Hvordan få flere kvinner i europeiske styrerom

Likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien ved EU-delegasjonen rapporterer fra ekspertseminaret i Oslo som ble arrangert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i samarbeid med det danske EU-formannskapet og Storbritannia.

Danmarks likestillingsminister Manu Sareen fremhevet tidligere i år ekspertseminaret som et viktig bidrag og innspill til EUs kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for den videre politikkutvikling når det gjelder å øke antallet kvinner i bedriftsstyrene.

Økt bevissthet
Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i BLD åpnet seminaret med å ønske velkommen kommissær Vivian Redings engasjement og arbeid for å øke kjønnsbalansen i beslutningsposisjoner, og spesielt at Europakommisjonen vurderer målrettede tiltak for å øke antall kvinnelige talenter i Europas styrerom. Dette har bidratt til å øke bevisstheten om disse spørsmålene og er et godt utgangspunkt, uavhengig av om man støtter reguleringer i form av kvotering eller frivillige tiltak, sa Ghanizadeh.

Med EUs likestillingsstrategi for kvinner og menn 2010 – 2015 satte Kommisjonen det politiske ønske og det økonomiske behovet for å øke antallet kvinner i Europas bedriftsstyrer og bedriftsledelse på EUs dagsorden. Flere land jobber dessuten målrettet med dette på nasjonalt nivå, og flere land har allerede innført forpliktene ordninger eller truffet vedtak om slike.

Diskusjonene i EUs ministerråd (EPSCO) 28. mars 2012 gjenspeilet nasjonale preferanser blant de land som favoriserer lovpålagte (regulerte) kontra frivillige (selvregulerte) tiltak. Selv om det er en tendens til at land som allerede har innført kvotering på nasjonalt nivå også støtter EU-kommissæren i eventuelt å innføre lovpålagte tiltak på europeisk nivå, er det ingen automatikk i denne koplingen. Det finnes land som går inn for nasjonale lovpålagte tiltak men som ikke ønsker direktiver og reguleringer på EU-nivå.

Diskuterte ulike modeller
På ekspertmøtet i Oslo drøftet nasjonale representanter og eksperter den norske modellen (regulering) og den brittiske modellen (selvregulering) som utgjør ytterpunktene på aksen i den europeiske debatt - og den danske modellen som beveger seg langs sentrum av aksen. Alle deltakerne hadde på forhånd presentert skriftelige redegjørelser og analyser med status i eget land, samt kommentert den norske, danske og britiske modell samt disses relevans for eget land.

Ekspedisjonssjef Arni Hole i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet redegjorde for hovedlinjene i norsk likestillingspolitikk, mens forsker Mari Teigen fra Institutt for Samfunnsforskning presenterte erfaringer fra ordningen med kjønnskvotering til bedriftsstyrene. Avdelingsdirektør i NHO, Lars Jacob Hiim ga næringslivets syn på kvotering som virkemiddel og presenterte NHOs rekrutteringsprogram ”FEMALE FUTURE” for flere kvinner til bedriftsstyrene.

Fra norsk side fikk man dermed frem at ”den norske modellen” bygger på både lovpålagte og frivillige tiltak og at disse i mange sammenhenger utfyller hverandre.

Høring om målrettede tiltak i EU
I mars 2012 konstaterte Europakommissæren at veldig lite var oppnådd gjennom frivillige tiltak og at bare et 20-talls bedrifter hadde signert Kommisjonens opprop for flere kvinner i bedriftsstyrer og bedriftsledelse, ”EU Pledge for Women on Boards”.

På denne bakgrunnen offentliggjorde kommissær Reding en åpen høring om mulige og mer målrettede tiltak som vil kunne iverksettes på europeisk fellesskapsnivå for å nå målet om økt kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrene. Høringsfristen er 28. mai. Det er ventet at Kommisjonen vil presentere et forslag høsten 2012, og spenningen knytter seg til om dette blir en anbefaling eller et lovpålegg i form av et direktiv.

Europakommisjonens generaldirektorat for justis vil om kort tid offentliggjøre konklusjoner og rapport fra ekspertseminaret i Oslo på sine hjemmesider.

Se også:

• Norsk diskusjonspapir
• Dansk diskusjonspapir
• Britisk diskusjonspapir