Europaparlamentet diskuterte Ungarn og Kypros

Europaparlamentet møttes forrige uke til ny plenumssamling i Strasbourg. Blant hovedtemaene var situasjonen i Ungarn, EUs håndtering av krisen på Kypros og Europakommisjonens forslag om å utsette salg av klimakvoter som følge av ubalanse i kvotemarkedet. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer.

Hovedpunktene fra møtet:

Situasjonen i Ungarn
Det var på forhånd knyttet visse forventninger til debatten om Ungarn, og det var spekulert i hvorvidt Ungarns statsminister Viktor Orban ville være til stede. I siste runde ble imidlertid fokuset tonet noe ned, og Orban, sammen med Europakommisjonens president José Manuel Barroso, valgte i stedet å delta i begravelsen til Margaret Thatcher i London. Noe av bakgrunnen for dette er at man ønsker å avvente både Parlamentets egen rapport, Kommisjonens konkrete vurdering av de siste grunnlovsendringene og den ventede uttalelsen fra den såkalte Venezia-kommisjonen, som er utnevnt av Europarådet. Disse er alle ventet å foreligge i løpet juni måned. Situasjonen i Ungarn vil trolig igjen stå på Parlamentets dagsorden under plenumssesjonen i begynnelsen av juli.

Kommissær Reding ga innledningsvis en detaljert oversikt over Kommisjonens gjennomgang av, og uttrykte bekymring over, ulike sider ved den siste grunnlovsendringen. Hun nevnte også uttrykkelig de kritiske uttalelsene fra Europarådet ved generalsekretær Torbjørn Jagland. I tillegg viste hun til de allerede foreliggende overtredelsessakene, hvor det også foreligger en fellende avgjørelse fra European Court of Justice (ECJ) om endring av dommeres pensjonsalder som foreløpig ikke er etterlevet fra ungarsk side. Det irske formannskapet ved europaminister Creighton kunne på sin side kun vise til at man til nå ikke har hatt noen posisjon i Rådet vedrørende dette, og at hun derfor ikke kunne kommentere dette nærmere. Saken vil imidlertid komme til behandling under det kommende forsvarsrådsmøtet mandag denne uken, på forespørsel fra flere medlemsstater.

Reaksjonene fra de politiske gruppene var omtrent som forventet, med unison kritikk mot ungarske myndigheter og den siste grunnlovsendringen. Kritikken kom fra de liberale og en samlet venstreside, og en mer passiv og avventende holdning fra høyresiden generelt og fra EPP-gruppen spesielt. Det kan imidlertid bemerkes at EPP kun var representert ved en relativt ukjent representant fra Luxembourg, Frank Engel, mens de øvrige sentrale partiene alle var representert ved sine respektive gruppeledere.

Debatt om EUs hånderting av krisen på Kypros, med økonomikommissær Olli Rehn
Debatten var i utgangspunktet ment å skulle omhandle dagens situasjon på Kypros. Utover å slå fast at andet står overfor store utfordringer og har en svært vanskelig periode foran seg, kom det imidlertid frem lite nytt om veien videre for Kypros. Unntaket var her De grønnes Daniel Cohn Bendit, som nok pekte på en verkebyll da han uttalte at det klart viktigste bidraget til ny vekst og utvikling ville være en snarlig forhandlingsløsning på Kypros-spørsmålet, samt en åpning for investeringer fra og økonomisk samkvem med Tyrkia. Reaksjonene fra enkelte kypriotiske parlamentarikere ga ikke umiddelbar grunn til optimisme i så henseende.

For øvrig handlet det meste av debatten om hvem som har ansvar for det uføret man nå er havnet i. De fleste var enige om at kypriotiske myndigheter selv har et betydelig ansvar. Kommissær Rehn innrømmet at man hadde begått en rekke feil, man han påpekte også at Kommisjonen helt siden 2011 hadde presset på for å få myndighetene til å akseptere en krisepakke, og at man utover dette hadde hatt begrenset handlingsrom. Rehn fikk likevel sitt pass påskrevet, spesielt når det kom til den første krisepakken og den i ettertid uforståelige beslutningen om å kreve bidrag også for innskytere under 100.000 euro. Heller ikke den europeiske sentralbanken slapp unna kritikk, og det ble spesielt vist til at den nå stengte Laiki-banken på et tidspunkt skal ha fått tilført en direkte kreditt fra den europeiske sentralbanken i størrelsesorden ti milliarder euro. Det ble fra parlamentarikernes side varslet en egen høring i ECON-komiteen (Rehn skal møte komiteen allerede neste uke). Dersom dette ikke gir tilfredsstillende svar på hvem som har gjort hva på hvilket tidspunkt, vil man ikke utelukke en egen parlamentarisk gransking.    

Debatt om rollen til den europeiske sentralbanken, med sentralbanksjef Mario Draghi
Parlamentet hadde også besøk av sentralbanksjef Draghi, i anledning en gjennomgang av bankens årsberetning for 2011. Draghi ga i sin innledning en utvidet orientering om sentralbankens aktivitet de siste årene, og han forsvarte ikke uventet den aktive rollen man har spilt i forsvaret av euroen. Parlamentarikernes syn på Draghis innsats var naturlig nok til en viss grad avhengig av den enkeltes politiske ståsted. Sentralbankens opptreden til forsvar av euroen fikk imidlertid rosende omtale langt inn på venstrefløyen. Størst diskusjon oppsto omkring forslaget fra flere representanter på venstresiden om at sentralbankens mandat burde utvides fra kun å omfatte hensynet til prisstabilitet, til også å omfatte parametere som vekst og arbeidsledighet. Ikke uventet fikk dette flere tyske EPP-representanter til å se rødt og komme med sterke advarsler om politisering av sentralbankens rolle og krav om traktatendringer.  

Debatt og avstemming over Kommisjonens forslag om midlertidig tilbaketrekking av kvoter for CO2-utslipp under kvotehandelssystemet for klimautslipp
Denne saken preget i stor grad innledningen av sesjonen, med debatt mandag ettermiddag, og avstemming tirsdag. Parlamentet forkastet med knapt flertall, 330-314, Kommisjonens forslag om midlertidig å inndra en del av utslippskvotene under EUs kvotehandelssystem for klimakvoter (ETS), noe som ble ansett nødvendig for å forhindre en total kollaps i markedet for slike kvoter. Resultatet er bemerkelsesverdig sett i lys av Parlamentets tidligere rolle som pådriver i klimapolitikken, hvor det har vært stor grad av tverrpolitisk enighet om ambisiøse mål for utslippsreduksjon. Endringen er mest påfallende innen EPP-gruppen, hvor henvisning til klimapolitikk var nærmest totalt fraværende i de ulike representantenes innlegg. Saken sendes nå tilbake til Parlamentets miljøkomite for videre behandling og diskusjon. Les mer om saken her.

Debatt om utviklingen av EUs arktiske politikk
Debatten hadde begrenset deltakelse og brakte lite nytt. De fleste innlederne la, på samme måte som under Parlamentets behandling av saken i 2011, vekt på at EU må spille en konstruktiv og realistisk rolle i nordområdene, basert på en balanse mellom miljøhensyn og bærekraftig ressursutnyttelse. Unntaket var De grønne, som synes å skjerpe retorikken med krav om varig vern og forbud mot (olje)aktivitet.  Fra samtlige hold, inkludert kommissær Füle, som representerte EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, ble det lagt svært stor vekt på EUs søknad om observatørstatus i Arktisk Råd.

Debatt med fiskerikommissær Damanaki om konflikten mellom EU/Norge og Island/Færøyene om makrellkvoter m.m. i Nord-Atlanteren
På initiativ fra representanten Pat The Cope Gallagher (IE/ALDE) ble det avholdt en kort debatt med fiskerikommissær Damanaki om makrellstriden. Gallagher holdt selv et flammende innlegg hvor han krevde umiddelbar handling fra kommissærens side, i form av handelsrestriksjoner. Damanaki svarte at hennes tålmodighet også var i ferd med å ta slutt, men at hun når det gjaldt makrellkvoter ville koordinere eventuelle tiltak med Norge. Hun viste så til at hun skal møte den norske fiskeriministeren i Brussel denne uken. Damanaki varslet imidlertid at Kommisjonen allerede nå vil iverksette konkrete tiltak mot Færøyene, som følge av deres ensidige kvotefastsettelse for så vidt gjelder en annen fiskebestand.

Debatt om EUs fremtid med den finske statsminister Kaitanen
Den finske statsministeren var neste deltaker ut i Parlamentets møteserie om unionens fremtid med ulike europeiske statsledere. Kaitanen tok til orde for mer europeisk integrasjon, men han understreket at denne må være rettferdig og at dette forutsetter at alle holder seg til vedtatte regler og beslutninger. Han sa også at det må være en balanse mellom europeisk solidaritet og nasjonalt ansvar for egne beslutninger. Han viste til Finlands egne erfaringer med strukturelle reformer på 90-tallet, og sa at han selv godt kan identifisere seg med mange unge i Europa som i dag er uten arbeid og uten perspektiver for en snarlig bedring i situasjonen.  Blant andre viktige temaer i Kaitanens tale var betydningen av demokrati og rettsstatsprinsipper og fornyet kamp mot skatteunndragelse og skatteparadiser. Han tok også til orde for en umiddelbar gjennomføring av det indre marked på energiområdet.

Kamp mot skatteundragelser
Kamp mot skatteunndragelser i sin alminnelighet og skatteparadiser i sin særdeleshet var for øvrig et gjennomgående tema under denne plenumssesjonen. For mange på venstresiden (S&D-leder Hannes Swoboda inkludert) fremstår de unndratte midlene som mulige bidrag til ny vekstpolitikk. Det er grunn til å forvente at dette vil forbli høyt på dagsorden i tiden fremover.