivet nå er inne i EØS-avtalen.