Europaparlamentet valgte ny president
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Rapport fra ambassaderåd Inge Thygesen, EU-delegasjonen
Nyhet | Dato: 23.01.2012 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Martin Schulz, tidligere leder for sosialistgruppen, er ny president i Europaparlamentet. Situasjonen i Ungarn og prioriteringene for det danske formannskapet var blant andre sentrale saker på agendaen under Europaparlamentets første plenumssesjon i 2012. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.
Europaparlamentet avholdt årets første plenumssesjon i Strasbourg 16.-19 januar. Sesjonen markerte at man er halvveis i parlamentets mandatperiode, noe som også innebar valg av ny president og til sammen 14 visepresidenter (dette er igjen resultat av en avtale mellom de to største partigruppene om å dele presidentvervet, med en halv periode hver). Andre viktige tema under sesjonen var situasjonen i Ungarn, parlamentets posisjonering i forhold til det pågående arbeidet med en egen ”finanspakt” for inntil 26 av EUs medlemsland og en presentasjon av det danske formannskapsprogrammet.
Ny president i Europaparlamentet
Under sesjonen ble sosialistenes gruppeleder, tyske Martin Schulz, valgt til president i Europaparlamentet. Ifølge ovennevnte avtale var Schulz kandidaten til begge de to store partigruppene i parlamentet (sosialistene og sentrum-høyregruppen), og han hadde også støtte fra andre sentrale aktører. Under den hemmelige avstemmingen fikk Schulz 387 stemmer, mot henholdsvis 142 og 141 for de to motkandidatene Nirj Deva (Europeiske konservative og reformister (ECR)/Storbritannia) og Diana Wallis (De liberale (ALDE)/Storbritannia). Med dette fikk Schulz et komfortabelt flertall, selv om det nok ikke var det svært brede tillitsvotumet han gjerne hadde ønsket seg. Noe av dette kan nok tilskrives den relativt tøffe og konfronterende stilen Schulz har benyttet som leder for sosialistgruppen, noe som nok har gitt ham mange uvenner i andre politiske leire.
Utfordringen for Schulz i tiden fremover blir nettopp å opptre som en samlet og sterk leder for parlamentet i den pågående institusjonelle maktkampen med Kommisjonen og (kanskje særlig) Rådet. I sin tiltredelsestale la Schulz mye vekt på dette, og han understreket at han alltid vil fremstå som den fremste forsvareren av det europeiske fellesskapet i striden med mer nasjonale interesser og tendenser til mer mellomstatlig samarbeid. Blant de 14 nyvalgte visepresidentene finnes for øvrig ingen nordiske representanter.
Ny leder for sosialistgruppen
Hannes Swoboda (Østerrike) ble valgt til ny leder for sosialistgruppen (S&D). Swoboda har i lengre tid vært ansett som en av Schulz’ nærmeste støttespillere, og valget var ingen stor overraskelse. Han vant en relativt komfortabel seier mot en fransk og en britisk motkandidat. Han har (i motsetning til Schulz) engasjert seg i utenrikspolitikk, og regnes å tilhøre samme politiske fløy som sin forgjenger (begge tysktalende sosialdemokrater).
Dansk formannskapsprogram
Den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt presenterte det danske formannskapsprogrammet. Som tidligere europaparlamentariker (MEP) fikk Thorning-Schmidt en varm personlig velkomst i parlamentet, og også presentasjonen av programmet høstet lovord fra de fleste politiske hold. Thorning-Schimidt fokuserte ikke uventet på sin personlige europeiske overbevisning, og sin erfaring fra arbeid med europeiske spørsmål. Hun var også opptatt av å formidle at svaret på dagens krise og utfordringer må være mer europeisk samarbeid og ikke mindre. Hun lovet helhjertet dansk støtte til, og deltakelse i, arbeidet med å finne løsning på krisen i eurosamarbeidet, men understreket også meget sterkt behovet for å finne den nødvendige balansen mellom budsjettkonsolidering og tiltak og investeringer for å stimulere ny økonomisk vekst. Ikke uventet la hun også stor vekt på at Europa måtte komme ut av krisen med sin sosiale økonomiske modell i behold. Hun la også betydelig vekt på formannskapets grønne profil, med tydelig fokus på grønn vekst og en offensiv klimapolitikk.
viklingen i Ungarn
Det ble også gjennomført en debatt om utviklingen i Ungarn. Debatten brakte lite nytt, ut over å befeste allerede kjente posisjoner og skillelinjer. Ungarns statsminister Viktor Orbán uttrykte som foreventet fleksibilitet og kompromisslinje i forhold til Kommisjonens konkrete traktatbruddsprosedyrer, men viste ingen vilje til reell politisk kursendring. Kommisjonspresident José Manuel Barroso gikk på sin side relativt langt i sin politiske kritikk av ungarske myndigheter, og uttrykte blant annet et ønske om samarbeid med Europarådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland i videre overvåking av demokratiets kår i Ungarn. På den annen side fremsto parlamentet som ganske splittet i synet på hvordan man skal føre denne saken videre. Gruppeleder for sentrum-høyre (EPP) Joseph Daul og andre representanter fra høyresiden var relativt tilbakeholdne i sin kritikk av Orbán, mens representantene fra de liberale og venstresiden i hovedsak var svært kritiske og flere tok til orde for at man bør innlede undersøkelser av situasjonen i landet i henhold til prosedyren i EU-traktatens artikkel 7(1) (som - i ytterste konsekvens - kan lede til mulig suspensjon av Ungarns politiske rettigheter i EU-samarbeidet).
Miljøregelverk vedtatt
På lovgivingsområdet kan det nevnes at parlamentet vedtok to viktige sett rettsregler på miljøområdet, hvor man ved annen gangs behandling (såkalt 2. lesning) har kommet frem til en avtale med Rådet. Det ene vedtaket gjaldt behandling an elektronisk avfall (såkalt WEEE), mens det andre omhandlet såkalte biocider, det vil si midler til skadedyrsbekjempelse (rottegift til plantevernmidler). I begge tilfeller har man etter lange og vanskelig forhandlinger kommet frem til kompromiss med medlemsstatene om innhold og rekkevidde av de aktuelle lovtekstene, som antas å få direkte betydning for Norge gjennom EØS-avtalen.
Neste plenumssesjon (minisesjon) finner sted i Brussel 1. og 2. februar.