Preget av eurokrisen

Europaparlamentet avholdt 21.-24. mai sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg. Under følger en kort oppsummering av sentrale inntrykk fra sesjonen. 

• Det politiske bildet er fremdeles fullstendig preget av eurokrisen og av situasjonen i Hellas. Samtidig er det svært få nye elementer i diskusjonen, og hele situasjonen bærer preg av en ikke ubetydelig tretthet. De ulike partilederne holdt for eksempel gjennomgående svært korte og uinspirerte pressekonferanser, uten spørsmål fra pressekorpset.
   
• Samtidig sliter man i Europaparlamentet med å få oppmerksomhet og engasjement rundt saker av betydning utenfor rammene av eurokrisen. Under ukens sesjon var ”hovedsakene” en debatt rundt rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter og en rapport som tilkjennegir parlamentets grunnleggende støtte til Kommisjonens forslag om en skatt på finanstransaksjoner (et forslag som foreløpig har ”møtt veggen” i Rådet). Med unntak for de direkte involverte aktørene, er det ingen overdrivelse å si at ingen av disse sakene skapte de helt store overskriftene eller bidro til å høyne debattemperaturen.
   
• På utenriksfeltet er det klart størst interesse knyttet til situasjonen i Ukraina spesielt, og behandlingen av tidligere statsminister Julia Timosjenko spesielt. Timosjenkos datter Eugenia var til stede under sesjonen i Strasbourg, og fikk rikelig med anledning til å fremlegge sin sak og kritikken av den brutale opptreden til dagens politiske makthavere mot ulike deler av opposisjonen. Under en debatt i plenum fremkom det at Kommisjonens kollegiemedlemmer akter å holde seg borte fra sommerens europamesterskap i fotball. Videre ble det understreket at kritikken ikke bare omhandler Timosjenko, men at det er den samlede behandlingen av opposisjonspolitikere, og den tydelige politiseringen av rettsprosessene mot dem som bekymrer EU. Det ble også understreket at man vil fortsette å holde et kritisk søkelys på utviklingen i landet, særlig frem mot parlamentsvalget senere i år. 
   
• Parlamentet vedtok også, som nevnt, en rapport om Kommisjonens forslag til skatt på finanstransaksjoner. Her fremkommer det at parlamentet i hovedsak støtter Kommisjonens forslag, men at man ønsker å gå noe lengre på enkelte områder, eksempelvis når det gjelder virkeområde og transaksjoner som foretas utenfor selve euroområdet. Rapporten ble vedtatt med relativt bredt flertall (487 mot 152), men det kan være verdt å merke seg at mesteparten av den liberale gruppen (ALDE) stemte i mot.
   
• Debatt om eurokrisen og situasjonen i Hellas. Enkelte hovedpunkter:
  • Signaler i retning av å øke lånerammene til den europeiske investeringsbanken (EIB).
  • Skatt på finanstransaksjoner (FTT) kan gi midler til investeringer, enten på europeisk nivå eller gjennom nasjonale budsjetter. Her er det imidlertid fremdeles mange skjær i sjøen, spesielt innenfor Rådet (parlamentet og kommisjonen er i hovedsak på linje).
  • Reformer til bedre og mer helhetlig gjennomføring av det indre marked, den såkalte Single Market Act får stor oppmerksomhet som middel til å bedre EUs konkurranseevne og stimulere til vekst.
  • Kommisjonen (økonomikommissær Olli Rehn) uttrykker betinget støtte til ideen om felles utstedelse av gjeld innenfor eurosonen (det vil si såkalte euroobligasjoner), men understreket samtidig at dette vil være et langsiktig tiltak som først krever en reell økonomisk og politisk union med felles finanspolitikk. 
  • I parlamentet utrykker sentrumhøyregruppen EPP samlet sett klar skepsis til ideen om at ny vekst skal kunne initieres og finansieres gjennom lånte midler, og fokuserer i stedet på gjennomføring av strukturelle (vekstskapende) reformer og budsjettkonsolidering.
  • De øvrige toneangivende partiene (fra de liberale, via de grønne til sosialistgruppen) synes å være enige om behovet for klare vekstinitiativ i form av nye investeringer, og at disse på en eller annen måte i hovedsak må finansieres på europeisk nivå.
  • Signalene til Hellas gikk ut på at man fortsatt kan regne med europeisk solidaritet, men at dette forutsetter villighet til å holde seg til inngåtte avtaler og gjennomføring av nødvendige reformer. Et flertall i Europaparlamentet synes imidlertid å være villig til å se på mulighetene for reforhandling av enkeltelementer i reformpakken og til å gi Hellas noe mer tid til å oppnå fastsatte målsettinger.
• Utenfor rammene av selve plenumssesjonen arrangerte parlamentets utenrikskomité (AFET) et felles møte med naboskaps- og utvidelseskommissær Stefan Füle og generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet. Tema var arbeidet med EUs naboskapspolitikk, og både Füle og Jagland understreket det tette samarbeidet som nå foregår mellom de to institusjonene på områder som demokratibygging og rettsstatspleie. Dette gjelder både i forhold til land som er medlem av Europarådet og samtidig en del av EUs naboskapspolitikk (hovedsaklig på Balkan, i Øst-Europa og i Kaukasus) men også i forhold til ulike land i Nord-Afrika, som faller inn under naboskapsbegrepet for begge organisasjoner.
  
  Füle var særlig opptatt av hvordan EU kan gjøre bruk av Europarådets komplementære kompetanse og legitimitet på disse feltene, mens Jagland viste til en rekke konkrete eksempler på hvordan press og ønske om å oppnå konsesjoner fra EUs side kan bidra til å oppnå resultater og ønskede reformer i samarbeid med Europarådet. Jagland tok også opp spørsmålet om EUs medlemskap i Europarådet og tiltreden til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), noe han mente var veldig viktig for å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling og kompetanseavgrensing mellom organisasjonene. Blant parlamentarikerne var reaksjonene gjennomgående positive på det forsterkede samarbeidet mellom institusjonene.