Barroso talte om tilstanden i EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Rapport fra ambassaderåd Inge Hausken Thygesen, EU-delegasjonen
Nyhet | Dato: 13.09.2013
Den såkalte «State of the union»-talen til Europakommisjonens president José Manuel Barroso var et av høydepunktene da Europaparlamentet denne uken var samlet til ny plenumssamling i Strasbourg. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer.
Barroso holdt sin tale onsdag denne uken. Det var siste gang kommisjonspresidenten kunne holde tale om unionens tilstand før valget av nytt Europaparlament og kommisjonskollegium i 2014.
Talen ble stort sett holdt i kjent format og inneholdt en blanding av oppsummering av status og angivelse av veien videre og varsling av initiativ fra Europakommisjonens side. I tillegg inneholdt talen denne gang en avsluttende appell til europaparlamentarikerne om å argumentere for et sterkere og mer handlekraftig Europa frem mot EU-valget i mai neste år. Han understreket at dette valget ikke handler om Parlamentet, Rådet for den europeiske union eller Kommisjonen, men om Europa og om kontinentets felles fremtid. «Når man sitter i samme båt nytter det ikke å si at din ende av båten synker», sa kommisjonspresidenten.
Fra talen kan for øvrig følgende hovedelementer kort nevnes:
Status/oppsummering
• Etter fem år med krise (etter Lehman Brothers fall i 2008) begynner pilene endelig så smått å peke oppover igjen. Dette er for en stor del en følge av unionens felles anstrengelser, og det er viktig å la de positive signalene gi grobunn for mer vekst og bedre selvtillit.
• Tallene er også et bevis på at EUs spare- og konsolideringspolitikk har vært nødvendig og riktig, og at det nå er vesentlig å bevare stø kurs. Samtidig må man intensivere innsatsen for å bøte på konsekvensene av krisen - i første rekke kamp mot arbeidsledighet, fattigdom og sosial uro.
• Krisen har bidratt til å endre EU. Det vil ikke være noe «back to usual» etter hvert som situasjonen normaliserer seg. Unionen vil måtte tilpasse seg nye realiteter og nye oppgaver. Det er et klart behov for «mer Europa» og større grad av gjensidig avhengighet i en verden i stadig endring. Samtidig er det også behov for en reell diskusjon omkring hvilke oppgaver som best løses på europeisk nivå og hvilke som kan overlates til nasjonale og regionale nivå.
• EUs budsjett: Barroso understreket viktigheten av å få vedtatt og implementert avtalen om EUs finansielle rammeverk for perioden 2014-2020, og han understreket at EUs troverdighet her sto på spill.
Nye initiativ/prioriteringer
• Bankunion – prioritet nummer en: Etter vedtaket om en felles overvåkingsmekanisme (SSM) vil fokus nå rettes mot etableringen av et felles redningsfond («Single Resolution Mechanism», eller SRM). Barroso viste til Kommisjonens forslag som ble presentert i juni, og han utfordret Kommisjonen og Rådet til å sørge for at arbeidet med dette kan avsluttes i god tid før valget neste år.
• Digital agenda: Barroso annonserte at Kommisjonen samme dag hadde fremmet nye forslag til implementering av det indre marked innenfor telekom-sektoren, samt ytterligere innsats for å styrke grenseoverskridende e-handel.
• Solidaritet og vern av fundamentale verdier: Barroso varslet at Kommisjonen vil fremlegge en rapport om den sosiale dimensjonen av en (fremtidig) økonomisk og monetær union senere i høst. I tillegg vil Kommisjonen komme med egen meddelelse om behovet for nye rettslige instrumenter til kontroll og håndhevelse av sentrale rettsstatsprinsipper i ulike medlemsland.
• EUs fremtid: Kommisjonspresidenten gjentok løftet fra fjorårets tale om at Kommisjonen før valget vil presentere en egen rapport med forslag og ideer til EUs fremtidige utvikling.
Reaksjoner i Parlamentet
Reaksjonene fra de ulike politiske gruppelederne var i stor grad også som forventet. EPP-leder Joseph Daul var stort sett tilfreds med Barrosos tale, og han sa at utviklingen viser at populisme og nasjonalisme ikke er veien ut av krisen. Lederen for sosialistene, Hannes Swoboda, mente på si side at glasset heller var halvtomt enn halvfullt, og han understreket at de sosiale og menneskelige konsekvensene av krisen er mer følbare nå enn noensinne. Også lederen for de liberale, Guy Verhofstadt, advarte mot å tro at krisen var over bare fordi enkelte indikatorer nå peker oppover. Han advarte i stedet for det han mente er faren for en langvarig stagnasjon, tilsvarende den Japan har opplevd i flere årtier. Han tok til orde for hurtig vedtakelse av Kommisjonens forslag innenfor henholdsvis bankunion og den digitale agenda.
Positivt anslag
Barrosos tale var omtrent som forventet. Det er tydelig at han taler til «menigheten» i EU-institusjonene (og de av oss som følger dette tett), og ikke til «mannen i gata» i de ulike medlemslandene. Ikke uventet forsøkte Barroso å legge et positivt anslag, ved å vise til tegnene som tyder på at pilene nå peker oppover for europeisk økonomi. Han tok dette til inntekt for at EUs krisetiltak hadde virket, og han kritiserte dem som hadde spådd både euroens og EUs undergang som følge av krisen. Han la også vekt på å vise til konkrete forslag og initiativ fra Kommisjonens side, innenfor viktige felt som bankunion og den digitale agenda.
Talen bar også preg av at det bare er åtte måneder til valget på nytt Europaparlamentet, og Barroso benyttet anledningen til å oppfordre parlamentarikerne til å debattere hva man ønsker å endre eller forbedre ved det europeiske samarbeidet (og den politikken som føres), i stedet for å argumentere mot EU som sådan.