Langtidsbudsjettet hovedtema under Europaparlamentets plenumssesjon

«More Europe for less» var et gjennomgangstema under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg 21.-24. november. Hovedsaken var EUs langtidsbudsjett (MFF) for 2014-2020. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Da langtidsbudsjettet var vedtatt, kunne det også gjøres vedtak om fremtiden for områdene med de største finansielle implikasjonene: Den felles jordbrukspolitikken og fondene for samhørighet og regional utvikling.  Andre sterkt budsjettrelaterte saker var de sosiale fondene, Connecting Europe, Erasmus + og Horisont 2020.

Selv om det tilsynelatende var forhandlet fram enighet mellom Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet på disse områdene, verserte det rykter om omkamp fra misfornøyde representanter helt fram til plenumssesjonen begynte. Alle de oppnådde kompromissene fikk likevel klart flertall i avstemningene.

Ellers ble det vedtatt et forslag om økt kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrer, og en uttalelse om at Europaparlamentet selv bør kunne bestemme hvor det skal ha setet sitt. En uttalelse om den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken etterlyste flere fellesprosjekter for forskning og anskaffelser.

Sakharovprisen ble overrakt Malala Yousafzai. Prisens 25-årsjubileum ble feiret, og 22 tidligere prisvinnere var til stede.

Godkjennelse av EUs langtidsbudsjett (MFF) for 2014-2020
Etter lang tids tautrekking med Rådet for den europeiske union gjorde Europaparlamentet sitt vedtak om godkjennelse av EUs langtidsbudsjett (MFF) for 2014-2020. For første gang var det foreslått et langtidsbudsjett som var lavere enn det forrige.

Mange av parlamentarikerne frykter at kuttene vil gå ut over prioriterte områder som forskning, innovasjon og infrastruktur. Det ble uttrykt stor frustrasjon over misforholdet mellom midlene som tildeles og oppgavene som forventes løst. Skepsisen til om budsjettet er stort nok til å bistå medlemsland til å komme ut av krisen, var merkbar. Flertallet mente likevel at det ikke var mulig å oppnå mer i denne omgang. Både hos Europakommisjonens og Rådets representanter kunne det spores en viss lettelse over at flertallet ble overbevisende til slutt (537 for, 126 mot og 19 avholdende).

Enkelte kuttforslag ble reversert eller lavere enn utgangspunktet. En rekke av Europaparlamentets krav til prosessen ble innfridd, fremfor alt større fleksibilitet mellom programområder og mellom budsjettår samt midtveisgjennomgang i 2016. Parlamentet fikk også til slutt gjennom at det skal settes ned en høynivågruppe om EUs egne midler, for å reformere systemet for inntekter. Rådsformannskapet lovet at denne ville bli satt ned før jul. Men at pillen var bitter å svelge, kom fram både under debatten og pressekonferansene. Representanter som stemte for, etterlyste et budsjett for Europas beste, ikke bare for at medlemslandene skulle få igjen pengene sine.

Rådet for den europeiske union vil sannsynligvis treffe sitt vedtak om MFF 2. desember og det vil da være endelig vedtatt.

Budsjettet for 2014
Budsjettet for 2014 er det første året i det nye langtidsbudsjettet, og debatten om dette har fulgt de samme linjene som debatten om langtidsbudsjettet. Et kompromiss mellom Rådet og Parlamentet ble oppnådd uka før plenumssesjonen. Europaparlamentet gjorde sitt vedtak under plenumssesjonen i november. Siden Rådet også har truffet sitt vedtak, er budsjettet for 2014 nå endelig vedtatt.

Fondene for samhørighet og regional utvikling
Frustrasjonen kom enda tydeligere til uttrykk under debatten om fondene for samhørighet og regional utvikling. Også her ble sluttresultatet et klart flertall for kompromisset som ble lagt fram etter forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet (479 for, 126 mot og 85 avholdende).

Men selv representanter som uttrykte støtte, understreket samtidig at det ville være bra om de uttrykte målene for 2020 ble oppnådd, slik at man slapp å klippe og klistre samme programformuleringer en gang til for 2030. Også de siste dagene var frykten for at Parlamentet skulle vedta endringer i kompromisset stor.  Dette gjaldt særlig prinsippet om makroøkonomisk kondisjonalitet. Mange parlamentsmedlemmer har advart mot at vanskeligstilte regioner vil kunne straffes hvis landets regjering fører en uansvarlig økonomisk politikk. Størrelsen på andelen til det europeiske sosialfondet var også fortsatt omstridt.  Det var imidlertid klart at enhver endring ville kunne sette hele kompromisset med Rådet i fare.  For å unngå dette, ble det bestemt en uvanlig prosedyre der det først ble stemt over kompromisset som helhet. Etter at det ble vedtatt, var det ikke mulig å stemme over endringsforslagene.

Samhørighetspolitikken er EUs største felles redskap for investeringer og står for rundt en tredjedel av EUs budsjett. Den bidrar med grunnleggende finansiell støtte til investeringer i EUs regioner. Midlene kommer fra tre strukturelle fond: Det europeiske regionalfondet (ERDF), Det europeiske sosialfondet (ESF) og samhørighetsfondet. En av hensiktene med det nye vedtaket, er å dreie midlene fra kompensasjonsordninger til målrettede, resultatorienterte investeringer. Byråkratiet skal minkes.

EUs felles landbrukspolitikk (CAP)
En rekke sider ved EUs felles landbrukspolitikk (CAP) var samlet i en felles debatt. Hovedprinsippene som ble vedtatt, var de samme som man hadde oppnådd enighet om i juni etter et trepartssamarbeid mellom Europakommisjonen, Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet.  En del representanter hadde uka før plenumssamlingen hevdet at reglene som Kommisjonen deretter hadde utarbeidet for å gjennomføre reformene, ikke stemte overens med avtalen. Kommisjonens representant forsikret imidlertid om at arbeidet på teknisk nivå ikke var avsluttet, og at Europaparlamentet ville få innsyn i prosessen.

I debatten ble den foreslåtte reformen overveldende positivt mottatt som en ny giv for EUs landbrukspolitikk. Mangfoldet i jordbruket vil bli bevart, konkuranseevnen styrket og bøndene får planleggingstrygghet. Blant hovedtemaene som ble diskutert var miljøsidene, forskjellene mellom og innenfor land, forholdet mellom direkte støtte og regional utvikling, rekruttering til næringen og koblet støtte. Flere mente at innføringen av begrepet «active farmer» var et klart fremskritt, selv om det ennå ikke er klart definert.

Horisont 2020
Det ble gitt grønt lys for Horisont 2020-pakken, det nye rammeprogrammet for forskning, utvikling, innovasjon. Midlene til dette har tidligere vært spredt. I debatten var det stor grad av støtte til pakken, men skuffelse over at man ikke hadde fått gjennomslag for et større budsjett.  Det var tilfredshet med at Europaparlamentet har gitt åpning for bredere deltakelse. Rådets vedtak gjenstår før pakken kan tre i kraft.

Den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken (CSDP)
Europaparlamentet vedtok også en rapport om gjennomføringen av den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken (CSDP). Hovedhensikten var å gi Parlamentets innspill til den kommende diskusjonen på møtet i Det europeiske råd i desember. Statsledere og regjeringer ble oppfordret til å benytte anledningen til å vise lederskap på dette området.  Ønsket er et EU som sørger for sikkerhet i sitt område, men samtidig utøver en global innflytelse. En beslektet rapport etterlyste flere fellesprosjekter for forskning og anskaffelser på EU-nivå i stedet for rene nasjonale programmer. En sterkere koordineringsfunksjon for Det europeiske forsvarsbyrå (EDA) ble anbefalt.

Økt kvinneandel i styrer for børsnoterte selskaper
Entusiasmen var stor da forslaget til et direktiv om økt kvinnerepresentasjon i styrene for børsnoterte selskaper fikk stort flertall (459 for, 148 mot, 81 avholdende). De saksansvarlige hadde ikke forventet et så godt resultat og tilla æren et godt samarbeid der ulike partigrupper, ulike komiteer og Europakommisjonen har trukket i samme retning. Forslaget til direktiv må nå vedtas i Rådet, der det antas å være en del motstand, og deretter gjennomføres i medlemslandene.

Europaparlamentet bør selv bestemme når og hvor det skal møte
Vedtaket om at Europaparlamentet selv bør kunne bestemme når og hvor det skal møte, ble på den godt besøkte følgende pressekonferansen presentert som en stor seier for demokratiet. Europaparlamentet var lei av å være et reisende sirkus, ble det sitatvennlig hevdet. I uttalelsen heter det at den månedlige migrasjonen fra Brussel til Strasbourg har blitt en negativ symbolsak for mange EU-borgere, særlig i en tid der den finansielle krisen har ført til smertelige utgiftskutt i medlemslandene.  Parlamentet vil derfor starte en prosedyre for å fremme forslag om de nødvendige endringer i traktaten.

Europaparlamentet har i dag store bygninger både i Strasbourg i Brussel. Det er traktatfestet at 12 månedlige plenumssesjoner skal holdes i Strasbourg. Det meste av den øvrige virksomheten forgår i Brussel, litt også i Luxembourg.  Skeptikere peker på at Parlamentet riktignok har rett til å foreslå traktatendringer, men at det kreves enstemmighet i Rådet for å vedta endringene. Hittil har særlig Frankrike ivret sterkt for å beholde Strasbourg som sete.