Rapport fra møtet mellom EUs økonomi- og finansministre

Bankunion, finansskatt, kapitaldekningsregler og det europeiske semester, var temaer under rådsmøtet for økonomi- og finansministrene (ECOFIN) 9. oktober. Finansråd Lars-Erik Østby rapporterer.

De viktigste sakene som ble drøftet på møtet mellom finansministrene i ECOFIN-rådet 9. oktober var følgende:

• Bankunion: Debriefing fra formannskapet etter det uformelle ECOFIN-møtet i september, som først og fremst dreide seg om opprettelse av en single supervisory mechanism (SSM).

• Financial Transaction Tax (FTT): Drøfting av viljen og muligheten for enhanced cooperation med bakgrunn i at enkelte land ønsker å etablere FTT selv om dette per nå er uaktuelt i mange av EU-landene.
 
• Kapitaldekningsregler: Statusgjennomgang fra formannskapet om CRR/CRD IV-prosessen, hvor det er lite framgang i forhandlingene mellom EP og Rådet på flere viktige områder.

• Det europeiske semester: Erfaringsutveksling om prosessen så langt - særlig for å drøfte mulige endringer/tilpasninger/effektiviseringer etter at runden for 2012 nå er gjennomført.

Flere av temaene må kunne sies å ha en viss tilknytning til den mer overordnete problemstillingen om «two speed Europe».

Kritikk av forslaget om bankunion
Dette var en ny anledning for flere av landene som er skeptiske til Kommisjonens forslag om å etablere Den europeiske sentralbanken (ESB) som overordnet overvåkingsorgan i eurosonen og den ønskete framdrift i dette, til å fremme sine synspunkter om saken. Det vises i denne forbindelse til rapport av 19.9.2012 etter det uformelle ECOFIN-møtet i september. Rapporten leser du her.

Sverige er blant de fremste kritikerlandene, og den svenske finansministeren gjentok på møtet at det er mange gjenstående problemer å løse i forbindelse med Kommisjonens forslag, ikke minst for å sikre interessene til landene utenfor eurosonen.  Dette gjelder for eksempel avstemningsreglene i EBA (den europeiske bankmyndigheten) og hvordan EBA skal kunne ivareta det indre markedet for hele EU. Også andre land, blant annet Nederland og Danmark, er opptatt av at en ikke forhaster seg her, men tar den tiden en trenger for å ivareta interessene og sikre innflytelse for alle EU-landene.  Storbritannia støtter tanken om en bankunion for eurosonen og at ESB kan ha en rolle som overvåker/tilsynsorgan, dersom en kan sikre at dette ikke går ut over det indre markedet og ikke legger opp til at ESB gis noen særstilling i forholdet til EBA sammenlignet med nasjonale overvåkingsorganer.

Kommisjonen, målført av kommissær Barnier, innser at forslaget som er fremmet må endres på flere punkter.  Kommisjonen mener likevel fremdeles at det bør kunne være mulig å få på plass en politisk enighet om dette innen årsskiftet, til tross for den kritikken som er framført.

Går videre med finansavgift
Det ble avklart i forbindelse med ECOFIN-møtet at det nå er et tilstrekkelig antall land som ønsker å gå videre med planene om en finansiell transaksjonsavgift (Financial Transaction Tax FTT), gjennom en såkalt enhanced cooperation-prosedyre, hjemlet i EU-traktaten. Denne prosedyren kan benyttes når det er åpenbart at ordninger og regelverk ikke kan eller vil bli innført i alle landene i EU og innholdet i ordningen vil være i tråd med prinsippene i det indre marked. Finansråd Astrid Erlingsen har skrevet en egen rapport om arbeidet med finansavgiften. Rapporten leser du her.

Kapitaldekningsregler
Formannskapet i Rådet redegjorde for forhandlingene med Europaparlamentet om dette, basert på Kommisjonens forslag til regulering og direktiv (CRR/CRD IV-forslagene) og tidligere enighet om dette i Rådet. Til tross for at det til nå er gjennomført åtte slike forhandlingsmøter, er det fremdeles uenighet om mange uløste problemstillinger. Det gjelder også de tyngste delene av forslagene fra Kommisjonen, både vedrørende størrelsen på kapitalkravene og kvalitetskravene til kapitalen, bruken av risikobuffere og likviditetskravene som institusjonene skal stilles overfor, samt fullmaktene til EBA på dette området. Det samme gjelder muligheten for å stille enda strengere krav til sektoren nasjonalt, også med høyere kapitalkrav.

Flere land er bekymret for at innarbeidingen av dette i EUs lovgivning skal innebære at en ender opp med å lempe på de kravene som kredittinstitusjonene i EU vil bli stilt overfor sammenlignet med den innskjerping på dette området som G20-landene tidligere har vært enige om (Basel III-kravene som ble etablert i 2010). Mange peker også på at det er viktig at dette regelverket kommer på plass før Den europeiske sentralbanken eventuelt kan etableres som overordnet tilsynsorgan i eurosonen. Det kypriotiske formannskapet har prioritert framdrift vedrørende dette regelverket høyt, og har fremdeles som ambisjon å kunne sluttføre forhandlingene i løpet av sin formannskapsperiode.

Det europeiske semester
Dette er EUs betegnelse på den prosedyren for innsyn, anbefalinger, krav og tilbakemeldinger som EU sentralt og de enkelte landene skal gjennom i et årlig samspill for å sikre samsvar og god gjennomføring både vedrørende den økonomiske politikken, budsjettforberedelsene, reformprogrammer og korrigerende tiltak.

Prosessen slik den har blitt praktisert til nå starter med at Kommisjonen legger fram sin Annual growth survey før årsskiftet med blant annet overordnete anbefalinger overfor landene, og den avsluttes i juni med at Rådet vedtar/godkjenner landspesifikke tilrådinger som forplikter landene i den videre gjennomføringen. Underveis skal landene legge fram sine nasjonale reformprogrammer, tiltak for å sikre finansiell stabilitet og opplegget for sin økonomiske politikk overfor EU sentralt. Prosedyren for 2012 som ble avsluttet i juni, er bare den andre runden med slike gjennomganger siden innføringen, så det var betimelig med en utveksling av erfaringene i ECOFIN-rådet. Tidligere har en også innimellom kunnet observere tydelige tegn på at dialogen mellom Kommisjonen og enkeltland ikke alltid har vært god i gjennomføringen av disse rundene. Tydeligst har det vært når enkelte land har klaget på at de ikke har blitt hørt tilstrekkelig eller ikke har fått gjennomslag for synspunkter før Kommisjonen har lagt fram landspesifikke diagnoser, krav og pålegg. 
 
Det har vært nødvendig å starte prosessen med å drøfte mulige forbedringer nå, slik at eventuelle endringer kan implementeres før prosessen for 2013 starter i desember. ECOFIN-møtet bekreftet at det vesentligste forbedringspotensialet ligger i mulige endringer i tidsrammene for de ulike fasene i prosessen, hvordan en kan øke landenes følelse av eierskap både til prosessen og anbefalingene, samt at anbefalingene overfor landene kan gjøres mer konkrete og dermed mer operative.  Mye av dette dreier seg om at landene må gis mulighet til å delta i en konstruktiv dialog uten å føle seg overkjørt.

Se også pressemelding fra det kypriotiske formannskapet