Økonomiske anbefalinger til medlemslandene

Europakommisjonen la 30. mai fram en rapport med tilrådinger til de enkelte medlemsland for å bidra til stabilitet, vekst og sysselsetting. Anbefalingene er en del av Det europeiske semesteret for å overvåke medlemslandenes økonomi og politikk.  Det er i år andre gang EU gjennomfører den nye årlige syklusen.

Europakommisjonen viser til at mange av medlemslandene for tiden gjennomfører viktige strukturreformer (f.eks. arbeidsmarkedet) og gjør tiltak for å bedre balansen i de offentlige budsjettene. Kommisjonspresident José Manuel Barroso uttaler at retningen er klar, men at det kreves mye mer innsats for å få til vekst og sysselsetting. Dessuten peker Kommisjonen på at en bør velge tiltak for bedring av de offentlige budsjettbalansene som samtidig er vekstfremmende.

Les hele rapporten utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby og arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen ved EU-delegasjonen og Erik Storm ved OECD-delegasjonen her.

Mange land med store underskudd
Bakteppet for Kommisjonens anbefalinger er at mange av medlemslandene har store underskudd i de offentlige budsjetter, samtidig som den økonomiske situasjonen er forverret og arbeidsledigheten øker i flere av landene. Europakommisjonen og OECD har nylig nedjustert sine prognoser for veksten i EU. Det gjør at Kommisjonen retter oppmerksomheten mot vekst og sysselsetting i tillegg til å bedre de offentlige budsjettbalansene.

Store forskjeller mellom landene
Kommisjonens landspesifikke anbefalinger reflekterer den store forskjellen mellom medlemslandene med hensyn til vekst, sysselsetting og balansen i de offentlige budsjettene. På den ene ytterkanten er situasjonen så vanskelig i land som Hellas, Portugal og Irland at de er underlagt egne prosesser styrt av Europakommisjonen, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) (Troikaen). For disse landene viser de landspesifikke anbefalingene til disse særskilte prosessene.

På den andre ytterkanten finner vi land som Tyskland og Sverige som har gjennomført mange av de strukturreformene som flere av de andre medlemslandene nå strever med. Samtidig kommer disse landene relativt gunstig ut med hensyn til vekst, sysselsetting og balanse i de offentlige budsjettene. Kommisjonens hovedanbefalinger til Tyskland og Sverige går ut på at en bør fortsette med den nåværende politikken.

Anbefaler økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet
For de land der Kommisjonen mener at det er behov for styrket innsats, knytter anbefalingene seg til områder som ofte er politisk vanskelig. Eksempler er at Kommisjonen for Frankrike, Spania og Italia anbefaler ytterligere innsats for å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedene og for å øke pensjonsalderen. I alle disse landene har arbeidet med denne type reformer medført sterke politiske reaksjoner.

EU-lederne skal slutte seg til anbefalingene i juni
Det europeiske semester starter om høsten med en vekstrapport (Annual Growth Survey) fra Europakommisjonen som gjennomgår de økonomiske utsiktene og utfordringer for medlemslandene. På bakgrunn av vekstrapporten utarbeider landene nasjonale reformprogrammer, og disse programmene gjennomgås av Kommisjonen og danner grunnlaget for Kommisjonens landspesifikke anbefalingene som ble lagt frem 30. mai. I tillegg til rapporter med anbefalinger presenterte også Kommisjonen økonomiske analyser av hvert land. I anbefalingene følger Kommisjonen opp status for strukturreformer, sysselsettingspolitikken og de nasjonale budsjettene. Kommisjonens anbefalinger vil bli drøftet i møtene for finansministrene og arbeidsministrene i midten av juni som en del av forberedelsene til møtet i Det europeiske råd i slutten av måneden. Det europeiske semesteret avsluttes med at stats- og regjeringssjefene slutter seg til de landspesifikke anbefalingene i det europeiske råd (DER) i slutten av juni. Dersom det blir enighet mellom statslederne/regjeringssjefene på møtet i juni, vil de landspesifikke tilrådingene og påleggene som foreslås bli bindende for enkeltlandene.

Finans- og arbeidsministrene må behandle både de landspesifikke anbefalingene fra Kommisjonen og forslag som euroobligasjoner, prosjektobligasjoner og bruk av EUs strukturfond som ble diskutert i den uformelle middagen 23. mai. (lenke).

Selv om de landspesifikke anbefalingene som Kommisjonen nå foreslår og tiltakene som ble diskutert 23. mai skulle bli fulgt opp, er det vanskelig å se at dette er tilstrekkelig til å få opp veksten og redusere arbeidsledigheten på kort sikt.

Les hele rapporten utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby og arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen ved EU-delegasjonen og Erik Storm ved OECD-delegasjonen her.

Europakommisjonens landspesifikke anbefalinger finnes her. Pressemeldingen fra Kommisjonen kan leses her.

Oppfølging av EUs vekststrategi Europa 2020
EU-delegasjonens næringsråd Per Mannes har laget en rapport som særlig vektlegger elementene i Kommisjonens anbefalinger som inngår i vekststrategien Europa 2020.

Kommisjonens hovedkonklusjon er ikke overraskende at EU henger etter i arbeidet med å oppfylle strategiens målsettinger om sysselsetting, forskning og innovasjon, utdanning og inkludering.

Mens det indre marked for varer fungerer rimelig bra, viser Kommisjonen til at det er et betydelig vekstpotensial gjennom bedre implementering av tjenestedirektivet. Kommisjonen vil i juni fremme konkrete forslag som kan bedre gjennomføringen. Et endelig vedtak om felles EU-patent anses også som viktig bidrag til å fremme vekst. Kommisjonen viser til arbeidet med forslag til en ny handlingsplan for det indre marked (Single Market Act II) og fremhever særlig behovet for å fullføre det indre marked for digitale og nettverksbaserte industrier. Når det gjelder sektorer med stort sysselsettingspotensial, vises til IKT, helsesektoren og utvikling av grønn økonomi. Kommisjonen er også opptatt av at mange jobber er ledige i Europa på grunn av dårlig samsvar med utdanning.

Kommisjonen ber om støtte til prioritert gjennomføring av konkrete forslag til vekststimulerende tiltak og vil benytte alle tilgjengelige verktøy innenfor den nye styringsrammen for å overvåke og evaluere fremskritt i kommende år. De nasjonale reformprogrammene vil utgjøre et viktig element i Europa 2020-prosessen, særlig dersom Det europeiske råd stiller seg bak Kommisjonens anbefalinger.

Hele rapporten fra næringsråd Per Mannes kan leses her.