Fortsatt svake økonomiske utsikter og økt arbeidsledighet i EU

Europakommisjonen har lagt fram sine oppdaterte prognoser for 2013/14. Det forventes et fall på 0,3 prosent i BNP i eurosonen i 2013, mens for EU samlet sett forblir denne om lag uendret. I tillegg forventes det at arbeidsledigheten når en topp på 12,2 prosent i eurosonen i 2013 og 11,1 prosent i EU samlet, men at denne vil gå ned neste år.

Her følger en felles rapport utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby og arbeids- og sosialråd Jacob Hanssen ved EU-delegasjonen og finansråd Erik Storm ved OECD-delegasjonen i Paris etter at kommissær for økonomiske spørsmål og pengepolitikk, Olli Rehn, presenterte Europakommisjonens oppdaterte økonomiske prognoser for 2013/14 (Winter forecast) i Brussel 22. februar.

Hovedpunkter

• De nye prognosene fra Europakommisjonen som ble lagt22. februar , viser nedjusteringer av anslagene for den økonomiske veksten i EU i 2013, mens de positive vekstanslagene for 2014 fra novemberprognosen opprettholdes. Den siste prognosen fra Kommisjonen er noe mer pessimistisk enn prognosene fra OECD, IMF og Verdensbanken for EU i 2013, men mer optimistisk i 2014.
• Det forventes at BNP for EU samlet vil være om lag uendret fra 2012 til 2013, mens BNP for euroområdet er forventet å falle med 0,3 pst.
• Forventningen om omslag til positiv vekst i løpet av 2013 i EU opprettholdes, og vekstanslagene for 2014 opprettholdes med 1,6 pst og 1,4 pst. for henholdsvis EU samlet og euroområdet.
• Veksten i euroområdet i 2012 er nedjustert fra - 0,4 pst. til - 0,6 pst., mens det som anslått i november ble et fall på 0,3 pst. for EU samlet i 2012.
• Kommisjonen forventer at arbeidsledigheten i EU når en topp i 2013 på 11,1 pst. (12,2 pst. i eurosonen) for deretter å gå noe tilbake i 2014. Kommisjonen viser til at arbeidsledigheten for EU samlet er på et uakseptabelt høyt nivå, og at bildet er alvorligst i de landene som har størst behov for strukturreformer og bedring av de offentlige budsjettbalansene.
• Implementering av tiltak for å stabilisere finansmarkedene og skape ro rundt euroen har bidratt til en normalisering i finansmarkedene, men denne forbedringen har ennå ikke slått ut i realøkonomien.
• Gjennomføringen av tiltak for å styrke offentlige budsjetter forventes å bidra til at underskuddene på de offentlige budsjettene bedres fra 3 ¾ pst. av BNP i 2012 til 3 ½ pst. av BNP i 2013 for EU samlet. For eurosonen forventes det at underskuddene faller fra 3 ½ pst. til 2 ¾ pst. Til tross for dette forventes offentlig gjeld som andel av BNP å øke fra 87,2 pst i 2012 til 89,9 pst. i 2013 for EU samlet. For eurosonen forventes det at gjeldsbyrden øker fra 93,1 pst. i 2012 til 95,1 pst. i 2013. Dette skyldes svak utvikling i BNP.
• Kommisjonen fremhever at det fremdeles er betydelig nedsiderisiko knyttet til anslagene, men at risikobildet er blitt mer balansert i løpet av de siste månedene. Implementering av tiltak for å stabilisere finansmarkedene og skape ro rundt euroen, samt gjennomføringen av strukturreformer, bidrar til å bedre risikobildet. Som en viktig nedsiderisiko viser Kommisjonen til at større økning i arbeidsledigheten enn forventet vil bidra til lavere etterspørsel og vanskeliggjøre gjennomføringen av nødvendige strukturreformer.
• Det er fortsatt betydelige forskjeller i vekstutsiktene og utsiktene for arbeidsledighet mellom medlemslandene i EU.   De mest kriseutsatte landene (Hellas, Spania, Portugal) antas å få ytterligere fall i BNP i 2013, mens Frankrike, Tyskland og UK får vekst mellom 0 og 1 pst.  Arbeidsledigheten i Tyskland og Østerrike vil være i størrelsesorden 5 pst. i 2013, mens ledigheten i Spania og Hellas er ventet å komme opp i 27 pst. i 2013
• Europakommisjonen venter at bidraget til vekst EU i 2013 i første rekke kommer fra ekstern etterspørsel, men det forventes at innenlandsk etterspørsel (forbruk og investeringer) tar over som drivkraft for veksten i 2014.

Det vises til den vedlagte tabellen som viser anslagene for BNP-vekst i Europakommisjonens prognose, og hvordan disse anslagene har blitt endret over de siste par årene.

Sammenlikning av anslagene for vekst og sysselsetting med de siste prognosene fra OECD, IMF og Verdensbanken
Både OECD, IMF og Verdensbanken har kommet med nye prognoser siden forrige runde med anslag fra Europakommisjonen. OECD la fram sin Economic Outlook i slutten av november og IMF og Verdensbanken la fram oppdaterte prognoser i januar. For 2013 er alle disse noe mer optimistisk enn anslagene fra Kommisjonen. Dette må dels ses i sammenheng med de svake fjerdekvartalstallene fra flere av medlemslandene som Kommisjonen har kunnet ta hensyn til i sin prognose. For 2014 er anslagene fra Kommisjonen mer optimistiske enn særlig anslagene fra IMF og Verdensbanken. Mens disse institusjonene venter en vekst på om lag 1 pst. for neste år er Kommisjonens vekstanslag på 1,4 pst.

Det er også noe forskjell mellom beskrivelsen av risikobildet mellom Europakommisjonen og de andre institusjonene. Mens Kommisjonen omtaler risikoen som mer balansert, er de andre institusjonene klarere på at hoveddelen av risikoen ligger på nedsiden. Også her kan forskjellene i noen grad skyldes forskjeller i tidspunkt for publisering av prognosene. Kommisjonen fremhever at en del av de forventningsindikatorene som har blitt offentliggjort de siste månedene kan tyde på en sterkere vekst framover. Fra OECD blir det lagt vekt på at en viktig forutsetning for økt vekst er at landene sikrer at de strukturelle reformene som er vedtatt faktisk blir implementert.

Når det gjelder ledighetsutviklingen har ikke IMF i sin januarrapport oppdatert sine anslag. OECDs anslag for arbeidsledigheten i euroområdet ligger noe under Europakommisjonens anslag, men mens Mens Kommisjonen venter en nedgang i ledigheten fra 2013 til 2014, ligger det i OECDs anslag en svak økning i ledigheten fra inneværende år til neste år. 

Kommentarer
Den siste prognosen fra Europakommisjonen føyer seg inn i mønsteret fra de seneste prognosene til Kommisjonen. Også denne gangen er anslagene for BNP-vekst redusert og anslagene for arbeidsledigheten økt. Når vekstanslagene så systematisk nedjusteres over tid bidrar det til å svekke tilliten til prognosene.

Den økonomiske utviklingen i EU i siste kvartal 2012 ble svakere enn Kommisjonen la til grunn så sent som i november, og det medførte at EU gikk ut av 2012 med negativ BNP- vekst.  Det virker som om Kommisjonen bare har justert sine prognoser for 2013 for å ta hensyn til denne svake utviklingen i slutten av 2012, uten at denne faktiske utviklingen får betydning for vekstanslaget i 2014. Ikke minst på grunn av nedsiderisikoen som Kommisjonen selv framhever, kan dette virke optimistisk. I tråd med dette kan det også virke optimistisk at arbeidsledigheten vil gå ned i 2014.

Kommisjonen opprettholder sine anbefalinger for den økonomiske politikken, og viser til at fortsatt konsolidering av offentlige budsjetter og strukturreformer er nødvendig for å skape tillit i markedene og vekst i økonomien. Samtidig anslås det at gjeldsbyrden (offentlig gjeld som andel av BNP) i EU vil øke både i år og neste år. Behovet for innstramming i de offentlige budsjettene og strukturreformer er størst i de landene som har størst ledighet, og det er en betydelig utfordring å få politisk aksept for å gjennomføre innstramming og strukturreformer over tid uten at denne politikken resulterer i vekst, sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Den uroen vi ser i flere av kriselandene er et uttrykk for at befolkningen er frustrerte over at situasjonen ikke bedrer seg. Samtidig må vi trolig vente at flere av disse landene står foran mange år med svak vekst og høy ledighet.

Mer informasjon:
Tabell over BNP-vekst, prosentvis endring 2012-2014 (pdf-fil)
Pressemelding fra kommissær Olli Rehn