Ny skogstrategi i EU

EUs nye skogstrategi skal blant annet bidra til utvikling av distriktene og urbane områder. Landbruksråd Knut Øistad ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europakommisjonen la tidligere i høst fram en ny skogstrategi for EU. Strategien er en meddelelse fra Europakommisjonen og vil ikke bli gjenstand for endringer, men Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet vil vurdere strategien og gi sin uttalelse til den. Skogstrategien skal erstatte den nåværende strategien, som er fra 1998.

Den nye strategien identifiserer følgende prioriterte områder:

• Bidra til utvikling av distriktene og urbane områder
• Støtte opp om konkurranseevnen og bærekraften for EUs skogsindustri, bio-økonomi og grønn økonomi
• Skog i et endret klima
• Vern av skog og styrking av økosystemtjenester
• Skogregistreringer og kunnskap om skogressursene
• Verdiskaping og innovasjon
• Koordinering og informasjon
• Skog i et globalt perspektiv

Skogpolitikk er medlemslandenes kompetanse
EU har ingen felles skogpolitikk. Skogpolitikk er medlemslandenes kompetanse, men påvirkes sterkt av andre politikkområder. De viktigste er energi, klima, miljø, landbruk, den generelle næringspolitikken og ikke minst den økonomiske utviklingen.

Skogbruket i EU bidrar med omtrent tre millioner arbeidsplasser og er særlig viktig for inntekt og sysselsetting i distriktene.

Biomasse fra skog er viktigste kilde til fornybar energi i EU og utgjør for tiden om lag halvparten av all fornybar energi i unionen. Prognosene tyder på at andelen vil reduseres noe fram mot 2020 på grunn av en sterkere økning for andre energibærere, men i absolutte tall vil bruken av skogråstoff til energiformål øke betydelig i denne perioden.

Utnyttelsen av skog til energiformål er en forutsetning for at EU samlet skal nå sine mål for fornybar energi. Hvis prognosene slår til vil bruken av skogråstoff til energi i 2020 utgjøre om lag 40 prosent av fornybar energi i EU og tilsvare samlet total avvirkning (til energi og industriformål) i dag.

EUs skoger tar opp store mengder CO₂
Skog er av stor betydning for biologisk mangfold, for vannhusholdning og vannkvalitet og andre viktige økosystemtjenester.

I perioden 2005 til 2010 tok skogen i EU opp 430 millioner tonn CO₂. Det tilsvarer om lag ni prosent av de totale klimagassutslippene i EU.

EUs nye skogstrategi tar opp alle deler av bærekraftig forvaltning av skog, økonomi, miljø og sosiale forhold. Skogstrategien skal bidra til bedre koordinering internt i EU i utvikling av nasjonal politikk på området og bidra til bedre koordinering utad i fora der internasjonale skogspørsmål drøftes.

Den nye skogstrategien bygger i betydelig grad på prinsippene som er utviklet i det pan-europeiske skogsamarbeidet, Forest Europe. Norge ledet arbeidet i Forest Europe fra 2008 til ministerkonferansen i Oslo i juni 2011.

Strategiske områder
EUs skogstrategi identifiserer følgende strategiske områder: 

Bidra til utvikling av distriktene og urbane områder. Strategien oppfordrer medlemslandene blant annet til å ta i bruk mulighetene som nå ligger i regelverket for bygdeutvikling til å kanalisere midler til skog og skogsindustri.

Støtte opp om konkurranseevnen og bærekraften for EUs skogsindustri, bio-økonomi og grønn økonomi. Europakommisjonen viser til arbeidet med bærekraftkriterier for biomasse til energiformål som vurderes i EU. Strategien foreslår å utvikle et sett kriterier for bærekraftig forvaltning av skog, uavhengig av sluttbruken. Forest Europe har utviklet et sett av slike kriterier og korresponderende indikatorer for det pan-europeiske området. Et arbeid i EU for å utvikle egne kriterier for bærekraftig skogforvaltning vil måtte bygge på dette, men vil også kunne bidra til en utvikling av et felles europeisk sett av kriterier og indikatorer.

Europakommisjonen foreslår en gjennomgang av eksisterende regelverk som berører skog og skogsindustri for å identifisere de kumulative kostnadene knyttet til dette rammeverket. Slike gjennomganger skjer nå systematisk på flere sektorområder, blant annet for regelverk og politiske beslutninger som påvirker næringsmiddelindustrien.

Skog i et endret klima. EU har nylig vedtatt regelverket for bokføring, overvåking og rapportering av utslipp og opptak fra arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF) under Kyotoprotokollen. Landene vil her rapportere på tiltak for å øke opptak og redusere utslipp av klimagasser. Tilpasning til klimaendringer er en spesiell utfordring for skogsektoren.

Vern av skog og styrking av økosystemtjenester. Skogens betydning for viktige miljøverdier er understreket i strategien. Denne delen av strategien omfatter også skogens betydning for biologisk mangfold, vannhusholdning og andre økosystemtjenester der skogen spiller en viktig rolle. Strategien legger blant annet opp til at medlemslandene utvikler et rammeverk for verdsetting av økosystemtjenester, og at det er operativt i fellesskapet og medlemslandene fra 2020.

Skogregistreringer og kunnskap om skogressursene. Europakommisjonen legger opp til økt kvalitet og bedre harmonisering av data og informasjon om skogressursene i EU. Dette skal blant annet gjøres ved å sette opp et harmonisert informasjonssystem for skog i Europa og integrere flere ulike informasjonssystemer som allerede eksisterer. Målet er verktøy som integrerer både data og modeller for informasjon om status og utviklingen av skogressursene.

Verdiskaping og innovasjon. Hovedverktøyet i arbeidet for økt verdiskaping og innovasjon er forskning og utvikling. Skog omfattes av det eksisterende 7. rammeprogram for forskning og vil bli viktig i det nye rammeprogrammet Horisont 2020. For medlemslandene vil også det såkalte European Innovation Partnership og programmet Agricultural Productivity and Sustainability være viktig.

Koordinering og informasjon. Strategien har ambisjoner om en bedre koordinering mellom medlemsland i utviklingen av nasjonal skogpolitikk. Et tiltak som foreslås er etableringen av European Forest Bureau Network for harmonisering av data i medlemslandenes landsskogtakseringer.

Skog i et globalt perspektiv. Strategien skal bidra til å sikre konsistens mellom medlemslandene og EU i internasjonale skogpolitiske diskusjoner. I denne delen av strategien nevnes blant annet bekjempelse av ulovlig hogst (FLEGT), redusert avskoging (REDD+). I tillegg viser Europakommisjonen til at de skal vurdere konsekvensene av EUs forbruk av skogråvarer og produkter på avskoging i andre regioner.

90 prosent av finansiell (offentlig) støtte til skogbruk i EU kommer fra landbrukspolitikkens andre pillar, bygdeutvikling. I perioden 2007 – 2013 utgjorde finansieringen fra bygdeutvikling til skogbruk 5,4 milliarder euro. Et tilsvarende beløp er satt av for perioden fram til 2020.

Gjennomføringen av skogstrategien vil bli gjenstand for evaluering i 2018.

En lenke til ny strategi for skog og skogsektoren i EU finnes her.