Modernisering av regler for offentlig støtte

En bred og strategisk reformpakke for offentlig støtte skal hjelpe offentlige myndigheter til å utnytte sine ressurser på en bedre måte og bidra til at den offentlige støtten til næringslivet skaper vekst med så lite konkurransehindringer som mulig. Europakommisjonen presenterte 8. mai sin strategi for modernisering av regelverket for offentlig støtte i EU. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ga sin støtte til moderniseringen av regelverket i et innspill i mars.    

Effektivitet skal bidra til vekst
Kommissær for konkurranse, Joaquin Almunia vil gi topprioritert til reformarbeidet under siste del av sin periode i 2014. Han ser forenkling av regelverket som ledd i arbeidet med mer effektiv bruk av offentlige budsjetter og trekker linjer til Kommisjonens arbeid med nærmere gjennomgang av EU-landenes budsjetter. Han legger vekt på at effektiv bruk av statsstøtte kan fremme vekst og sysselsetting i Europa. Siden EU vil vedta et nytt langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 og mange av dagens retningslinjer for statsstøtte utløper i 2013, kommer dette utspillet i rett tid. Dette vil også sette klare frister for arbeidet.

Kommisjonen er i ferd med å drøfte en oppfølging av Handlingsplanen for det indre marked, ”Single Market Act”, hvor blant annet anskaffelser er et høyt prioritert tema. Statsstøtte vil være en klar kandidat for Single Market Act II som er ventet fremlagt av Europakkommisjonen til høsten.

En av målsettingene med moderniseringsreformen er å stimulere til bærekraftig, smart og inkluderende vekst i et konkurransedyktig indre marked for å støtte målsettingene i EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020. Kommisjonen peker på hvordan offentlige anskaffelser allerede er med på å støtte målsettingene i Europa 2020 slik som for bredbånd, energinettverk og energieffektivitet. Det legges vekt på at støtten ikke skal virke markedsforstyrrende og at den skal føre til tiltak en ellers ikke ville hatt. Horisontale prinsipper for hvordan de ulike støttetiltak skal vurderes, vil gjøre det enklere å forstå koblingen til målene i Europa 2020.

Endre regelverk og håndheve bedre
Videre er det mål å prioritere håndhevelsen av regelverket bedre slik at Kommisjonen kan prioritere å forhåndsvurdere saker med størst betydning for det indre marked, og at medlemslandenes får et større ansvar i oppfølgingen av tiltak. Omlag 80 prosent av støtten blir i dag gitt under godkjente støtteordninger eller gruppeunntak, og faller derfor utenfor notifisering. Kommisjonen ønsker en utvidelse av dette grunnlaget.

Dagens regelverk er blitt utviklet over tid og er svært komplekst. I dag er det registrert 39 ulike regelverk i form av retningslinjer og meldinger på feltet. Antall klagesaker er også stort og med saksbehandlingstid opp til tre år.

Kommisjonen foreslår å vurdere regelverket om Hjemmelsforordningen ved å åpne for at Kommisjonen kan vedta at visse former for støtte er i samsvar med regelverket om det indre marked, og dermed unntas fra notifisering på forhånd. I tillegg foreslås å øke dagens terskelverdi i såkalt bagatellmessig støtte. Den er i dag på 200 000 euro, og en mulighet er å øke denne til 500 000 euro, mener Kommisjonen. Det generelle gruppeunntaket er også foreslått vurdert ved å utvide den til å dekke flere typer støtte.

Reformen søker i tillegg å strømlinjeforme regelverk og prosedyrer for å sikre raske vedtak, klargjøre begrep slik som statsstøtte og markedssvikt samt en mer systematisk vurdering av mulige negative effekter ved offentlig støtte slik som markedsmakt og kappløp om subsidier. Den vil også gi eksempler på hva slags støtte som fremmer økonomisk vekst med mål om å sikre samme prinsipper for de retningslinjer som skal revideres innen utgangen av 2013. Dette gjelder blant annet på sentrale felt for offentlig støtte slik som regioner, næringsliv, forskning, utvikling og innovasjon, miljø, risikokapital og bredbånd.

Kommisjonen ønsker også å moderniserer prosessene rundt statsstøtte ved å redusere antall klagesaker for å kunne konsentrere resursene om sentral saker og få større mulighet til å kunne iversette undersøkelser.

Mer nasjonalt ansvar
Moderniseringsreformen ønsker også et større nasjonalt ansvar. Dersom grunnlaget til ikke å melde tiltak til Kommisjonen utvides, medfører dette et skjerpet krav til landene om å sjekke korrekt gjennomføring av regelverket før det trer i kraft for blant annet forhåndsvurdering av bagatellmessige støtte og nye gruppeunntak. Kommisjonen vil fortsatt sjekke tiltakene etterpå. Dette vil kreve bedre samarbeid mellom myndighetene samt mer effektive nasjonale modeller for å sjekke nye tiltak.

Spørsmålet om større ansvar for medlemslandene kan være ansvar for forhåndssjekk av nye tiltak og bistand til behandling av klager. Kommisjonen ønsker medlemslandenes hjelp til siling av klagesaker ved å opprette en form for filter. Årsaken er at Kommisjonen ifølge dagens prosedyrer må behandle alle klager som kommer inn noe som fører til at en ikke får redusert saker til behandling, og en saksbehandlingstid på opptil tre år. Hvorvidt medlemslandene kan ta et større ansvar for saksbehandlingen kan det stilles spørsmålstegn ved. Nye prosedyrer for innhenting av info fra næringslivet er også under vurdering i Kommisjonen.

Tettere samarbeid med nasjonale myndigheter
Kommisjonen ønsker videre å utvikle et bedre samarbeid mellom myndighetene. Ett sensitivt aspekt er selve kontrollen med tiltakene og kravet om habilitet. En desentralisering må ikke føre til større vilkårlighet og vil kreve strenge rutiner for håndhevelse på nasjonalt nivå. Det er rimelig å anta at DG Konkurranse vil bygge på erfaringene fra arbeidet med European Competition Network. I praksis vil dette da bety at DG Konkurranse vil utdype dagens modell for samarbeid mellom nasjonale myndigheter innenfor statsstøtte.

Spørsmålet om et bedre samarbeid mellom myndighetene kom også opp på ’European Competition Forum’ i regi av Generaldirektoratet for konkurransesaker i februar 2012. Generaldirektoratet henviste til at Det europeiske konkurransenettverket, som er samarbeidet mellom de europeiske konkurransetilsyn, nylig hadde blitt utvidet til å dekke fusjoner og spurte om de også kunne spille en rolle innen statsstøtte. Nettverket er imidlertid konkurransetilsynenes samarbeidsorgan, og det er få land hvor tilsynene også er ansvarlig for statsstøtte saker. I utgangpunktet kan dette synes noe vanskelig

Det er mulig Kommisjonen vil bygge videre på møter i en høynivågruppe der også Norge deltar. Første møte fant sted 6. mars, og over tid vil det være mulig at en vil kunne sette ned tematiske arbeidsgrupper for å utveksle erfaring om beste administrative praksis på støtteområdet og hvordan nye prosedyrer skal forstås samt hvilke tekniske nettverk som det er behov for elektronisk kommunikasjon. For å kunne lykkes, vil det være avgjørende at landene fullt ut slutter seg til en ny arbeidsdeling med Kommisjonen med større nasjonalt ansvar.

Det vil være en klar fordel for Norge, dersom Kommisjonen benytter høynivågruppen for å gi innspill til Kommisjonens prosess. Et aspekt vil være å sikre innspill i Rådets arbeidsstruktur med regelverket for prosedyrer og delegering, og det som skjer i Kommisjonens regi med retningslinjene. Sett med norske øyne er vi her i en bedre posisjon enn på andre felt som for offentlige anskaffelser, siden mye av oppdateringen vil skje i en struktur vi deltar i nemlig Kommisjonens multilaterale møter for statsstøtte og i høynivågruppen.

Oppdaterte retningslinjer kommer
Kommisjonen vil videre foreslå en oppdatering av det regelverket som forklarer hvordan de nye reglene skal praktiseres og hjemmelsforordningen for delegering av myndighet innen utgangen av året. Dette blir behandlet av Rådet og Europaparlamentet i 2013.

Videre vil Kommisjonen foreslå en oppdatering av en rekke sentrale retningslinjer for statsstøtte, definisjon av begreper, felles prinsipper, supergruppeunntaket og bagatellmessig støtte. Nytt regelverk skal være på plass i løpet av 2013. Disse oppdateringene vil skje i Kommisjonens arbeidsstruktur.

Gjennom EØS-avtalen kan Norge delta i komitéer og ekspertgrupper i Kommisjonen. Det er derfor positivt at deler av prosessen vil skje i Europakommisjonens struktur slik at Norge kan gi innspill underveis.