Politisk enighet om nytt miljøhandlingsprogram mot 2020

Europaparlamentet ga i slutten av oktober sin støtte til for et nytt miljøhandlingsprogram fra 2020. Forslaget fokuserer på en rekke tiltak på det miljøpolitiske området. Miljørådene Ulla Hegg og Jonas Landstad Fjeldheim ved EU-delegasjonen rapporterer.

EUs syvende miljøhandlingsprogram «Living well, within the limits of our planet» ble foreslått av Kommisjonen i november 2012 og vedtatt av landene i juni 2013 etter mange runder med diskusjoner. Målet med programmet er å veilede EUs miljøpolitikk frem til 2020 – og konkretisere miljøsidens bidrag til Europa 2020-målene om en smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst.

Kontroversielle saker og norsk innspill
Det kan synes som de mest kontroversielle sakene underveis knyttet seg til «omkamper» på gamle saker. Det gamle forslaget om et bindende jordverndirektiv – «det siste gjenværende uregulerte miljøområdet» – ble et tema igjen, til tross for at det av subsidiaritetsårsaker ikke har stått seg tidligere. Referanser til EUs klimamål ble også kontroversielt, ikke minst når det gjelder 2050-veikartet for et lavkarbonsamfunn som etter polsk veto i 2011 stadig har uavklart status. Derimot gikk et antall mer eller mindre «nye» saker gjennom som vil gi grunnlag for videre politikkutvikling på sikt. Ikke minst var det positivt at ambisjonsnivået i kjemikaliepolitikken fikk et løft i tråd med norske prioriteringer. Norge spilte inn synspunkter i to runder, samt gjennom felles nordisk innspill. Innspillene fokuserte på at et giftfritt miljø bør gis en høy prioritet i det nye programmet. Et høyt ambisjonsnivå for kjemikalieregelverket og utfordringer knyttet til nanomaterialer, kombinasjonseffekter og hormonhermere ble vektlagt.

Nedenfor følger en oversikt over sentrale nye elementer som kom med i det politiske kompromisset:    

• Styrke det regulatoriske rammeverket på jordvern, herunder vurdere mulige mål for bærekraftig arealforvaltning og jordsmonn.
• Etablere et mål for marint søppel og dertil hørende tiltak for å begrense utslipp ved kilden – på høring med frist 18. desember 2013.
• Styrke EUs miljøinformasjonsarbeid rettet mot opinionen.
• Effektivitetskrav når det gjelder energibruk i produkter plassert på det europeiske markedet.
• Jobbe for et koherent rammeverk for bærekraftig produksjon og forbruk.
• Begrense deponi av materialer som kan gjenbrukes eller resirkuleres.
• Snarest enes om en klima- og energipakke mot 2030 med henblikk på de indikative milepæler i lavkarbonveikartet.
• Utvikle en EU-strategi innen 2018 for et giftfritt miljø som gir sikkert håndtering av nanomaterialer og andre materialer med tilvarende egenskaper, begrenser eksponering for hormonhermede stoffer, regulerer kombinasjonseffekter av ulike kjemikalier og begrenser kjemikalier i produkter, herunder importerte produkter. I tillegg vil regelverk knyttet til bærekraftig bruk av biocider og plantevernmidler overvåkes. Det kom også signaler om betydelig kunnskapsløft om kjemikalier, herunder etablering av database om effekter på sårbare grupper som unge og gravide.
• Bindende kriterier for miljøtilsyn (et tema som ble fulgt opp ved norsk seminar i Europaparlamentet i september).
• Økt fokus på naturmangfold i byer med forslag om å lage en «urban biodviersity index», samt fokus på nettverksbygging og fremme av initiativ som fremmer bymiljø generelt.
• Omtale av Arktis som eksempel på et område hvor internasjonalt samarbeid bør prioriteres, herunder referanse til målet om permanent observatørstatus i Arktisk råd.
• Vurdere å utvikle en EU-handlingsplan mot avskoging og skogdegradering internasjonalt.
• Gjennomføring av miljøhandlingsprogrammet skal overvåkes og evalueres. Forslag til et 8. miljøhandlingsprogram skal legges frem i god tid slik at det ikke oppstår et gap mellom programperiodene.

Europakommisjonen la frem et dokument med aktuelle innsatsområder som ble videreutviklet og løftet gjennom behandlingen av landene og Europaparlamentet. Dokumentet gir et godt bilde av EUs forståelse av miljøpolitikkens utfordringer i dag og mot 2020 og befester tenkningen på områder som ressurseffektivitet, grønn økonomi, sektoransvar.

Relevant for Norge
EUs miljøhandlingsprogram har vært retningsgivende for miljøpolitikken siden 1973 og brukes aktivt som styringsdokument. EUs sjette miljøhandlingsprogram ble i 2006 innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 Artikkel 3 om miljøsamarbeid. Det nye programmet vil vurderes innlemmet i EØS-avtalen på vanlig måte.

Les mer
Les mer om samarbeidet mellom Norge og EU på miljøområdet på Europaportalens samleside for miljø- og klimapolitikk.