Europakommisjonen forbereder ny klima- og energipakke

Rett før påske, 27.mars, la Kommisjonen frem et høringsdokument, en såkalt grønnbok, om hvordan EU skal klare å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Dokumentet skal diskuteres politisk i tiden fremover, parallelt med høringsprosessen på 12 uker. Første anledning er det uformelle miljø- og energiministermøtet i Dublin 22. – 23. april, hvor Norge deltar.

Samtidig la Kommisjonen frem en grønnbok om karbonfangst og –lagring (CCS), en statusrapport om fornybar energi og et konsultasjonsdokument om internasjonal klimapolitikk. Disse fire dokumentene bør sees i sammenheng.

Ber om synspunkter

Hovedelementene i grønnboken om klima- og energipolitikk for 2030 er som følger:

Kommisjonen vil ta utgangspunkt i et reduksjonsmål på 40 prosent for EU fra 1990 – 2030 (opp fra 20 prosent i 2020) og ber om synspunkter. Særlig legger Kommisjonen opp til å innhente synspunkter på:

- Målstruktur
- Virkemidler
- Konkurransekraft og forsyningssikkerhet
- Fordeling av byrder mellom medlemslandene

På målsiden vil grønnboken ta opp spørsmålet om målstrukturen fra 2020 bør videreføres (20 prosent utslippsreduksjon, 20 prosent fornybarandel, 20 prosent energieffektivisering), eller om man skal ha andre mål. Sentralt står målet for klimagassutslippsreduksjoner i 2030, hvor Kommisjonen tar utgangspunkt i kutt på 40 prosent, i samsvar med veikartet for 2050. Spørsmålet om et nytt mål for fornybar energi holdes noe mer åpent, mens et mål for energieffektivisering synes å være satt på vent.

På virkemiddelsiden er det særlig samordningen av virkemidler, både på EU-nivå og på nasjonalt nivå, som er gjenstand for diskusjon, herunder kvotesystemet (ETS). Dette inkluderer fleksible mekanismer, statsstøtte (særlig fornybar) og tekniske standarder (særlig for kjøretøyer og bygg).

Konkurransekraft er trukket særlig frem i dagens vanskelige økonomiske situasjon for EU. Grønnboken inviterer til å komme med synspunkter på kompensasjonsordningene under det europeiske klimakvotesystemet (ETS), men også bredere spørsmål om energipriser, det indre energimarkedet og infrastruktur for å sikre forsyningssikkerhet.

Fordelingen av byrder mellom medlemslandene for å nå nye mål i 2030 vil bli helt sentralt. Grønnboken viser til byrdefordelingsmekanismene for 2020-pakken og ber om synspunkter på om disse er egnet for videreføring, eller om det trengs ytterligere grep. Særlig aktuelt er ytterligere fleksibilitet i måloppnåelse mellom medlemslandene.  Polen er et nøkkelland her.

Grønnboken må sees i sammenheng med fire andre konsultasjoner og prosesser som løper samtidig: CCS-grønnboken, utsettelse av auksjonering av kvoter (backloading) ETS, karbonmarkedsrapporten (ETS) og grønnboken om de internasjonale klimaforhandlingene. Det minnes om at en 2030-pakke er særlig viktig for EU i lys av partsmøtet under klimakonvensjonen UNFCCC COP 21 i 2015 i Paris. Uten avklarte mål for 2030 vil EU naturlig nok være betydelig mindre handledyktig der.

CCS-grønnboken

Konsultasjonsdokumentet om CCS inneholder en faktadel om fossile energikilder i europeisk økonomi, samt status og utfordringer for CCS i EU. Dette er stort sett kjent stoff. Den mest interessante delen skisserer mulige tilleggsvirkemidler i perioden mellom 2015 og 2050, mens CCS ikke er kommersielt lønnsomt i påvente av høyere CO2-pris ("valley of death"). Vedtak kan tenkes innen 2015.

Kommisjonen tar opp muligheten for å sette tekniske ytelseskrav til større installasjoner (performance standards) som et virkemiddel. Norge (krav til CCS på nye gasskraftverk) og California nevnes som eksempler på dette sammen med Storbritannia, jf. den nye energiloven som er under behandling der. Det skal minnes om at diskusjonen om slike ytelseskrav var en del av diskusjonen da EUs industriutslippsdirektiv ble revidert i 2008/2009, uten av forslag til innføring av dette fikk flertall. Videre viser Kommisjonen til at staten Illinois i USA har innført et system med omsettelige CCS-sertifikater for ren fossil forbrenning (CCS) hvor det skapes økt etterspørsel i markedet. Dette må i så fall tilpasses ETS gjennom sletting av tilsvarende kvoter slik at den samlede incentivstrukturen opprettholdes.

I tillegg ber Kommisjonen om synspunkter på hvordan aksepten for CCS kan økes i folkeopinionen, og om det skal være plikt til å installere CCS-klart utstyr i nye installasjoner. Kommisjonen ber også om synspunkter på om medlemsland som bruker mye kull og gass skal være forpliktet til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for å redusere karbonutslipp i elektrisitetssektoren, enten ved bruk av ikke-fossile energikilder eller bruk av CCS.
I vedlegg er det satt opp en oversikt over 20 pågående CCS-prosjekter rundt om i verden. Det er kun to fra Europa, og begge er norske (Sleipner og Snøhvit).

Kommisjonen ber om synspunkter på hvordan gapet mellom innrapporterte utslippsreduksjoner og to-graders målet kan lukkes, samt om de fleste aspektene ved de globale klimaforhandlingene.

Mer informasjon:

Les hele grønnboken om mål for utslippene av klimagasser, samt Kommisjonens pressemelding, her.

Les mer om grønnboken om CCS her.

Les konsultasjonsdokumentet om internasjonal klimapolitikk her.

Les dokumentet om fornybar energi her.