Vil fortsette å arbeide for en finansavgift

Elleve medlemsstater, deriblant Tyskland og Frankrike, vil samarbeide tettere for å få innført en transaksjonsavgift på finansielle tjenester. Finansråd Astrid Erlingsen rapporterer.

På rådsmøtet for EUs økonomi- og finansministre (ECOFIN) den 9. oktober ble det klart at 11 medlemsstater ønsket å gå videre med arbeidet med en transaksjonsavgift på finansielle tjenester (Financial Transaction Tax – FTT) gjennom en såkalt forsterket samarbeidsprosedyre (enhanced cooperation procedure). En slik avgift skal bidra til å sikre at finanssektoren, som selv var med på å utløse den økonomiske krisen, yter et rimelig bidrag i disse tider med omfattende redningsaksjoner og kritisk behov for styrking av de offentlige budsjetter. Finansnæringen har lenge vært underbeskattet på grunn av fritak for merverdiavgift på finansielle tjenester (en årlig skattefordel på anslagsvis 18 milliarder euro).

Les finansråd Lars-Erik Østbys rapport fra ECOFIN-møtet den 9. oktober her.

Skal hindre nye kriser
Transaksjonsavgiften vil med sin minimumssats også bidra til en harmonisering av forskjellige typer avgift på finansielle tjenester som allerede er innført i noen av medlemsstatene. I tillegg vil avgiften kunne redusere grunnlaget for særlig risikable og kortsiktige handler som kan bidra til fremtidige finanskriser. Dette vil for eksempel kunne gjelde databasert trading som primært har for øye kortsiktige gevinster og som kan bli utøvd gjennom lange kjeder av transaksjoner. På den annen side påpeker skeptikerne, som blant annet omfatter Sverige og Storbritannia, at avgiften vil kunne innebære en nedgang i finansforetakenes aktivitet i EU og at slik virksomhet blir flyttet ut av EU-området for å unngå avgiften.

Det videre arbeidet med avgiften vil ta utgangspunkt i et direktivforslag som Kommisjonen fremla i 2011. Forslaget innebærer at finansinstitusjonenes handel med aksjer og obligasjoner vil bli avgiftsbelagt med 0,1 prosent og derivater med 0,01 prosent, noe som ifølge Kommisjonens beregninger årlig vil generere rundt 57 milliarder euro. Den nærmere avgrensningen av skattegrunnlaget og hvilke subjekter som skal betale skatten er imidlertid ikke krystallklar.

Etter forslaget vil blant annet følgende typer enheter være forpliktet til å svare avgift:

• Investeringsselskaper
• Organiserte markeder
• Kredittinstitusjoner
• Forsikringsselskaper
• Kollektive investeringsfond/pensjonsfond og deres forvaltere
• Holdingselskaper

Må høre til EU-området
Territorielt vil det være tilstrekkelig for avgiftsplikt at én av partene i transaksjonen - eller et subjekt som parten handler på vegne av - er hjemmehørende i en medlemsstat (formodentlig en medlemsstat som har gitt sin tilslutning til transaksjonsavgiften). Hvis en av partene er hjemmehørende utenfor EU og den andre innenfor, vil også parten utenfor bli ansett for å være hjemmehørende i EU-staten, og transaksjonen vil bli gjenstand for beskatning i denne staten.  Det er foreslått en sikkerhetsventil for tilfeller hvor det ikke er noen forbindelse mellom den økonomiske realiteten i transaksjonen og EU-området.

Kommisjonen uttalte i en pressemelding ved fremleggelsen av forslaget i 2011 at avgiften skal legges på transaksjoner i finansielle instrumenter mellom finansinstitusjoner, og at EU-borgerne og alminnelige foretak ikke blir omfattet av avgiften. Presiseringen av at begge parter må være finansielle institusjoner for at avgift skal bli aktuelt, går imidlertid ikke krystallklart frem av den nåværende ordlyden i utkastet.  Realkredittlån, banklån, forsikringsavtaler og andre alminnelige finansaktiviteter som privatpersoner eller mindre virksomheter bedriver, blir uansett ikke berørt av forslaget ifølge Kommisjonen.

Les om økonimi- og finansministrenes møte i juni her.

Forslaget fastsetter at det kan bli nødvendig med særlige bestemmelser for å motvirke omgåelse av avgiften. Videre skal enhver part i en transaksjon gjøres solidarisk ansvarlig for betaling av avgiften. Dette ansvaret vil også påhvile parter som ikke er finansinstitusjoner ifølge forslaget.

Mye er som nevnt uavklart med hensyn til avgrensningene, og det gjenstår å se hvordan det endelige forslaget blir utformet.

Prosessen videre
Første trinn i prosessen innebærer at de 11 statene som er blitt enige, sender en formell anmodning til Kommisjonen om å gå videre med saken. Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia, Slovenia, Portugal og Hellas har allerede levert sine anmodninger til Kommisjonen, mens Italia, Spania, Estland og Slovakia har varslet at slike anmodninger vil komme. Den nødvendige tredjeparten av medlemstatene som samarbeidsprosedyren krever, vil dermed være oppfylt.

Kommisjonen vil vurdere disse anmodningene blant annet opp mot hensynet til et velfungerende indre marked.  Også Europaparlamentet og Rådet må godkjenne at det arbeides videre med saken. Rådet gir sitt samtykke med kvalifisert flertall blant de 27 medlemslandene, og saken kommer sannsynligvis på dagsorden på ECOFIN-møtet 13. november. Godkjennelsene fra Rådet og Parlamentet må foreligge selv om avgiften bare skulle bli implementert i de 11 medlemsstatene som er omfattet av prosedyren. Dersom alle nødvendige klarsignaler blir gitt fra de berørte organer, setter Kommisjonen opp en tidsplan og utformer utkast til nærmere bestemmelser, etter all sannsynlighet med utgangspunkt i direktivforslaget nevnt over. Tyskland og Frankrike ønsker at et slikt utkast skal være ferdig innen utløpet av 2012.

Utkastet blir så gjenstand for forhandlinger mellom medlemsstatene som har gitt sin tilslutning, og det kreves enstemmighet blant disse for å vedta avgiften. Forhandlingene vil kunne dra ut i tid fordi innholdet i de nærmere bestemmelsene ikke er avklart.

«Robin Hood-avgift»
Det er uenighet mellom medlemslandene om hva inntektene fra en transaksjonsavgift skal gå til. Noen av landene ønsker at deler av inntektene skal gå inn i EUs budsjett og således redusere hvert enkelt lands bidragsforpliktelser. Tyskland er imidlertid av en annen oppfatning og vil la inntektene tilfalle medlemsstatenes egne budsjetter.

Avgiften på finansielle transaksjoner har en sterk symboleffekt. Frankrikes statsminister Hollande, som har vært en av de sterkeste forkjemperne for avgiften, har kalt den en «Robin Hood-skatt». Kommissær Semeta uttaler i en pressemelding den 10. oktober 2012: «Today we have received a clear - and very welcome - signal that there will be enough Member States on board for an EU Financial Transactions Tax. The requests are to move ahead on the basis of what the Commission proposed last year. I proposed this tax as a source of new revenue from an under-taxed sector, and a means of encouraging more responsible trading. It would also prevent a patchwork of national bank taxes from creating difficulties for businesses in the Single Market. The Financial Transactions Tax is about fair taxation, smart taxation and a stronger, more coordinated approach to taxing the financial sector. These objectives remain valid and fully achievable. So now it is the time for swift progress.»

I Stortingsproposisjonen om skatter og avgifter som ble lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet tidligere i uken, omtalte Finansdepartementet et pågående arbeid med å vurdere en såkalt «aktivitetsskatt» innen finanssektoren. Formålet med en slik skatt vil være å demme opp for manglende merverdiavgift på omsetning og formidling av finansielle tjenester, og de vridninger dette medfører. En slik skatt må ifølge omtalen ha flest mulig av merverdiavgiftssystemets nøytralitetsegenskaper. Selv om hensikten om å demme opp for manglende merverdiavgift sammenfaller med et av formålene bak FTT som beskrevet over, vil en aktivitetsskatt være basert på et annet beregningsgrunnlag og i utgangspunktet ha andre virkninger enn den transaksjonsbaserte avgiften som ligger i EU-forslaget.