Fiskeri på agendaen i Strasbourg

Fiskeripolitikk og EUs utvidelsesprosess sto høyt på agendaen da Europaparlamentet hadde plenumssesjon i Strasbourg i uke 50. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Flere fiskerisaker ble behandlet under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg fra 9. til 12. desember. Det ble gitt grønt lys til kompromissforslaget som er forhandlet fram mellom Europaparlamentets fiskerikomite og Rådet for den europeiske union til ny fiskeripolitikk. Dermed er enda et skritt tatt mot endelig beslutning av reformen av den felles fiskeripolitikken. Disse drøftingene har pågått siden 2011.

Før den nye firskeripolitikken etter planen trer i kraft 1. januar 2014 kreves en formell beslutning i Rådet for den europeiske union. Endringene tar sikte på å gjennomføre en mer bærekraftig praksis, redusere overfiske, forby utkast av fisk, gi mer regional forvaltning samt bedre informasjonen for forbrukere ved hjelp av spesifikk merking.

Den irske representanten Pat the Cope Galllagher (ALDE) stilte spørsmål om hvordan Europakommisjonen kan gå inn for å belønne land som overfisker. I debatten sa han at Island og Færøyene har bevilget seg selv store makrellkvoter. Han understreket at Europakommisjonen ikke kan gå inn for en makrellavtale for enhver pris. Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale.

Etterlyste tiltak for makrell
Det ble vist til den bilaterale avtalen mellom EU og Norge. Etter nylig å ha møtt statsråd Vidar Helgesen var Gallaghers inntrykk at det i praksis var Norge, ikke Europakommisjonen, som er den viktigste forsvareren av interessene til EU-fiskerne. Riktignok var det positivt at Europakommisjonen hadde varslet handelstiltak mot Færøyenes sildefiske, men tiltak også for makrell ble etterlyst.

Fiskerikommissær Maria Damanaki viste til at Europakommisjonen har arbeidet i over tre år for å finne en løsning for makrellkonflikten. Fisket til Island og Færøyene er ikke akseptabelt, men samtidig er det nødvendig å få en avtale. Uten avtale risikerer man et «olympisk» fiske der alle bevilger seg selv for høye kvoter. Makrellbestanden har endret migrasjonsmønster samtidig som den nå er på et nivå som muliggjør økte kvoter. Tidspunktet er dermed gunstig for en avtale.

Dypvannstrålforbud i sårbare økosystem
Mens mange i Europaparlamentet har gått inn for et generelt forbud mot bruk av trål på dypt vann, sluttet flertallet seg til innstillingen fra Europaparlamentets fiskerikomite som nøyde seg med et forbud i sårbare økosystem. Det er opp til Europakommisjonen å definere hvilke områder som skal regnes som sårbare.

Europaparlamentet ga også sin tilslutning til å fornye fiskeriavtalen av 2011 med Marokko. Mot et årlig bidrag fra EU til Marokko på 30 millioner euro, får EU fiske i marokkansk fiskerisone. Et stort mindretall stemte mot avtalen. Hovedinnvendingen var at avtalen omfatter kysten av Vest-Sahara.

Ukraina: Døra til EU er fortsatt åpen
Europaparlamentet vedtok en uttalelse der det heter at resultatet av Vilnius-toppmøtet om det østlige partnerskap viser at EU må gjøre mer for å støtte de europavennlige kreftene hos de østlige partnerne. Desembermøtet i Det europeiske råd ble oppfordret til å sende et sterkt signal om at døra til EU fortsatt er åpen.

EU må bruke alle tilgjengelige verktøy inkludert bistand, visumliberalisering og energisikkerhetsprosjekter i en mer strategisk og fleksibel politikk for å støtte østlige partnere som velger å styrke båndene med Europa. Det russiske presset mot Ukraina, Armenia og andre østlige partnere for å hindre undertegning av avtaler med EU, ble fordømt. Armenias beslutning om å gå inn i tollunionen med Russland ble beklaget. Videre ble det vist til noe fremgang når det gjaldt Georgia og Moldova.

Les mer om EU-delegasjonens dekning av Europaparlamentets arbeid her.