Vil fokusere på gutters skoleprestasjoner

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk oppmerksomhet da hun tok til orde for et økt fokus på gutters ferdigheter i skolen under et uformelt utdanningsministermøte på Kypros. Utdanningsråd Harald E. Nybølet rapporterer.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen deltok på det uformelle utdanningsministermøtet på Kypros 4. til 5. oktober 2012. 31 land (EUs 27 medlemsland pluss Norge, Island, Sveits og Kroatia) var representert med til sammen 23 ministre eller statssekretærer.

Det var to hovedtemaer for ministermøtet:

• Utdanningens rolle i lys av den økonomiske krisen
• Behovet for økte leseferdigheter blant Europas befolkning

 Hovedkonklusjoner fra ministermøtet:

• Utdanning kan redusere de negative konsekvensene av den økonomiske krisen, redusere langtidsvirkningene for vekst og støtte opp om en mer robust vekst i fortsettelsen. Derfor er det fornuftig å øke investeringene innen utdanning i økonomiske nedgangstider.
• Behov for å etablere en tettere dialog mellom utdanningsministre, arbeidsministre og finansministre, både på nasjonalt og europeisk nivå.
• Forbedrete leseferdigheter er ikke bare viktig for den enkelte, men har store positive ringvirkninger for samfunnet som helhet samt landenes økonomiske utvikling.
• Statsråden inviterte sine europeiske kolleger til en ministerkonferanse i Oslo 9. til 11. desember 2012 for å diskutere integrering av IKT i utdanning og hvordan IKT kan være et virkemiddel for å modernisere utdanning, bidra til sosial utjevning og minske frafallet i den videregående skolen. Invitasjonen ble godt mottatt. 

Utdanning er god investering i økonomiske nedgangstider
Den vedvarende økonomiske krisen i mange europeiske land gjennomsyrer de politiske debatter på de fleste politikkområder, inkludert utdanning. Utdanningskommissær Androulla Vassiliou understreket at utdanning er en av hovedpilarene i Europa 2020-strategien og blir sett på som et virkemiddel for økt sysselsetting og økonomisk vekst.

I en periode med økonomiske nedgangstider ble det sett på som ekstra viktig at det blir etablert en bedre dialog mellom ministre ansvarlige for utdanning, arbeid og finans.

Den kypriotiske nobelprisvinneren i økonomi, professor Christopher Pissarides, holdt et meget interessant innlegg på møtet, og bemerket at satsing på utdanning kan redusere de negative konsekvensene av den økonomiske krisen, redusere langtidsvirkningene for vekst, og støtte opp om en mer robust vekst i fortsettelsen. Derfor er det fornuftig å øke investeringene innen utdanning i økonomiske nedgangstider.

Pissarides var også opptatt av at økonomiske kutt innen utdanning vil kunne skape permanente arr på en hel generasjon, siden en hel aldersgruppe vil kunne bli negativt berørt. Han argumenterte også for at den mest fornuftige perioden å øke antallet elever og studenter i utdanning er nettopp i økonomiske nedgangstider. Det er billigere for samfunnet å ha folk i utdanning enn å ha dem gående arbeidsledige.

Fra norsk side understreket kunnskapsministeren at utdanning er nøkkelen til bærekraftig økonomisk vekst og økt sosial utjevning. Selv om Norge er i en økonomisk særstilling i Europa, mye på grunn av olje og gass, la statsråden spesielt vekt på at beregninger viser at humankapitalen utgjør omtrent 80 prosent, og dermed den klart største delen, av nasjonalformuen. Norge skiller seg i så måte ikke nevneverdig fra andre industriland.

Hun pekte også på at Norge har mange av de samme utfordringer som andre land i Europa, som frafall og behov for bedrete leseferdigheter. Hun refererte til Ny GIV-prosjektet fra 2010, som er regjeringens innsats for å bedre gjennomføring av videregående opplæring. Målet er å gjøre undervisningen både mer relevant og mer praktisk rettet. På denne måten støtter man også opp om aktivt medborgerskap og demokratiutvikling.

Bedrete leseferdigheter: nøkkel til utdanning og arbeid
Bedrete leseferdigheter blant Europas befolkning vil ikke bare ha en positiv innvirkning på enkeltmennesker, men også bety mye for samfunnet og for landets økonomi. Dette blir argumentert av EUs egen høynivå-gruppe som la frem en rapport i begynnelsen av september, og som ministre diskuterte på Kypros i forrige uke.

EUs mål om å redusere andelen av 15-åringer med svakest leseferdigheter til 15 prosent innen 2020 har til nå bare blitt oppnådd av tre EU-land. Kommissær Vassiliou oppfordret landene til å sette i gang langsiktige og forutsigbare tiltak for å nå dette målet. Professor Tsiakalos fra høynivå-gruppen viste til store individuelle forskjeller i landene, hvor svake leseferdigheter går fra 8 prosent i ett medlemsland til over 40 prosent i et annet. Professor Tsiakalos hevdet at det er dessverre de landene med størst behov for å satse på utdanning og økte ferdigheter som i dag kutter i sine utdanningsbudsjetter. 

Gutters skoleprestasjoner en utfordring – mulig samarbeid med Finland?
Statsråd Halvorsen viste til mange felles utfordringer og også en rekke sammenfallende løsninger for å bedre leseferdighetene i Europa. Hun trakk så frem forskjellen mellom gutter og jenter når det gjelder leseferdigheter. I Norge ligger guttene omtrent halvannet år etter jentene i leseferdigheter og statsråden ville gjerne samarbeide med andre land som også er i samme situasjon. Gutter har også et større frafall i videregående skole enn jenter. Kanskje en måte å håndtere både svake leseferdigheter og frafall ville være å bruke IKT mer målrettet for gutter i undervisningen.

Etter statsrådens innlegg tok den finske statssekretæren, som var interessert i dette temaet, kontakt med kunnskapsministeren for å se om man kunne få til et samarbeid på gutters skoleprestasjoner, spesielt på lesing. Dette vil bli fulgt opp på det neste møte av nordiske utdanningsministre i løpet av høsten.

Ministerkonferanse i Oslo i desember 2012
Statsråden inviterte sine europeiske kolleger til en ministerkonferanse i Oslo 9. til 11. desember 2012 for å diskutere integrering av IKT i utdanning og hvordan IKT kan være et virkemiddel for å modernisere utdanning, bidra til sosial utjevning og minske frafallet i den videregående skolen. Hun understreket at hun også ønsket å diskutere gutter og jenters skoleprestasjoner nærmere på konferansen i desember og se på i hvilken grad IKT kan bli brukt som et nyttig hjelpemiddel i kampen mot svake leseferdigheter og frafall.

Kommentarer
Den vedvarende økonomiske krisen i mange europeiske land gjennomsyrer de politiske debatter på de fleste politikkområder, inkludert utdanning. Det kom også klart frem i diskusjonene på Kypros. EU har ingen felles utdanningspolitikk, så samarbeidet er tuftet på frivillighet og et ønske om å dele erfaringer og finne gode løsninger på felles utfordringer. Noen land sliter med en ungdomsarbeidsledighet på rundt 8,5 prosent, og andre på rundt 50 prosent.

Forskjellene er også store når det gjelder svake leseferdigheter: her varierer tallene fra omtrent 8 prosent i noen land til rundt 40 prosent i andre. En felles fasit for alle landene er derfor verken mulig eller ønskelig. Det virket likevel som det var generell enighet om at det er gode grunner for å investere mer i utdanning i økonomiske nedgangstider, og at det er behov for å heve leseferdighetene blant mange for å sikre videre utdanning, arbeid og aktivt medborgerskap.

Statsråd Halvorsens fokus på gutters prestasjoner fikk en hel del oppmerksomhet, og dette ble også kommentert av utdanningskommissær Vassiliou i hennes avslutningsinnlegg. Det er mulig at det blir satt i gang et tettere europeisk samarbeid rundt denne problemstillingen. Fra norsk side vil vi følge opp invitasjonen fra Finland i nordisk sammenheng, og vi vil også se hvordan noen av disse utfordringene kan tas videre inn i ministerkonferansen i Oslo i desember.