Historisk arkiv

Arbeidsledighet og økonomi sentralt på EUs vårtoppmøte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Niels Engelschiøn og Line Håland Aaltvedt, EU-delegasjonen

Det europeiske råd møttes 14.- 15. mars til det tradisjonelle vårtoppmøtet. Hovedtemaene på dagsordenen var ungdomsledighet og den økonomiske situasjonen i EU, men ingen store beslutninger ble fattet.

– Møtet forløp i stor grad som forventet, og konklusjonstekstene var blitt drøftet av medlemslandene i mange runder. Hovedinntrykket er at det ble et møte som drøftet viktige saker og temaer, men uten at store beslutninger ble fattet. Den dramatiske situasjonen på Kypros ble overlatt til eurogruppens finansministre, forteller nestleder Niels Engelschiøn ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Ifølge Engelschiøn var møtet i stor grad preget av den økonomiske krisen i eurosonen. Til tross for at faren for at euroen går i oppløsning er liten og det er mer optimisme i markedene nå enn tidligere, er ikke krisen over. Arbeidsledigheten, ikke minst ungdomsledigheten på nær 6 millioner ledige under 25 år, er rekordhøy. Stats- og regjeringssjefene ga sin fulle støtte til alle initiativ fra Kommisjonen og Rådet som tar sikte på å redusere ungdomsledigheten, blant annet ungdomsgarantien, som ble vedtatt av arbeids- og sosialministrene uken før toppmøtet.

Engelschiøn mener toppmøtet viste at det er stor grad av enighet om utfordringene EU står overfor og hvordan disse skal håndteres. President for Det europeiske råd, Herman van Rompuy, uttalte at EU har funnet den rette medisinen til den økonomiske krisen, og at denne medisinen nå må få virke.

Videreutvikle det indre marked

Van Rompuy framhevet samtidig nødvendigheten av å videreutvikle det indre markedet, ikke minst for å fremme vekst. Han påpekte nødvendigheten av at landene følger opp anbefalingene i Kommisjonens rapport om status for gjennomføringen av det indre markedet, som EU sentralt synes går for tregt. En uke før toppmøtet sendte presidenten et brev til stats- og regjeringssjefene hvor han mante til større fleksibilitet og kompromissvilje for å nå enighet om en rekke rettsakter som ligger under Single Market Act I og etter hvert Single Market Act II. Disse anses som helt sentrale for å fjerne gjenstående hindringer i det indre markedet. Van Rompuy ba også medlemslandene om å øke tempoet i gjennomføringen av vedtatt regelverk.

Det gjenstår fortsatt mye vedrørende gjennomføringen av Single Market Act I på flere områder, som for eksempel e-signatur, offentlige innkjøp, regelverk omkring yrkeskvalifikasjoner og arbeidstakerrettigheter. Likevel støtter Det europeiske råd Kommisjonen i å fortløpende fremme konkretiseringer knyttet til forslagene i Single Market Act II for å komme videre. Stats- og regjeringssjefene har på sin side påpekt at ytterligere tiltak er nødvendige for å redusere regelverksbyrden både på EU-nivå og nasjonalt nivå, særlig overfor små- og mellomstore bedrifter.

Fire hovedmål

Van Rompuy la videre vekt på viktigheten av å finne en god balanse mellom fire ulike hovedmål og søke å oppnå disse parallelt, og også debatten blant stats- og regjeringssjefene dreiet seg i stor grad om disse punktene:

-          Gjenopprette og opprettholde finansiell stabilitet

-          Sikre sunne offentlige finanser

-          Umiddelbart bekjempe arbeidsledigheten, og i særdeleshet ungdomsledigheten

-          Reformere for langsiktig vekst og konkurranseevne

Sentralbanksjef Mario Draghi og kommisjonspresident José Manuel Barroso ga omfattende redegjørelser av situasjonen i EU. Begge fremhevet viktigheten av å fullføre Det indre marked, og begge snakket om nødvendigheten av økt konkurranseevne.

– Barroso viste samtidig til den alvorlige situasjonen i mange land når det gjelder ungdomsledighet, og han sa klart i fra om at EUs arbeid aldri kan være en erstatning for tiltak på nasjonalt nivå, sier Engelschiøn.

Draghi ga blant annet en omfattende «forelesning» om det økende gapet mellom kostnadsnivået og produktiviteten i en rekke land. For å redusere gapet må man enten senke kostnadene eller øke produktiviteten, sa sentralbanksjefen.

Europaparlamentet

Europaparlamentets president Martin Scultz var også til stede på møtet og ba EUs medlemsland om å ta Parlamentet på alvor i forhandlingene om langtidsbudsjettet. Dagen i forveien, under plenumssamlingen i Strasbourg, avviste Europaparlamentet medlemslandenes enighet om langtidsbudsjettet. På vårtoppmøtet oppfordret imidlertid Schultz de 27 landene til å gå inn i reelle forhandlinger med Parlamentet.

I tillegg til økonomi, ble også utenrikspolitiske spørsmål diskutert på møtet. Det ble blant annet viet to timer til en diskusjon om EUs strategiske partnerskap med Russland.

– Flere av topplederne viste til at EU står sterkere hvis landene snakker med én stemme. Flere land tok også opp menneskerettighetssituasjonen og demokratiutviklingen i landet, som de mener går i feil retning. Mange mener EU må si tydelig i fra for å ha troverdighet i disse spørsmålene, forteller Engelschiøn.

Situasjonen i Syria ble også diskutert, med særlig vekt på væpning av opprørerne. Det ble ikke vedtatt endringer i sanksjonsregimet (våpenembargoen), og spørsmålet ble henvist til videre diskusjon blant utenriksministrene under det uformelle Gymnich-møtet i Dublin 22.-23. mars. EUs nåværende sanksjonsregime utløper 1. juni, og en eventuell endring vil kreve enighet blant medlemslandene.

Mer informasjon:

Les Det europeiske råds konklusjonstekst etter toppmøtet her.

Les Herman Van Rompuys innlegg ved avsluttende pressekonferanse her.

Se José Manuel Barrosos powerpoint-presentasjon her.

Les José Manuel Barrosos innlegg ved avsluttende pressekonferanse her

Se Mario Draghis powerpoint-presentasjon her.

Les Martin Scultz’ tale her.