Toppmøte med viktige resultater

Fredag 29. juni avsluttet EU-lederne det seneste i rekken av viktige toppmøter. -Den akutte krisen i Spania og Italia, en vekst-og sysselsettingspakt og en rapport om fremtidens økonomiske og monetære union dannet bakteppet for et møte som endte med viktige resultater, sier nestleder ved EU-delegasjonen, Niels Engelschiøn.

Sommerens ordinære møte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Det europeiske råd gikk av stabelen i Brussel 28.-29. juni. Møtet ble avsluttet etter lunsj 29. juni, etter en lang forhandlingsseanse natten før – i hovedsak i euroformat (EU17).

- Både Det europeiske råd og eurosonetoppmøtet karakteriseres som de vanskeligste møtene på lenge, samtidig kom det også flere resultater ut av møtene, forteller Niels Engelschiøn. Som nestleder ved EU-delegasjonen følger han sammen med andre kollegaer ved EU-delegasjonen arbeidet opp mot møtene i Det europeiske råd tett.

De helt kortsiktige problemene for kriselandene, inkludert problemene i banksektoren i flere av de mest kriseutsatte landene, stod i utgangspunktet ikke på dagsorden for dette møtet. Likevel trengte slike problemer seg ikke uventet på også under dette møtet.

- Noe av det viktigste som kom ut av dette møtet var avklaringene mellom eurosonelandene om hvordan en bør bruke krisefondene European Financial Stability Facility EFSF og European Stability Mechanism ESM i krisehåndteringen, sier finansråd ved EU-delegasjonen, Lars-Erik Østby.

Kortsiktige tiltak i eurosonen
De vesentligste elementene i rådspresident Herman Van Rompuys opplegg for møtet var gjennomgang av tiltak for å få i gang vekst og sysselsetting, samt drøfting av rapporten om forsterket politisk, finansielle og økonomisk integrering på lengre sikt i EU. Imidlertid tok Italias statsminister Mario Monti og Spanias statsminister Mariano Rajoy mye av regien ved å insistere på at de ikke ville diskutere eller konkludere på noen av de øvrige temaene før det kom til enighet om løsninger for banksektoren på kort sikt. Det ble derfor avholdt møte mellom eurosonelandene allerede natt til fredag 29. juli. Etter en hard dragkamp, ble det en enighet som alle er godt fornøyd med. Stats- og regjeringssjefene i eurosonen ble enige om følgende:

I. De viser til at Kommisjonen om kort tid vil foreslå et felles finanstilsyn i eurosonen, og ber om at Det europeiske råd behandler disse forslagene innen utgangen av 2012. Når dette er på plass - med involvering av den europeiske sentralbanken (ESB) - ligger forholdene til rette for at EFSF/ESM kan bidra til å rekapitalisere bankene direkte. Det kan da skje ved vanlige beslutninger i eurogruppen. Hvilke betingelser som vil knyttes til eventuell rekapitalisering og forholdet til statsstøtteregelverket, vil bli formalisert i et eget Memorandum of Understanding (MoU). Det legges opp til at lån fra ESM ikke skal ha prioritet framfor andre kreditorer ved mislighold.

II. De oppfordrer til rask håndtering av MoUen angående finansiell støtte til Spania for rekapitalisering av spanske banker. En gruppe eksperter er nå i Madrid for å vurdere den økonomiske situasjonen.

III. De bekrefter den sterke forpliktelsen til å gjøre det som er nødvendig for å sikre finansiell stabilitet i eurosonen, særlig ved å bruke krisefondene EFSF/ESM fleksibelt og effektivt. Det tolkes inn i dette at ESM også skal kunne kjøpe statsobligasjoner fra land hvor EUs krav til finanspolitikk og reformprogrammer er oppfylt, uten skjerpet overvåking. De hilser velkommen at ESB har sagt seg villig til å påta seg markedsoperasjoner for EFSF/ESM på en effektiv måte.

Handlekraft på kort sikt og start på sterkere integrering
- Dette innebærer at kansler Angela Merkel og Tyskland har vist en betydelig kompromissvilje i diskusjonen om hvordan EFSF/ESM skal kunne operere, men ikke uten å få noe tilbake, understreker Engelschiøn. Tyskland og andre nordeuropeiske land som bidrar til å skyte inn kapital, får gjennom et felles sentralt finanstilsyn for eurosonen i realiteten kontroll med eierposter direkte i banker som trenger hjelp.

- Når det nå ble enighet om disse temmelig omfattende endringene, vil dette møtet få en større effekt ved at også de prekære spørsmål på kort sikt ble behandlet. Nå har man både vist handlekraft på kort sikt og startet prosessen med langsiktig sterkere integrering, noe som samlet sett må forventes å berolige markedene mer enn tidligere møter i Det europeiske råd underveis i kriseutviklingen, sier Engelschiøn.

Vekst- og sysselsettingspakt
Stats- og regjeringssjefene vedtok også en pakt om vekst- og sysselsetting som i stor grad en samling av tidligere iverksatte tiltak og intensjoner, med særlig vekt på det indre marked, digital agenda, energi, innovasjon og forskning. Det er også fokus på finansieringsspørsmål, og det ble enighet om å bidra til mobilisering av summer i størrelsesorden 120 milliarder euro som kan gå til veksttiltak med særlig rask virkning. Dette vil tilsvare om lag en prosent av brutto nasjonalinntekten i EU. Elementene i dette er 60 milliarder euro i økt utlånskapasitet fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) gjennom økt kapitaltilførsel på 10 milliarder euro til EIB fra landene, og med det nokså optimistiske anslag - kunne utløse 180 milliarder euro i tilleggsinvesteringer. I tillegg skal nå en pilotfase med prosjektobligasjoner («project bonds») iverksettes med en mobilisering av 4,5 milliarder euro og 55 milliarder euro fra EUs strukturfond skal øremerkes til vekstfremmende tiltak. Pakten har ingen bindende rettslig status og det er ikke nødvendig med ratifisering av denne.

Enighet om europeisk patent
Et viktig indre markedsspørsmål ble løst etter 30 års forhandlinger: Det siste utestående spørsmålet om europeisk patent ble løst, nemlig lokaliseringsspørsmålet. Man fikk en «klassisk» EU-løsning med deling av Patentdomstolen – med hovedsete i Paris og ledet av en fransk dommer, samt sentrale seksjoner (delt utfra produkt/fagfelt) i henholdsvis London og München.
- Enigheten baner vei for en billigere og enklere måte for europeiske bedrifter å beskytte sine oppfinnelser, sier Engelschiøn.

Rapport om fremtidens økonomiske og monetære union
Herman Van Rompuys fikk mandat til å utvikle videre, i nært samarbeid med lederne for Kommisjonen, eurogruppen og ESB, rapporten om den økonomiske og monetære union i fremtiden, med et mer detaljert veikart og tidsrammer. Han bes spesifikt om å vurdere hva som kan gjøres innenfor eksisterende traktater. Medlemslandene skal involveres sterkere enn forutsatt.

- Det er et viktig arbeid som settes i gang og som vil forme EU-samarbeidet i neste tiårsperiode og som også peker i en mer integrerende retning, sier Engelschiøn.

Andre spørsmål

• De landspesifikke anbefalingene fra Kommisjonen ble bifalt, om enn etter en del tautrekking. Flere land hadde vært kritiske til formuleringer om egen politikk og som gjelder akkurat deres land.
• Van Rompuy fremhevet betydningen av EUs langtidsbudsjett (2014-2020), selv om dette relativt sett er lite (1/50-del av landenes totale budsjetter). Budsjettet skal rettes mot investeringer og kan på den måten gjøre en forskjell. Det er enighet blant stats- og regjeringssjefene om å gjøre alt for å få en avklaring innen utgangen av året.
• Under overskriften skattepolitikk i konklusjonsteksten nevnes blant annet finanstransaksjonsskatt. Det konstateres at en slik skatt ikke vil vedtas av de 27, men at nå åpner for forsterket samarbeid (enhanced cooperation) mellom de land som ønsker dette, både i og utenfor eurosonen. Forslag skal fremlegges innen desember 2012.
• Van Rompuy presenterte en arbeidsplan frem til 2014. Innovasjon, industriell konkurranseevne, handel og forsvar nevnes som særlige satsningsområder.
• Det europeiske råd bifaller Rådets beslutning om å åpne medlemskapsforhandlinger med Montenegro.
• På justis- og innenriksområdet ønsker Det europeiske råd velkommen det som er oppnådd på asylområdet, understreker betydningen av fri bevegelighet innenfor Schengen og merker seg status når det gjelder drøftingene om Schengen-styring.
• Når det gjelder kjernekraft, ber Det europeiske råd om at medlemslandene sørger for full gjennomføring – og i tide - av anbefalingene etter stresstestene for kjernekraftsikkerhet, og vil ha styrket innsats for samarbeid med naboland.
• Ønsker velkommen EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati, vedtatt av utenriksrådet 25. juni og understreker betydningen av at menneskerettigheter og demokrati skal fortsatt være det sentrale i EUs utenrikspolitikk.
• Bekrefter målet om at EUs utviklingsmål fra 2005 skal nås i 2015.

Syria og Iran
Det europeiske råd kom med en sterk fordømmelse av vold og massakrer på sivilbefolkningen i Syria og ber om en internasjonal, transparent, uavhengig og rask undersøkelse av brudd på humanitærretten og menneskerettighetene for å sikre at ansvarlige stilles til rette for ugjerningene. EU-lederne ber om opphør av vold fra alle parter, og minner om at regimet har hovedansvaret for våpenhvile, gjennomføring av Annans sekspunktsplan, uhindret tilgang for humanitær bistand og å sikre FNs observatører. De oppfordrer de syriske opposisjonsgrupperingene om å komme frem til et felles sett prinsipper for å arbeide mot en inkluderende, ordnet og fredelig overgang. Det europeiske råd ber også om en samlet tilnærming fra FNs sikkerhetsråd for å skape et mer robust og effektivt press, inkludert sanksjoner under kapittel VII. Ønsker velkommen EUs forsterkede restriktive tiltak og var enige om at ytterligere tiltak skal vurderes.

Det europeiske råd uttrykker sterk bekymring for Irans kjernekraftprogram og gir full støtte til E3+3-gruppens innsats. Samtidig ønskes EUs fulle iverksettelse av embargoen mot iransk olje fra 1. juli velkommen.