Historisk arkiv

EUs arbeidsministre diskuterte ungdomsledighet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen, EU-delegasjonen

Under rådsmøtet for arbeidsministrene i EU ble det blant annet enighet om Europakommisjonens anbefalinger til medlemslandene. Ungdomsledighet sto også høyt på agendaen. Arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Under rådsmøtet for arbeidsministrene i EU ble det blant annet enighet om Europakommisjonens anbefalinger til medlemslandene. Ungdomsledighet sto også høyt på agendaen. Arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Rådsmøtet for arbeidsministrene i EU (EPSCO) ble avholdt i Luxembourg 20. juni 2013. Møtet ble ledet av den irske arbeidsministeren Richard Bruton og den irske sosialministeren Joan Burton. 

  • Det europeiske semesteret 2013 – enighet om mer enn 100 anbefalinger fra Europakommisjonen til medlemslandene
  • Tiltak mot ungdomsledighet – medlemslandene må intensivere arbeidet med å redusere ungdomsledigheten
  • Håndhevingsdirektivet (utstasjonerte arbeidstakere) – statusrapport: Det irske formannskapet klarte ikke å få til enighet
  • Tjenestepensjoner over landegrensene – enighet om å styrke retten til tjenestepensjon opptjent i andre medlemsland

Det europeiske semesteret 2013
Arbeidsministrene var generelt fornøyd med gjennomføringen av det tredje europeiske semesteret for 2013, og pekte særskilt på at den politiske bilaterale dialogen med Kommisjonen var blitt bedre. Ministrene var også fornøyd med bidragene fra sysselsettingskomiteen (EMCO) og komiteen for sosiale spørsmål (SPC), og fremhevet samarbeidet med rådsmøtet for finansministrene (ECOFIN) som positivt.

Etter anbefalinger fra EMCO og SPC sluttet EPSCO seg til de rundt 100 landspesifikke anbefalinger som Kommisjonen offentliggjorde 29. mai. De landsspesifikke anbefalingene ble innført som en del av det europeiske semesteret, og Kommisjonen foreslår tiltak for effektivisering av privat og offentlig sektor, tiltak for bedring av offentlige budsjettbalanser og tiltak for vekst og sysselsetting. Arbeidsministrene viser til at det er utfordrende å få til bærekraftig vekst samtidig som det gjennomføres strukturreformer for økt konkurranseevne og innstrammingstiltak for å få kontroll over de offentlige budsjettene.

Tiltak mot ungdomsledighet
Arbeidsministrene diskuterte tiltak mot ungdomsledighet som input til møtet i Det europeiske rådet (DER) 27. til 28. juni. Det vises til alle tiltak for å bekjempe ungdomsledigheten som er vedtatt, og ministrene peker på at det er tid for handling. Det vises til ungdomsgarantien, og til at det er viktig å skaffe finansiering til små- og mellomstore bedrifter. Endelig viste ministrene til viktigheten av se utdanningssystemet og arbeidsmarkedet i sammenheng for at utdanningen skal bli relevant i forhold til behovene i arbeidslivet.

Under dette punktet ble det også gitt en orientering om en kommunikasjon fra Kommisjonen, «Working for Europe’s young people», som ble offentliggjort 19. juni som et innspill til møtet i DER 27. til 28. juni. Her bes det om at DER, Europaparlamentet og medlemstatene følger opp forslag og vedtak. Det gjelder blant annet implementeringen av ungdomsgarantien, støtte til arbeidsmobilitet mellom medlemslandene (EURES), gjennomføring av reformer i arbeidsmarkedet og tiltak for jobbskaping på kort sikt, særlig gjennom støtte til små- og mellomstore bedrifter.

Håndhevingsdirektivet
Kommisjonen offentliggjorde mars 2012 et forslag for å bedre håndhevingen av direktivet for utstasjonerte arbeidstakere. Forhandlingene om forslaget har etter dette foregått i Social Question Working Party (SQWP) som forbereder saker for EPSCO. Det har lenge vært klart at det er stor uenighet om forslaget, særlig om to artikler om nasjonale kontrolltiltak og solidaransvar. Artikkelen om nasjonale kontrolltiltak dreier seg om hvor stor frihet medlemslandene skal ha til å utforme kontrolltiltak overfor utenlandske selskaper for å avdekke ulovligheter. Landene som sender ut tjenestebedrifter ønsker at listen skal avgrenses til en lukket liste i direktivet, mens mottakene land (som Norge) ønsker at medlemslandene skal stå fritt til å utforme tiltak. Det irske formannskapet hadde som en av sine prioriteter å få enighet om direktivet, men i mai ble det klart at man ikke fikk det til. I stedet for en avstemming om direktivet ble det derfor gitt en orientering om status. Saken blir overført til det litauiske formannskapet.

Tjenestepensjonsrettigheter over landegrensene
Kommisjonen foreslo i 2005 et direktiv som skulle sikre at arbeidstakere som arbeider i et annet land får med seg opptjente pensjonsrettigheter fra tjenestepensjonsordninger. Det ble den gang ikke oppnådd enighet om direktivforslaget blant annet fordi direktivet inneholdt et forslag om medbring av pensjonsrettigheter i form av opparbeidet kapital. Dette var ikke akseptabelt for land som ikke har fondering av tjenestepensjonsordningene. Forslaget som det nå er enighet om innebærer minimumskrav til behandling av arbeidstakere som arbeider i et annet medlemsland, for eksempel heter det at arbeidstakere fra et annet medlemsland skal behandles likt som egne arbeidstakere som skifter arbeidsplass i eget land. Det betyr at hvis et land gir fripolise til arbeidstakere som slutter i en bedrift, så må dette også gis til arbeidstakere som kommer fra et annet medlemsland.

Kommentar
Den høye og økende arbeidsledigheten, ikke minst blant ungdom, kom også til å dominere dette møtet i EPSCO. Nok en gang ble det oppfordret til implementering av tiltakene «som ligger på bordet». Problemet er imidlertid at de fleste arbeidsmarkedstiltakene som diskuteres ikke er tilstrekkelige til å øke sysselsettingen. Medlemslandene med høyest arbeidsledighet har dessuten store begrensninger i handlingsrommet for den økonomiske politikken da de må bedre de offentlige budsjettbalansene

Det var kjent på forhånd at det irske formannskapet ikke hadde lyktes med å skape enighet blant medlemslandene om håndhevingsdirektivet. Diskusjonen om dette direktivet har mange paralleller i andre direktiver og dreier seg om en grunnleggende balansegang i EU mellom ønsket om økt mobilitet mellom medlemslandene for å hente ut vekstpotensialer og hensynet til at de nasjonale arbeidsmarkeder og velferdsstater ikke undermineres som følge av mobiliteten. Disse problemstillingene har lenge vært aktuelle i EU og følger særlig av store forskjeller i inntektsnivå og nivå på velferdsgoder mellom landene, men problemstillingene økte etter utvidelsen møt øst i 2004.