Samtaler med det påtroppende greske EU-formannskapet

Utenriksdepartementet hadde denne uken samtaler med greske myndigheter om deres prioriteringer for formannskapet i EU. Ambassadesekretær og nestleder Anne Havnør ved Norges ambassade i Aten rapporterer.

Ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas i Utenriksdepartementets avdeling for Europa og handel møtte 12. november det påtroppende greske EU-formannskapet i Aten. Hellas overtar det roterende EU-formannskapet 1. januar 2014.

Tema for samtalene var Hellas’ prioriteringer for EU-formannskapet, samt greske synspunkter og forventninger om mulig fremdrift i det såkalte Kypros-spørsmålet, med sikte på en gjenforening av øya. Andre temaer som stod på dagsordenen var utsiktene for EU-utvidelse på Vest-Balkan, navnespørsmålet vedrørende Hellas og Makedonia, samt forholdet til Tyrkia.

Prioriteringene er, ikke overraskende, knyttet til de vanskeligheter Hellas og andre EU-land i Middelhavsregionen står overfor. De overordnete prioriteringene er knyttet til jobbskaping og vekst, samt ytterligere samordning av eurosonen og EU forøvrig. Agendaen kompletteres med migrasjon/mobilitet og maritim politikk.

Dette er det greske formannskapets fire hovedprioriteringer:

1. Fremme vekst og sysselsetting
Tiltak og initiativer som kan fremme vekst og sysselsetting og samtidig og balansere innstrammingspolitikken i lys av at krisen de siste årene har medført rekordhøy arbeidsløshet, spesielt blant unge. Tiltak for små og mellomstore bedrifter, infrastruktur, energi og klimatilpasning vil være viktig. Målet er å sikre ny vekst med en god sysselsettingseffekt.

2. Fordypet integrering av EU og eurosonen
Hellas vil følge opp tidligere formannskaps arbeid med å takle den finansielle og økonomiske krisen i eurosonen og den monetære unionen (ØMU). Målet er å sikre den felles valutaen gjennom dypere integrering og koordinering av skatt- og økonomisk policy mellom landene. De viktigste delmålene man vil arbeide i retning av vil være:

a)      Bankunion
b)      Et felles rammeverk for budsjett- og økonomisk integrasjon, med sikte på økt synergi mellom medlemslandene for vekst og sysselsetting;
c)      Styrke den sosiale dimensjonen av ØMU.

3. Migrasjon, grenser, mobilitet
Hellas vil arbeide for økt forståelse og byrdefordeling i EU i håndteringen av illegal immigrasjon og yttergrensekontroll. Sett fra gresk side, setter dette kriserammede land i EUs sørlige periferi, ikke minst Hellas, under stort press økonomisk, sosialt og politisk. Man ønsker samtidig en helhetlig politikk for vekstfremmende mobilitet, i tråd med prinsippet om fri bevegelse av personer innenfor rammen av EU (og EØS).

4. Maritim politikk som et tversgående hensyn
Hellas ønsker å ta opp tråden fra det kypriotiske EU-formannskapet høsten 2012 for en maritim agenda (Limassol-erklæringen) og løfte maritimt relaterte problemstillinger i sammenheng med vekst og sysselsetting, turisme, shipping, maritim sikkerhet, energi og migrasjon.

Hellas har felles interesser med andre land i EUs sørlige periferi, og vil samarbeide med det påfølgende italienske formannskapet (høst 2014) om fremdrift, spesielt innen migrasjon og maritim politikk (prioritering 3 og 4). EU-utvidelse og landene på Vest-Balkan er fortsatt viktig for Hellas.

Norge deler mange av synspunktene
Ekspedisjonssjef Walaas fremhevet at Norge deler mange av de greske synspunktene og interessene, som viktigheten av det indre marked, og styrking av den sosiale dimensjonen i europeisk samarbeid. Samtidig fremhevet Walaas viktigheten av god budsjettstyring.

Norske bidrag til grensekontrollbyrået Frontex, som har som hovedoppgave å koordinere medlemslandenes operative samarbeid om kontroll av Schengens ytre grenser, og oppbygging av gresk asylpolitikk (EØS-midlene) ble fremhevet fra gresk side, og Walaas understreket at Norge støtter en felles og helhetlig europeisk tilnærming til migrasjonsproblematikken, med vekt på å avhjelpe problemene nærmest kilden.

Walaas fremhevet også norske interesser i en helhetlig og felles tilnærming til maritim politikk. Hennes omtale av den norske nordområdestrategien med brede konsultasjonsmekanismer og én portal for samordning og informasjonsutveksling mellom ulike land og interesser (kystbefolkning og fiskeri, kystvakt og marine) vakte interesse på gresk side.

I tillegg til ekspedisjonssjef Walaas, inkluderte den norske delegasjonen Aten-ambassadør Sjur Larsen, nestleder Niels Engelschiøn ved EU-delegasjonen i Brussel og ambulerende EU-råd Thomas Strømme. Samtalen ble fra gresk side ledet av ekspedisjonssjef for EU-saker i det greske Utenriksdepartementet, Alexandra Papadoupoulos. I tillegg deltok avdelingsdirektør Katia Georgiou fra Kypros-avdelingen, samt seksjonsleder Fenia Striagka fra det greske Utviklingsdepartementet (EØS-midlene).

Det greske formannskapet presenterer sine endelige prioriteringer i desember. Det greske formannskapet inngår i en formannskapstrio som også består av det sittende litauiske formannskapet og det forhenværende irske formannskapet. Du kan lese de tre formannskapslandenes fellesprogram, som ble publisert i desember 2012, her.