Nye retningslinjer for akvakultur i EU

Fiskerikommissær Maria Damanaki presenterte mandag 29. april nye strategiske retningslinjer for akvakultur i EU. Meldingen fra Kommisjonen har som målsetting å hjelpe medlemslandene med å utvikle akvakulturnæringen.

Situasjonsbildet for akvakultur i EU er generelt lite oppmuntrende. Matproduksjon fra akvakultur vokser raskt globalt (estimert årlig vekst på seks prosent), men samtidig som akvakulturproduksjonen har økt globalt de siste årene, har EUs produksjon stort sett vært uendret (omtrent 1,3 millioner tonn årlig). Damanaki viser til at akvakulturnæringen må levere mer sjømat til EU-markedet i framtiden om en vil tilfredsstille etterspørselen. 10 prosent av sjømatkonsumet i EU kommer fra egen akvakultur, 25 prosent kommer fra villfisk, mens importert sjømat står for 65 prosent. Ifølge Damanaki vil en økning i egenleveransen fra akvakultur på 1 prosent kunne bidra til 3 000 til 4 000 nye arbeidsplasser.

For å gjøre noe med dette, har Europakommisjonen lansert nye strategiske retningslinjer for akvakultursektoren. Målsettingen er å styrke næringens posisjon i medlemslandene. I korte trekk ønsker Kommisjonen å gjøre følgende:

- Forenkle administrative prosedyrer for blant annet lisensiering. Nye akvakulturkonsesjoner i EU kan noen ganger ha behandlingstid på tre år. Norges raske behandling av nye konsesjoner til havbruk nevnes som et eksempel.

- Styrke maritim arealplanlegging for å sikre arealtilgang for akvakultur. Medlemsstatene oppfordres til å bedre kystsoneplanlegging og arealplanlegging. Dette må også ses i sammenheng med Kommisjonens forslag til direktiv for maritim arealplanlegging i EU – se her.

- Øke konkurransedyktigheten gjennom produksjon – og markedsføringsplaner, inkludert bedre kunnskap om markedet gjennom EUs nye markedsobservatorium. Kommisjonen ser også behov for at operatører kan drive med aktiviteter i tillegg til akvakultur, for eksempel turisme.

- Sikre like konkurransevilkår. Her vil Kommisjonen sørge for at de strenge kravene som stilles til akvakulturprodusenter i EU blir en konkurransefordel og ikke en ulempe, som mange mener er tilfelle. Det betyr nye merkekrav knyttet til EU-produkter for at disse skal få bedre synlighet for forbrukeren. Nye merkekrav og forbrukerinformasjon er tema under drøfting i reformen av EUs felles markedsordning. Prosessen med reform av markedsordningen forventes å ferdigstilles før sommeren. 

Selve strategidokumentet finnes her. Ytterligere informasjon finnes her.

Kommentar:
Kommisjonen har over lengre tid ønsket å styrke satsingen på akvakultur i EU. Vekstmulighetene er til stede gitt økende etterspørsel etter sjømat. Samtidig sitter medlemslandene på de sentrale virkemidlene for å styrke akvakultursektoren.

Det forventes at akvakulturnæringen i EU også vil støttes gjennom pengeoverføringer fra det nye fiskerifondet, som også behandles i Rådet og Europaparlamentet i tilknytning til CFP-reformen.

Akvakultur er del av EUs felles fiskeripolitikk og således del av reformen, men virkemidlene er en del av nasjonal politikk (for eksempel nye lisenser). Meldingen fra Kommisjonen peker på flere kjente utfordringer, som blant annet arealtilgang og vanskelige konkurransevilkår.

Det mest åpenbare tiltaket er at det gjennom reformen etableres et rådgivende organ for akvakultur (Aquaculture Advisory Council) og at medlemslandene pålegges å utarbeide flerårige nasjonale strategiske planer for akvakultursatsing. Selve strategien fører ikke med seg noe nytt regelverk og har heller ingen direkte betydning for norsk havbrukspolitikk.