Stor ubalanse i kvotemarkedet

Årsrapport for det europeiske klimakvotesystemet (ETS) 2013 av miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen.

Europakommisjonen lager årlig en gjennomgang av utslippsdata og annen relevant informasjon knyttet til det europeiske klimakvotesystemet (ETS). Årets rapport, som ble lansert 16. mai, omhandler informasjon for kalenderåret 2012.

Utslippene i kvotepliktig sektor fortsetter å gå ned slik at utslippene i 2012 var på 1867 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 2 prosent lavere enn i 2011 og rundt 15 prosent lavere enn i 1990 hvor nivået var på omtrent 2200 millioner tonn. Reduksjonene i ETS må ses sammen med de andre utslippene i EU som faller inn under byrdefordelingsmekanismen (ikke-kvotepliktig sektor). Formelt sett er målet for ETS i henhold til klima- og energipakken fra 2008 på 21 prosent kutt i forhold til 2005-nivå. Det samlede målet for hele den europeiske økonomien er 20 prosent kutt i 2020 i forhold til 1990. Dette overordnede målet vil etter alle solemerker bli nådd med ETS som det sentrale styringsverktøyet.

Følger opp kravene
Kvotepliktige virksomheter følger opp kravene, og bare en prosent av virksomhetene (i all hovedsak små installasjoner) må følges opp for 2012 på grunn av manglende innrapportering og innlevering av kvoter for sletting.

Luftfarten følger også opp kravene som ble introdusert i 2012. For internasjonal luftfart er ikrafttredelsen utsatt. Enkelte indiske og kinesiske selskaper som flyr internt i EU har ikke forholdt seg som forutsatt med rapportering og kvoteplikt. De vil bli fulgt opp nasjonalt.

Bruken av internasjonale kreditter gjennom fleksible mekanismer (CDM og JI) økte betydelig, til et nivå på 500 millioner kvoter for 2012, noe som dekket omtrent ¼ av de totale utslippene. Hovedandelen stammer fra prosjekter i Kina (63 prosent) og India (16 prosent).

2000 millioner overskuddskvoter
Ubalansen i kvotemarkedet forsterker seg, delvis på grunn av den økonomiske krisen og generøs tildeling, men særlig på grunn av omfattende bruk av internasjonale kreditter. Samlet overskudd av kvoter er nå på 2000 millioner kvoter. Dette tilsvarer omtrent et års utslipp i kvotepliktig sektor.

Gjennomgangen viser dessuten at kraftkrevende industri til dels har hatt store økonomiske fordeler av ETS, særlig som følge av overallokering av kvoter.

Mulig avstemning i juli
Årets rapport viser at ETS teknisk fungerer godt som verktøy og at utslippstaket sikrer at målene i 2020 blir nådd. Dette kommer likevel i skyggen av en svært lav kvotepris med svak langsiktig incentivstruktur og manglende støtte fra Europaparlamentet til Europakommisjonen om å utsette salg av kvoter. Kommisjonen søker derfor å vinkle informasjonen i årets rapport slik at det kan øke presset mot europaparlamentarikerne forut for en sannsynlig ny avstemning i Europaparlamentet i juli.

Per i dag er det likevel lite som tyder på at betydelige deler av de kristeligkonservative European People’s Party (EPP) vil la seg overbevise av denne informasjonen som i all hovedsak var kjent fra før. Chris Davies, som er toneangivende i Alliance of Liberals and Democrats for Eurpoea (ALDE) synes på den annen side å ha tro på en endring i ALDE-representantenes stemmegivning.

Uavklart situasjon i Tyskland
En særlig utfordring som gjør at man i Brussel er tilbakeholden med å forvente endringer i Europaparlamentets samlede holdning, er den uavklarte situasjonen i Tyskland hvor FDP, koalisjonspartner med næringsminister Rösler i spissen, er prinsipielt imot «backloading», mens CDU og miljøminister Altmaier er positiv. Valget i september kan muligens klargjøre situasjonen.

For øvrig er årsrapporten interessant med hensyn til luftfarten siden dette var første år med forpliktelser for denne bransjen.