Rådsmøte for EUs justis- og innenriksministre

Schengen-medlemskap for Romania og Bulgaria og EUs «Task Force for the Mediterranean» var blant hovedsakene da EUs justis-og innenriksministre nylig avholdt rådsmøte. Fra norsk side deltok statssekretær Hans J. Røsjorde fra Justisdepartementet. Justisrådene Astrid Solhaug, Torill Myhren og Thomas Alexander Hansen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Nedenfor følger en oppsummering av hovedpunktene fra rådsmøtet 5. desember:

• Foreløpig ikke enstemmighet om at Romania og Bulgaria kan bli Schengen-medlemmer
• Positiv støtte til opprettelsen av «Task Force Mediterranean» (TFM)
• Mange land støttet intensivering av samarbeidet med tredjeland, og det var bred enighet om økt støtte til Frontex og støttekontoret for asylsaker EASO
• Flere land skeptiske til å åpne flere lovlige kanaler til Europa

Schengen- medlemskap for Bulgaria og Romania
For at Romania og Bulgaria skal kunne bli tatt opp som Schengen-medlemmer, må de oppfylle alle formelle og tekniske krav, og medlemsstatene må enstemmig godkjenne at de gis fullt medlemskap.

De formelle kravene som er stilt de to landene er oppfylt, men diskusjonen mellom EUs medlemsland på ambassadørnivå har vist at det ikke vil oppnås enstemmighet. Saken var derfor satt på dagsorden kun som et orienteringspunkt.

Task Force Mediterranean
«Task Force Mediterranean» er innsatsgruppen som ble satt ned i kjølvannet av Lampedusa-tragedien 3.oktober og i lys av de vedvarende utfordringene med migrasjon over Middelhavet.

I forbindelse med opprettelsen av «Task Force Mediterranean» er det blitt avholdt to møter med medlemslandene og relevante EU-organer, og Kommisjonen har utgitt et «non-paper» som landene har kommentert og kommet med innspill til. Dette har dannet grunnlaget for en rapport fra Kommisjonen (dokument COM (2013) 869 final). Dette dokumentet inneholder fem hovedpunkter, som til sammen skal danne en helhetlig tilnærming til felles innsats:

• Økt samarbeid med tredjeland (opprinnelsesland)
• Sørge for regional beskyttelse, gjenbosetting og styrket juridisk rammeverk
• Bekjempe menneskehandel, menneskesmugling og organisert kriminalitet
• Styrke grenseovervåking og redde liv i Middelhavet
• Vise solidaritet med og tilby støtte til medlemsland som opplever stort migrasjonspress

Beskyttelse
Forebyggende tiltak ble understreket av flere land som særlig viktig, men er ikke den eneste veien å gå; man må også tilby beskyttelse til de som trenger det. Kommisjonen foreslår å øke lovlige kanaler til Europa, for eksempel ved å tilby arbeidstillatelse til sesongarbeidere. Dette vil kunne skape en sirkulær migrasjon, ved at personer kommer til Europa på lovlig måte to-tre måneder hvert år. I tillegg er tiltak som gjenbosetting viktig.

I arbeidet med post-Stockholm programmet, EUs nye femårige strategi på justis- og innenriksfeltet, ser man på nye måter å komme lovlig til Schengen på. Videre vurderes tiltak for å kunne gjøre Europa til et tryggere sted ved å sette inn ressurser for å bekjempe menneskehandel og -smugling, som er blitt en meget lukrativ business. Det tas sikte på en omfattende plan hvor rettshåndhevende myndigheters kompetanse og handlinger skal styrkes.

På møtet ble det også diskutert at grensebyrået Frontex må styrkes, og byrået vil trenge tilleggsressurser og utstyr. Arbeidet med det operasjonelle, maritime samarbeidet fortsetter med iverksettelsen av det strategiske konseptet «European Patrols Network» (EPN). Konseptet skal øke koordinering av innsats i pågående sjøoperasjoner, det være seg nasjonale, bilaterale og Frontex/multilaterale. Eurosur-forordningen vil være et effektivt virkemiddel.

Det legges også opp til å styrke statene som fronter migrasjonspresset, for eksempel ved å gjennomføre felles søknadsprosesser med bistand fra støttekontoret for asyl (EASO). På den måten vil man kunne bedre kapasiteten. Beredskapsplanlegging, solidaritet og ansvar går hånd i hånd, og gjennomføringen av et nytt asylsystem hvor det også fokuseres på returoperasjoner vil få høy prioritet.  

Migrasjonsspørsmål vil være en av de aller viktigste sakene på dagsorden de neste årene, og det er spesielt viktig å få på plass en sammenhengende europeisk strategi.

Samarbeid
Hovedtemaer som gikk igjen i landenes innlegg var samarbeid med tredjeland/opprinnelsesland som et vesentlig element i innsatsen. Forebygging ved å gå til roten av problemene ble nevnt av mange. Særlig Libya og Tyrkia ble trukket frem som viktige land å arbeide med, men også Nord-Afrika generelt. Medlemsstatene bør gjøre mer innenfor resettlement programmes og regionale beskyttelsesprogrammer. Også retur og tilbaketakelsesavtaler ble trukket frem.

Det var gjennomgående enighet om å bruke Frontex, EASO og andre etablerte byråer i større grad, med hovedfokus på å redde liv. Arbeidet med direktivet om sjøoperasjoner i regi av Frontex ble nevnt som et kjærkomment supplement til pågående og framtidige operasjoner.

Behov for en styrket innsats mot organisert kriminalitet knyttet til migrasjon, blant annet menneskesmugling, ble også trukket frem av svært mange medlemsland.

Enkelte land stilte seg negative til forslag som går på å åpne opp for flere lovlige veier inn i Europa, for eksempel ved mulighet til å søke asyl i et land man ikke oppholder seg i. Disse landene fryktet at slike tiltak ville kunne fungere som en pull factor og trekke enda flere asylsøkere til Europa. Noen trakk også frem belastningen dette ville medføre på utenriksstasjoner i land med potensielt mange asylsøkere.

Frontex uttrykte behov for økte ressurser og kom med en særlig appell til landene om å svare raskt på henvendelser og anmodninger.

Norge: – Redde liv
Fra norsk side ble det uttrykt at det er viktig med tiltak både på kort og lang sikt. Røsjorde fremhevet at det bør settes inn tiltak på flere områder, men at hovedfokuset må være å redde liv. Byråer som Frontex og EASO, samt Eurosur, bør benyttes til sitt fulle potensiale. Det beste vi kan gjøre er å forhindre at folk setter ut på havet, men det er også viktig at lignende situasjoner som tragedien ved Lampedusa forhindres.

Han sa videre at vi bør oppmuntre, konkludere og utvikle partnerskapsavtaler og samarbeidsmekanismer for bedre å håndtere migrasjonspresset.

Hellas overtar formannskapet i EU fra januar 2014. Det påtroppende greske formannskapet nevnte på møtet at blant annet følgende saker vil prioriteres i deres periode: rapport om Europol, revidering av kontraterrorstrategien, grensekontroll, herunder arbeid med Smart Borders-pakken, illegal migrasjon, menneskehandel, det felleseuropeiske asylsystemet og post-Stockholm (nytt femårsprogram for justis- og innenriksfeltet).