Sudan - fredsavtale

Sudans regjering (Government of Sudan, GoS) og Sudan People’s Liberation Movement/Army (SPLM/A) avsluttet 31. desember 2004 fredsforhandlingene som hadde pågått siden mai 2002.  Den endelige fredsavtalen ble undertegnet under en stor seremoni i Nairobi 9. januar 2005 av Sudans visepresident Ali Osman Taha og nå avdøde formann i SPLM John Garang de Mabior. Forhandlingene ble ledet av et særskilt sekretariat under Igad (Intergovernmental Authority on Development). Norge hadde observatører og ressurspersoner til stede under alle forhandlingsrundene.

Fredsavtalen er et omfattende dokument på mer enn 200 sider.  De forskjellige kapitlene beskriver prinsippene som skal gjelde for maktdeling, ressursdeling, spesielle forordninger for de tre områdene (Blå-Nilen, Nuba-fjellene og Abyei), og sikkerhetsspørsmål.  I tillegg inngår to vedlegg i avtalen.  Det ene vedlegget beskriver hvordan avtalen skal iverksettes.  Det andre består av den detaljerte våpenhvilen.

Hovedpunktene i fredsavtalen er:

• Partene skal danne en nasjonal samlingsregjering (Government of National Unity/GNU) som også inkluderer andre politiske grupperinger.
• General Omar Bashir fortsetter som Sudans president og opprørslederen John Garang utnevnes til første visepresident; Ali Osman Taha, som i dag er første visepresident, blir visepresident med rang etter Garang (etter Garangs død i august 2005 ble Salva Kiir Mayardit fra SPLM utnevt som ny 1. visepresident).
• Sør-Sudan får meget stor grad av politisk autonomi i forhold til den nasjonale regjeringen i Khartoum; Government of Southern Sudan (GOSS) blir den utøvende makten i Sør.
• Fredsavtalen skal implementeres i løpet av en pre-interimsperiode på seks måneder som etterfølges av en interimsperiode på seks år.
• Ved utgangen av en interimsperioden skal folket i Sør-Sudan i en folkeavstemming avgjøre om de ønsker å løsrive seg fra resten av landet eller fortsette som en del av Sudan.
• Islamske lover skal ikke gjelde i Sør-Sudan.
• I Nord-Sudan vil to stater, Sør-Kordofan og Blå-Nilen, ha spesielle administrative forordninger som sikrer maktdeling mellom det nåværende regjeringspartiet National Congress Party og SPLM. Abyei vil få egen administrativ status, og befolkningen der har rett til selv å velge om de heller ønsker å tilhøre Sør-Sudan.
• Valg skal avholdes midtveis i interimsperioden.
• Sudans oljeinntekter deles mellom ulike myndigheter: oljeproduserende stater får to prosent av nettoinntektene fra oljen som produseres i staten. Uavhengig av dette skal GOSS få 50 prosent av alle nettoinntektene fra olje som produseres i Sør-Sudan. Den nye nasjonale samlingsregjeringen skal disponere det som blir igjen, dvs. 98 prosent av nettoinntektene fra oljen som produseres utenfor Sør-Sudan og 48 prosent av nettoinntektene fra oljen som produseres i Sør-Sudan.
• I hele interimsperioden vil Sudan ha tre væpnede styrker: Sudan Armed Forces (under GNU), Sudan People’s Liberation Army (under SPLM/GOSS) og Joint Integrated Units (under en felles kommando).  Samtidig forplikter partene seg til demobilisering og reintegrering av soldater i det sivile samfunnet. ·
• Våpenhvilen skal overvåkes av en FN-styrke. Denne ble etablert våren 2005.

CPA (Comprehensiv Peace Agreement) finnes her.