Europakommisjonen ønsker å styrke Europols rolle

Nylig la Europakommisjonen frem et forslag til nytt rettslig grunnlag for Europol og CEPOL. I forslaget ønsker man å styrke Europols rolle som et europeisk politisamarbeidsbyrå, i tillegg til å slå sammen Europol og CEPOL. Justisråd Joakim Tranvåg Øren ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europakommisjonen fremla 27. mars 2013 et forslag til nytt rettslig grunnlag for Europol og CEPOL i form av en forordning som skal erstatte eksisterende rådsbeslutninger, 2009/371/JHA for Europol og 2005/681/JHA for CEPOL. Bakgrunnen for forslaget er at det påkreves at Europol skal reguleres av en forordning vedtatt gjennom den alminnelige lovgivningsprosedyren, hvor Rådet (medlemsstatene) og Europaparlamentet har likestilte roller.

Tilknytningsavtalen Norge har med Europol gir adgang til et praktisk samarbeid mellom norsk politi og Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid. CEPOL er et europeisk samarbeid om politiutdanning hvor de norske politihøyskolene deltar. 

Les forslaget fra Kommisjonen her.

De viktigste punktene kan oppsummeres slik:

• Kommisjonen har fremlagt forslag til nytt juridisk rammeverk for Europol
• Man ønsker å styrke Europols rolle som et europeisk politisamarbeidsbyrå og gjøre det til EUs knutepunkt for rettshåndhevelsessamarbeid
• Det foreslås at Europol og CEPOL sammenslås
• Det fastslås at samarbeidsavtaler Europol og CEPOL allerede har inngått med tredjeland (herunder Norge) opprettholdes og at avtalenes rettskraft ikke påvirkes av forordningen

Det fremlagte forslaget er forholdsvis omfattende og detaljert, og i det følgende vil de viktigste hovedpunktene bli nærmere omtalt.

Knutepunkt for medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheter
I Stockholms-programmet slås det blant annet fast at Europol skal utvikles til å bli et knutepunkt for informasjonsutveksling mellom medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheter. Kommisjonen ønsker å styrke Europols rolle som et europeisk rettshåndhevelsesbyrå, og gjøre det effektivt med hensyn til å innsamle opplysninger, analysere dem og utveksle analysene med medlemsstatene.

For å oppnå dette styrker forslaget medlemsstatenes plikt til å utveksle informasjon til Europol innen områder som utgjør EUs prioriteter innen kriminalitetsbekjempelse. I tillegg skapes det også incentiver for slik informasjonsutveksling ved at man stiller målrettede økonomiske midler til rådighet for grenseoverskridende etterforskninger. Europol skal hvert år rapportere om mengden og kvaliteten på de data som de mottar fra medlemsstatene.

Bestemmelsene om denne delen er hovedsakelig inntatt i forslagets kapittel II.

Personvern – behandling av personopplysninger
Forslaget legger også opp til å modernisere Europols databehandlingsstruktur for å gjøre Europols prosessering av informasjon mer effektiv, samt styrke personvernet. For sistnevnte kan man spesielt merke seg følgende:

• En persons rett til tilgang til egne data for å etterprøve lovligheten av prosesseringen styrkes
• Man kan kreve erstatning/kompensasjon fra Europol for ulovlig prosessering
• EDPS (The European Data Protection Supervisor) vil bli kompetent til å føre tilsyn/kontroll med Europols behandling av personopplysninger
• Medlemsstatenes tilgang til Europols personopplysninger vil i første omgang være begrenset til «hit/no hit» - overføring av de konkrete opplysninger i etterkant krever etterfølgende anmodning

De omfattende bestemmelsene om dette er inntatt i forslagets kapittel V til IX.

Styrket parlamentarisk kontroll
Kommisjonen foreslår også at Europol skal underlegges sterkere parlamentarisk kontroll. Både Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter er derfor gitt en rolle i det nye forslaget og skal blant annet motta

1) byråets årlige aktivitetsrapport,
2) trusselvurderinger, strategiske analyser og generelle situasjonsrapporter, og
3) rapporter om omfanget og kvaliteten på informasjon mottatt fra hver av medlemsstatene.

I tillegg skal Parlamentet konsulteres i forhold til det flerårige arbeidsprogrammet.

Bestemmelsene om dette er hovedsakelig inntatt i forslagets kapittel IX.

Sammenslåing av Europol og CEPOL
Det foreslås også at Europol og CEPOL slås sammen til ett byrå og at oppgavene i forhold til utdanning og opplæring som CEPOL har hatt til nå skal ivaretas av en egen enhet innen Europol kalt «Europol Academy». På denne måte blir Europol også ansvarlig for felles utdannelse- og utvekslingsprogrammer for politimyndigheter i EU. I den forbindelse legger også Kommisjonen frem en meddelelse hvor de foreslår å etablere en felles «European Law Enforcement Training Scheme» som «Europol Academy» vil få ansvaret for å implementere.

I sin begrunnelse for sammenslåingen av de to byråene viser Kommisjonen til synergi- og effektivitetshensyn, spesielt ved å kombinere Europols operative samarbeidserfaring med CEPOLs ekspertise innen utdannelse. Videre vil man unngå duplisering, og Kommisjonen anslår at sammenslåingen vil medføre besparelser på 17,2 millioner/milliarder euro for perioden 2015-2020.

Bestemmelsene om trening og opplæring er hovedsakelig inntatt i forslagets kapittel III.

Forholdet til Norge
Forslaget er ikke Schengen-relevant, men Norge har som kjent inngått samarbeidsavtaler både med Europol og CEPOL. Det nye forslaget vil ikke endre på disse avtalene. I forslaget under fortalens punkt 57 og artikkel 73 slås det fast at samarbeidsavtaler som allerede har blitt inngått med tredjeland opprettholdes. Avtalenes rettskraft vil heller ikke bli påvirket av forordningen. Dette gjelder også i forhold til utveksling av personopplysninger, jamfør forslagets art 31.1.(c).  

Forslaget oversendes nå til Rådet for Den europeiske union og Parlamentet for videre behandling. Det er vanskelig å vurdere hvor lang tid man vil bruke på å behandle forslaget. Kommisær Malmström uttalte imidlertid at man håper at forslaget kan vedtas innen utgangen av Parlamentets inneværende mandat, det vil si i løpet av våren 2014.