Europeisk enhetspatent kommer i 2015

For fremtidige patentsøkere vil Det europeiske enhetspatentet (Unitary Patent, UP) være et alternativ både til nasjonale patenter og Det europeiske patent som vil fortsette å eksistere parallelt med enhetspatentet i overskuelig fremtid.

Ett patent i 25 land
En patentsøker vil i fremtiden stå fritt med hensyn til om hun ønsker å bruke UP eller Det europeiske patent. Fordelen er at enhetspatentet automatisk vil gjelde for alle (25) medlemsland som deltar i motsetning til Det europeiske patent som kun gjelder i de medlemsland patentsøkeren selv velger, for eksempel, Tyskland og Frankrike.

Det europeiske patentbyrået (EPO) er ansvarlig for de prosessuelle og administrative sider ved UP. En egen arbeidsgruppe er etablert som ser på ulike aspekter ved patentet, blant annet gebyrene for etablering og fornying av patentet. Egne regler for søknad og registering av UP er under utarbeidelse. Disse vil implementeres gjennom et nytt IT-system som er under utvikling. Spørsmålet om størrelsen på gebyrene er krevende.  Målet er at alle aspekter skal være klare i 2014.

Selv om Norge ikke deltar i Det europeiske enhetspatent vil patentet kunne være et interessant alternativ for norske bedrifter som ønsker patentbeskyttelse på det europeiske marked i fremtiden. Norske selskaper kan søke om enhetspatent direkte fra Norge eller gjennom et datterselskap etablert i et av deltakerlandene. Enhetspatentet en viktig del av det indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen.

Tre domstoler
UP-pakken består av to forordninger som ble vedtatt i desember 2012 og en inter-governmental avtale om en europeisk patentdomstol som ble signert av 26 medlemsland den 26. februar 2013.

Det nye domstolsystemet vil bestå av tre domstoler med separat kompetanseområde og en ankedomstol tilknyttet Den europeiske unions domstol i Luxembourg. Arbeidet med å forberede dette er i full sving. Domstolene skal etter planen være fullt operative fra første dag. Det er nedsatt en egen domstolkomité som har etablert et veikart for å nå målet om ikrafttreden i 2015. Komiteen arbeider i full åpenhet, og informasjon om dens arbeid ligger på en egen dedikert webside.

Mål om ikrafttredelse i 2015
Patentdomstol-avtalen må ratifiseres av minst 13 medlemsland, til nå har kun ett land gjort det. Irland og Danmark vil eller vil sannsynligvis holde folkeavstemning om deltakelse i patentdomstolen. Noen medlemsstater har bedt om mer informasjon om kostnadene forbundet med etablering av den nye domstolen. 

Forventer mindre inntekter
Den vanskeligste saken for EPO og medlemsstatene er å bli enige om hva det skal koste å registrere et UP og de årlige fornyelsesgebyrene (årsavgiften). Grunnen til at dette er vanskelig er at inntil nå er det hvert enkelt medlemsland som bestemmer størrelsen i forbindelse med registering av Det europeiske patent nasjonalt, mens det for UP vil være EPO som tar i mot gebyrene og deretter fordeler inntektene mellom seg og de nasjonale patentmyndighetene.

I lys av at UP skal bli et betydelig rimeligere alternativ enn det europeiske patent betyr det også at medlemslandene vil få mindre inntekter fra UP.  Også for EPO er inntektene fra patentgebyrer viktige – hele 28 prosent av EPOs budsjett stammer fra disse i dag.

Et europeisk patent blir i dag i gjennomsnitt kun blir registrert fire medlemsland. Søkeren må som kjent betale for registrering i hvert enkelt medlemsland separat. Spørsmålet er derfor også hvor mye mer en patentsøker vil være beredt å betale for å få dekning i alle medlemsland. Disse spørsmål er vanskelige og vil neppe finne en snarlig løsning.