–Begynner å se konturene av EUs nye felles fiskeripolitikk

Etter Europaparlamentets innstilling til Europakommisjonens forslag til ny reform av EUs felles fiskeripolitikk, kan man endelig danne seg noen første inntrykk av den nye politikken. Fiskeriråd Jan Frederik Danielsen ved den norske EU-delegasjonen mener EU ser ut til å ta et langt steg i riktig retning, men at det fortsatt vil være rom for forbedringer.

Prosessen for å komme fram til en ny felles fiskeripolitikk i EU har vært lang. Kommissær for fiskeri og maritime saker, Maria Damanaki, la etter flere års utredninger, omfattende høringer og konsekvensvurderinger frem Europakommisjonens forslag til ny fiskeripolitikk i juni 2011. Rådet leverte sin innstilling i fjor, og 6. februar i år kom endelig innstillingen fra Europaparlamentet.

– Det er først nå det begynner å tegne seg et bilde av hvordan den fremtidige felles fiskeripolitikken vil se ut, sier fiskeriråd Jan Frederik Danielsen ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Selv om det legges opp til betydelige politikkendringer, mener Danielsen det fortsatt vil være store utfordringer i EUs fiskeripolitikk. Dette først og fremst fordi det fortsatt vil være for mange fiskebåter som skal leve av for få fisk.

Overkapasitet

– EU fisker i underkant av dobbelt så mye som Norge. EU har imidlertid i overkant av 80.000 aktive fartøy, mot drøye 5.000 fartøy i Norge. Det er rett og slett for mye kapital som skal forrentes med for små fiskebestander, forklarer Danielsen.

I forslaget til reform ble det fra Kommisjonens side foreslått endringer som nettopp skulle ta tak i denne utfordringen, men både EU-landene og Europaparlamentet har avvist disse forslagene.

– Overkapasitet er en av de største utfordringene i EU, men slik situasjonen er nå så ser det ut til at EU ikke kommer med nye løsninger på dette politikkområdet, sier fiskeriråden.

Fortsatt subsidier

Fiskerisubsidier vil fortsatt ha en sentral plass i EUs fiskeripolitikk.

– Lett tilgang til fiskerisubsidier har generelt vist seg som et effektivt hinder for å ta tunge, men nødvendige, politiske grep. Da er det lettere å dele ut subsidier til verdig trengende i en næring med mange fiskere som sliter med å få endene til å møtes. Selv om en forsøker å rette pengene mot gode tiltak som fremmer omstilling, har subsidier en evne til å ende opp med å vedlikeholde den betydelige overkapasiteten i EU, forklarer Danielsen.

Det er imidlertid for første gang enighet om å endre utkastpolitikken i EU, og dette representerer et betydelig fremskritt, ifølge Danielsen. Det er i dag få restriksjoner på å kaste ut fisk som en ikke har kvote på.

–Dette har vært et vedvarende problem i EU og har bidratt til at mange bestander fortsatt overfiskes. Det er også enighet om at en må bryte med det som langt på vei har etablert seg som praksis i EU, å fastsette fiskekvoter på et høyere nivå en det som er bærekraftig. Dette representerer også et fremskritt, sier Danielsen.

Konsekvenser for Norge

Selv om fisk ikke er en del av EØS-avtalen, kan den nye fiskeripolitikken til EU-landene få konsekvenser for Norge. Fiskeriforvaltningen i EU har også betydning for Norge fordi vi deler ansvaret for forvaltningen av felles fiskebestander i Nordsjøen og Skagerak med EU.

– Dersom EU lykkes i å forvalte bestandene bedre, slik at det blir mer fisk, vil også Norge høste godt av det, sier Danielsen.

Forslaget til ny politikk går i retning av løsninger som ligger nærmere norske forvaltningsprinsipper.

– Mindre forskjeller i regelverket er positivt for Norge og vil gjøre det enklere for oss, påpeker fiskeriråden.

Ettersom Parlamentets innstilling til reformen nå er vedtatt, vil det bli forhandlinger mellom institusjonene, inkludert Kommisjonen, for å bli enige om et nytt regelverk.  

Les rapporten om reformen av EUs felles fiskeripolitikk fra fiskerirådene Jan Frederik Danielsen og Rune Dragset på EU-delegasjonen her.