Rapport om ulikheter i Europa

I forbindelse med ILOs niende regionale møte i Oslo i april i år, rapporterte Norges utenriksstasjoner i Europa om utviklingen av ulikhet i løpet av finanskrisen, fra 2007/2008 og frem til i dag.

Innledning
Når det gjelder ulikhet på overnasjonalt nivå kan denne synes relativt konstant også gjennom finanskrisen. For eksempel for EU som helhet viser gini-koeffisienten (brukes til beregning av inntektsforskjeller og formuesforskjeller i en befolkning) 30,6 i 2007 og 30,7 i 2011 (Eurostat; siste tilgjengelige tall er 2011). Tilgjengelige tall på landnivå samt rapportene fra stasjonene viser imidlertid betydelige forskjeller mellom de europeiske land (både innad i EU og i land utenfor EU).

Nedenfor følger noen hovedtrekk fra rapportene:

Sterk økning i ungdomsledigheten. Dette er ett av de tydeligste utviklingstrekk for regionen som helhet. Også land som så langt har klart seg relativt bra gjennom finanskrisen sliter med høy ungdomsledighet, som for eksempel Sverige.

Land med betydelig satsing på ungdom (Østerrike er ett av få eksempler, med ungdomsgaranti/lærlingsystem som sikrer 40 prosent av unge lærlingeplass ved at staten finansierer lønningene) kommer best ut. Avhenger av godt samarbeid stat-arbeidsgiverorganisasjon-arbeidstakerorganisasjon; "trepartsmodell".

Relativ og absolutt fattigdom
Andel relativt fattige (definert som under 60 prosent av medianinntekt) er mer stabilt enn man kunne anta. Men ser man bak tallene, er det ikke nødvendigvis positive utviklingstrekk. For eksempel Storbritannia: andel relativt fattige lavere i løpet av finanskrisen, men fallet forklares i hvert fall delvis med at medianinntekten har falt gjennom finanskrisen. Sverige opplever motsatt tendens, her er relativ fattigdom økende. Også i Finland blir de rikeste rikere raskere enn de fattigste blir mindre fattige.

Begrepet "relativ fattigdom" bør ikke ses isolert fra absolutt fattigdom, for eksempel statistikk som tar for seg "alvorlig materiell fattigdom".  Se for eksempel Sveriges statistikkbyrås oversikt her, den viser i flere tilfeller motsatte tendenser enn for relativ fattigdom.  Her kommer Sverige bedre ut i 2011 enn i 2008, mens en rekke land kommer verre ut.

I noen land, for eksempel Island og Sveits, minker inntektsforskjeller.

Minoriteter rammes hardere
Demografisk utvikling er negativ i de aller fleste land i regionen. Man må kunne anta at finanskrisen forverrer situasjonen ytterligere, hvilket vanskeliggjør tiltak for å motvirke denne utviklingen (gjennom for eksempel utbygging av barnehager med videre).

Land som baserer seg på energieksport kommer bedre ut – Russland (de seneste årene, etter å ha vært sterkt rammet av finanskrisen i de første år), Aserbajdsjan, Norge.

Minoriteter er hardere rammet enn befolkningen for øvrig, både med hensyn til yrkesdeltagelse og utdanning. Flere rapporterer om over 90 prosent utenfor arbeidslivet for rom (eksempelvis Bosnia, 95 prosent). Det er få lyspunkt de senere år for minoriteters stilling i hele regionen, både i EU, på Vest-Balkan og i Europa øst for EU - med mulig unntak for Bulgaria (for eksempel antallet sysselsatte rom økt fra 26 prosent i 2007 til 39 prosent i 2011, og flere tar mer utdanning – NB! fortsatt sterkt underrepresenterte).

Arbeidsledigheten vokser
Generell arbeidsledighet er også voksende i et flertall av landene i regionen, samtidig som det her er større variasjoner. Men der hvor det er fall er det også bekymringsfulle årsaker som er deler av forklaringen. For eksempel i Latvia som har svært høy emigrasjon. 

Det er betydelige regionale forskjeller innad i land. Land som Russland, Italia, Belgia har svært store regionale forskjeller.

Flere tar høyere utdanning. Dette er også et trekk som er gjennomgående for rapportene. Samtidig forklares dette i deler av rapportene med den økte ledigheten; man får ikke jobb og tar utdanning istedenfor. Samtidig er det fremdeles langt flere med høyere utdanning som får jobb enn de uten.

Finanskrisen som «tapte år»
Kvinners yrkesdeltakelse viser få tegn til å øke, både i land som har så langt klart seg relativt bedre enn gjennomsnittet (for eksempel Nederland) og de som er hardt rammet. Mange rapporterer om fallende yrkesdeltakelse for kvinner i løpet av finanskrisen.

Finanskrisen som "tapte år". Utvikling i negativ retning eller stillstand i positiv utvikling med hensyn  til forskjeller representerer også tapte muligheter. I flere land er utvikling i betydelig grad reversert. Mest synlig er dette i Hellas, som opplevde minkende forskjeller på 2000-tallet før finanskrisen, og som de senere år har negative score på de fleste indikatorer: arbeidsledighet, ungdomsledighet, andel fattige, helse (for eksempel antall personer med HIV; økt med 50-60 prosent i 2012), demografisk utvikling. Et av de europeiske land med høyest inntektsforskjeller, øverste kvintil (20 prosent) tjener seks ganger mer enn laveste.

Mange stasjoner rapporterer om økt misnøye, de færreste rapporterer om økt vold. Unntak er Hellas. Merk at misnøye ikke var eget tema for innrapportering om ulikhet.