Europaparlamentet gir Danmark ros

Danmarks statsminister trakk blant annet frem løsningen for et europeisk patent og energieffektiviserings­direktivet da hun presenterte formannskapets resultater for Europaparlamentet.  Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

Hovedpunkter fra plenumssesjonen i Strasbourg 2.-5. juli

Oppsummering av det danske formannskapet
Den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt oppsummerte tradisjonen tro formannskapet gjennom en tale til Europaparlamentet. Hun viste til at danskene har sittet ved roret i en skjebnetid for Europa, og at dette naturlig nok har satt sitt preg på formannskapet og de danske prioriteringene, hvor man har arbeidet med rekke viktige forslag til ny lovgiving, herunder den såkalte two pack, hvor man oppnådde felles posisjon i Rådet.

Hun trakk likevel frem en rekke konkrete resultater, blant annet løsningen for den europeiske patentordningen og energieffektiviserings­direktivet. I tillegg har danskene bragt diskusjonen om det kommende langtidsbudsjettet (2014 – 2020) et godt steg videre. Thorning-Schmidt nevnte også utvidelsesprosessen på Balkan, hvor Serbia har fått kandidatlandstatus og hvor man har besluttet å innlede medlemskapsforhandlinger med Montenegro.

Fra parlamentets side fikk danskene i all hovedsak gode skussmål. Opphisselsen over Rådets vedtak om overvåkingsmekanisme for Schengen-samarbeidet hadde nå lagt seg, og fra de aller fleste hold høstet danskene ros og anerkjennelse for måten man hadde gjennomført formannskapet på i en krevende og vanskelig tid for Europa. Også den danske europaministeren Nicolai Wammen fikk svært mye ros for måten han har representert formannskapet i direkte kontakt og forhandlinger med parlamentet.

Debatt om møtet i Det europeiske råd
Høydepunktet under denne lange, og til dels springende debatten om utfallet av møtet i Det europeiske råd 28. og 29. juni var utvilsomt kommisjonspresident José Manuel Barrosos oppsummering, hvor han rettet et sviende angrep på de britiske konservative (ECR-gruppen), som etter hans mening gir uttrykk for en form for skadefryd over tilstanden i eurosonen, samtidig som de tar til orde for at land med svakere økonomi bør trekke seg fra samarbeidet. Barroso viste til at disse uttalelsene står i skarp kontrast til den uttalte holdningen til den britiske regjeringen og statsminister David Cameron. Til stående applaus fra salen gikk kommisjonspresidenten også til et flammende frontalangrep på de kreftene som taler om nye skiller og konfrontasjonslinjer mellom «det fattige Sør- og det rike Nord-Europa», og han viste til at EU nettopp hadde blitt skapt for å unngå denne type konflikter. Til sist rettet Barroso også en advarende pekefinger mot dem som fremstilte resultatet fra forrige ukes toppmøte som «seier» eller «tap» for sine lands interesser. Barrosos budskap var at enten så vinner man sammen, eller så taper alle som en. Selve debatten bragte i seg selv lite nytt.

Barroso og rådspresident Herman Van Rompuy tok begge for seg resultatet fra møtet, og snakket om veien videre. Det ble understreket at krisen ikke på noen måte var over, og at man måtte forholde seg til en balanse mellom ulike tiltak på kort, mellomlang og lang sikt. Reaksjonene i parlamentet var forsiktig positive, ved at man endelig hadde sett en felles vilje til å redde den europeiske banksektoren gjennom tiltak på europeisk nivå. Samtidig ble det understreket at man på langt nær var ute av krisen, og det ble reist spørsmål ved uttalelser fra henholdsvis finsk og nederlandsk regjeringshold som reiser tvil om hva man rent faktisk er blitt enig om. Fra tverrpolitisk hold ble det også reist betydelig tvil om det Barroso og Van Rompuy antydet for iverksetting av ulike tiltak, og det ble reist krav om at Kommisjonen må komme med konkrete forslag til oppfølging og gjennomføring allerede i september.

Presentasjon av det kypriotiske formannskapsprogrammet
Den kypriotiske presidenten Dimitris Christofias holdt et langt innlegg, hvor han presenterte hovedelementene i planene for det kypriotiske formannskapet. Presidenten, som for øvrig er den første representanten for det ytterste venstre som innehar denne posisjonen, la ikke uventet svært stor vekt på sosial rettferdighet og kamp mot arbeidsledighet i sitt innlegg. Han varslet også at kypriotene vil sørge for etablering av et eget matutdelingsprogram til EUs fattige under sitt formannskap. Av andre konkrete tiltak og prioriteringer nevnte han spesielt satsingen på EUs maritime poltikk, og han varslet et eget toppmøte om dette i Nicosia i løpet av høsten. Han sa også at kypriotene ikke uventet vil fokusere på EUs sørlige naboskap, og han håpet at deres gode forbindelser med så vel Israel som de øvrige statene i området kunne benyttes på en fornuftig og konstruktiv måte. Kommisjonspresident Barroso benyttet igjen sin tale til å se fremover mot EUs utfordringer de kommende seks månedene. Han lovet kypriotene all mulig hjelp og støtte i sitt første formannskap, og han oppfordret dem til å fokusere på de viktigste spørsmålene og ikke gape over for mye.

Debatt og avstemming over ACTA
På tross av innstendige oppfordringer fra så vel handelskommissær Karel De Gucht som fra EPP-hold om å avvente domstolens avgjørelse om hvorvidt ACTA-avtalen (Anti-counterfeiting Trade Agreement) er i samsvar med EUs primærlovgiving, valgte et overveldende flertall i parlamentet å forkaste avtalen allerede nå. Det er dermed på det nærmeste klart at EU ikke vil være i stand til å ratifisere denne avtalen, som er ment å skulle begrense piratkopiering og ulovlig nedlasting og fildeling på internett. Resultatet må ses som en stor seier for de ulike NGOer og grasrotbevegelser som arbeider for størst mulig frihet på internett og for sterkest mulig beskyttelse av personvernet.

Sommerferie i Europaparlamentet
Parlamentet tar nå en lengre sommerferie, og møtes først i plenum i midten av september, hvor det vil knytte seg stor interesse til Barrosos årlige «State of the union»-tale, og hvilke konkrete forslag han vil fremme som oppfølging til konklusjonene fra forrige ukes møte i Det europeiske råd.