Årsmøte i EUs forsvarsbyrå

Årskonferansen til European Defence Agency (EDA) fant sted 21. mars i Brussel, under tittelen «European Defence Matters». Hovedtemaer var økonomisk krise og fremtiden for europeisk forsvar. Konferansen inngår som et ledd i planleggingen av det kommende EU-toppmøtet høsten 2013, der forsvarspolitikk vil stå sentralt på agendaen.

Konferansen trakk om lag 500 deltakere, herunder på forsvarsministernivå og forsvarssjefsnivå, i tillegg til representanter fra forsvarsindustrien, akademia og media. Deltakere fra norsk side, i tillegg til assisterende forsvarsråd Hans Jørgen Johansen ved EU-delegasjonen, var ambassadør til NATO Vegard Ellefsen og stedfortredende materielldirektør John I. Laugerud fra Forsvarsdepartementet.

Åpningsinnleggene ble holdt av EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton og Irlands forsvarsminister Alan Shatter. Presidenten for Det europeiske råd, Herman Van Rompuy, holdt en såkalt «special address». 

Europa ved veiskille
Ashton slo fast at Europa står ved et veiskille, med henvisning til den økonomiske krisen og tilhørende smertefull innstrammingspolitikk. Forsvarsbudsjettene har måttet ta en del av disse kuttene, men til forskjell fra en rekke andre sektorer har nåværende kutt kommet på toppen av kontinuerlige kutt i perioden etter den kalde krigen. Utfordringene er blitt forsterket av økte kostnader forbundet med moderne forsvarsmateriell og våpensystemer. Med dette som bakteppe, står Europa overfor en situasjon med sammensatte sikkerhetsutfordringer og kritiske kapabilitetsmangler. Samtidig er det behov for et Europa som evner å handle, og det er kritisk at Europa viser handlekraft for å imøtekomme disse utfordringene. Hvis ikke risikerer man ytterligere svekkelse av forsvarsevnen og den industrielle og teknologisk base, påpekte Ashton.

Hun fremhevet tre grunner til å satse på sikkerhets- og forsvarspolitikken. For det første av politiske årsaker; å oppfylle Europas ambisjoner som en global aktør. For det andre av operative grunner, nemlig å sikre at Europa har relevante kapabiliteter for å kunne handle. Endelig er satsingen på sikkerhet og forsvar viktig for å sikre sysselsetting, innovasjon og vekst.

Skal diskuteres på toppmøte
Disse tre områdene vil også bli gjenstand for diskusjon på EUs toppmøte senere i år, et møte som vil finne sted i kjølvannet av den største økonomiske og finansielle krisen Europa har erfart de siste 20-30 årene. Ashton understreket at det nå er avgjørende med økt samarbeid for å møte disse utfordringene. Hun slo fast følgende:

The choice is simple: either cooperate to acquire capabilities; or risk losing those capabilities altogether. But defence cannot and must not be viewed in isolation, not least because the distinction between military and civil technology has become increasingly blurred. So many technological innovations have both civil and military applications, in sectors such as space, cyber, maritime surveillance, and unmanned aerial systems, to name just a few.

Hun tok til orde for at EUs utenrikstjeneste (EEAS), Europakommisjonen og EUs forsvarsbyrå fortsetter sitt helhetlige og integrerte arbeid for å utvikle kapabiliteter. Samtidig var det en bred erkjennelse om at medlemslandene selv må sitte i førersetet, all den tid sikkerhet og forsvar dreier seg om nasjonal sikkerhet og suverenitet.

– Manglende politisk vilje
Shatter viet mye av sitt innlegg til forberedelsene til det kommende EU-toppmøtet. Han tok utgangspunkt i hovedutfordringen for EU som global krisehåndteringsaktør, der manglende politisk vilje er den avgjørende faktor, ikke først og fremst mangelen på ressurser. EU-toppmøtet vil – for første gang på fire år – diskutere europeisk forsvar på det høyeste politiske nivå. Dette må utnyttes fullt ut til å sette konkrete prioriteringer for veien videre, påpekte Shatter. Diskusjonen bør omhandle økt politisk støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP), kapabilitetsbehov for å møte fremtidige sikkerhetsutfordringer, økt effektivitet og relevans for CSDP, samt arbeidet med å styrke europeisk forsvarsindustri og forskning og innovasjon.

Van Rompuy advarte mot kutt i forsvarsbudsjettene, særlig i lys av fremveksten av nye trusler og sikkerhetsutfordringer. Han viste til den rådende økonomiske krisen og sa at med fortsatte kutt i budsjettene vil resultatet siden finanskrisens start bli en reduksjon på 12 prosent i de totale forsvarsutgiftene. Dette tilsvarer de samlede forsvarsbudsjettene til Polen, Nederland og Spania.

Sikre tilstrekkelige midler
Rådspresidenten løftet frem tre hovedsaker for EU-toppmøtet. For det første at det settes prioriteringer for fremtidige investeringer og materiellanskaffelser. For det andre at den industrielle basen i Europa må styrkes, for å sikre at den forblir konkurransedyktig og innovativ. For det tredje at det sikres tilgang til forsvarets styrker. Han konkluderte med følgende ord:

Europe was born out of the ashes of a war. And built, at first, by pooling (and sharing!) the instruments of war: coal and steel. Upon receiving the Nobel Peace Prize in Oslo last December, European leaders said the European Union stands by those in pursuit of peace and human dignity. To fulfill such responsibilities, we should make sure we have the means at our disposal.

Det ble i løpet av konferansen holdt tre paneldiskusjoner. Det første panelet diskuterte erfaringer fra ulike typer forsvarssamarbeid i europeisk kontekst, herunder industriens erfaringer, hvilke utfordringer man står overfor videre, samt hvilke prioriteringer som må settes. Det andre panelet konsentrerte seg om fremtidig forsvarsevne i Europa gitt den alvorlige økonomiske situasjonen, samtidig som Europa står overfor store og sammensatte sikkerhetsutfordringer. Det tredje panelet ble utfordret på hvilke konkrete tiltak som må iverksettes både på kort og lang sikt for å styrke europeisk forsvarssamarbeid, herunder hvilke forventninger man har til det kommende EU-toppmøtet i desember.

Norsk deltakelse siden 2006
Det europeiske forsvarsbyrået ble opprettet i 2004. Hensikten var å få på plass et organ som kunne støtte medlemsstatene og Rådet for den europeiske union i arbeidet med å forbedre forsvarskapasiteter innenfor krisehåndtering, samt understøtte den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP).

Norge er så langt det eneste tredjelandet som har en særskilt samarbeidsavtale med EDA (Administrative Arrangement - AA). Denne avtalen ble inngått i mars 2006.

Avtalen gir Norge mulighet til å delta i flere av EDAs prosjekter og programmer innenfor byråets ulike virksomhetsområder.

Mer informasjon:

Innlegg og ytterligere informasjon om konferansen finnes her.

Les mer om EDA her.