Lammende strid mellom EUs lovgivende institusjoner høsten 2012

Under det andre halvåret i 2012 ble EUs arbeid på det innenrikspolitiske området preget av den lammende striden mellom Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet. Migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Joakim Øren og Hans Kaiser rapporterer.

Striden har sin rot i Justis- og innenriksrådets beslutning om å endre hjemmelsgrunnlaget for Schengen-evalueringsmekanismen, hvilket innebærer at Parlamentet ikke lenger ble medlovgier (co-legislator) i denne saken. Som en protest vedtok Parlamentet å suspendere samarbeidet med Rådet i en rekke lovsaker inntil man har funnet en løsning på evalueringsmekanismen. Lovsaker som ikke var direkte omfattet av suspensjonsvedtaket, ble berørt av striden, blant annet forslaget til endring av visumforordningen 539/2001. Endringene gikk ut på å innføre mekanismer for å møte henholdsvis misbruk av visumfrihet og forsterkete krav om «institusjonell likevekt» og prosedyrer som i større grad sikret Parlamentet innflytelse i gjennomgangen av forordningen.

Du kan lese mer om suspensjonsvedtaket i rapporten om EUs innenriksområde våren 2012. 

Nytt formannskap
Parlamentets reaksjon sommeren 2012 var i stor grad rettet mot Danmark, som hadde EU-formannskapet da Rådets beslutning om Schengen-evalueringsmekanismen ble fattet. Man hadde håpet at man skulle finne en ny giv i samarbeidet mellom institusjonene da Kypros tok over formannskapet 1.juli 2012. Bilaterale kontakter og en brevveksling mellom det kypriotiske formannskapet og Parlamentets president, Martin Schulz, ga grunnlag for samtaler om en løsning slik at samarbeidet kunne normalisere seg for de berørte lovsakene. Ved slutten av året gjorde det kypriotiske formannskapet et forsøk på å finne en mer varig løsning på problemene, men de lyktes ikke.

Forhandlingene mellom de to institusjonene om både Schengen- evalueringsmekanismen, endringene i grenseforordningen (om adgang til midlertidig å gjeninnføre grensekontroll) og i forordningen om hvilke land som er visumfrie fortsetter under det irske formannskapet.

En mer optimistisk Schengen-debatt
Opplegget med at Rådet en gang i halvåret har en strategisk drøfting av Schengen-samarbeidet på grunnlaget av en rapport fra Kommisjonen ble fulgt opp. Høstsemesterets debatt ble preget av mer optimisme enn vårens debatt. Rapporten viste tegn til at presset mot de ytre grensene var i ferd med å bli dempet samtidig som det ikke forelå opplysninger om alvorlige brudd med landenes Schengen-forpliktelser. Tanken med disse debattene er å ta tidlig tak i problemer som måtte oppstå, slik at de ikke får utvikle seg til kriser, og at man gjennom en åpen diskusjon skal bygge bedre gjensidig tillit landene imellom. Selv om Schengen-samarbeidet har klare iboende spenninger, må det kunne sies at høstsemesteret var mer preget av striden mellom institusjonene enn mellom landene.

Tendenser til framgang på asylområdet
På asylområdet fortsatte arbeidet med den andre fasen av det felles europeiske asylsystemet. Videre framgang kunne registreres under kypriotisk formannskap, men man nådde ikke målet fullt ut. De rettsaktene det har vært vanskeligst å nå enighet om, er prosedyredirektivet og EURODAC-forordningen.

Forhandlingene i Rådet om personvernpakken har gått relativt sakte framover, til tross for at særlig personvernforordningen har vært prioritert av det kypriotiske formannskapet. Arbeidet med personverndirektivet har hatt liten framdrift i Rådet, noe som har vært kritisert i Parlamentet.

Utenfor Schengen-samarbeidet er det en rekke rettsakter som innenfor EØS-sporet er aktuelle for Justis- og beredskapsdepartementet. Halvårsrapporten trekker frem kommisjonsforslaget om europeisk salgslov, realkredittdirektivet samt samordningsmekanismen for sivil beredskap. 

I rapporten fra migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Hans Kaiser og Joakim Øren kan du også lese mer om blant annet:

• Schengen Governance
• Suspensjonsmekanisme og forsterket resiprositetsmekanisme på visumområdet
• Personvernpakken
• Felles europeisk asylsystem
• Støttekontoret for asyl

Les hele rapporten her.