Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Oppfølging av den syvende arktiske parlamentarikerkonferanse

Svarbrev av 6. oktober 2006 til representanten Inge Lønning, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd, om oppfølgning av den syvende parlamentarikerkonferanse (vedr. arktiske spørsmål, klimaendringer, Nordområdene, m.v.).

Takk for brev om sluttdokumentet for den syvende arktiske parlamentarikerkonferansen.

Parlamentarikersamarbeidet i Arktis gjør en viktig jobb for å bringe sentrale arktiske spørsmål og problemstillinger høyere opp på den politiske agenda. Min generelle kommentar til sluttdokumentet fra den syvende parlamentarikerkonferansen i Kiruna 2.-4. august i år, er at de saker det fremhever i stor grad sammenfaller med Regjeringens prioriteringer, slik de kommer til uttrykk gjennom arbeidet i Artisk råd, Barentsrådet og Regjeringens øvrige nordområdepolitikk.

Regjeringen legger stor vekt på å leve opp til de forventninger som dere har til det norske formannskapet i Arktisk råd. Vi ønsker å fortsette den gode og konstruktive dialogen vi har med parlamentarikersamarbeidet, og merker oss anbefalingene og forslagene fra parlamentarikerkonferansen.

Arktisk råds klimastudie Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) ga en grundig gjennomgang av all tilgjengelig kunnskap om klimaendringene i Arktis og deres virkninger for regionen og verden for øvrig. På ministermøtet i Reykjavik 24. november 2004 ble det enighet om et ACIA Policy Document som svar på den framlagte dokumentasjon og analyse av klimaendringene i nord. Norge vil under sitt formannskap i Artisk råd særlig legge vekt på utviklingen av klimasamarbeidet innen forskning, overvåkning og tilpasning. I dette ligger planer om en videreutvikling av regionale klimamodeller, styrking av overvåkingen, utarbeiding av arktiske tilpasningsstrategier, utredning av utslippsreduserende tiltak og bruk av ACIA-rapporten som modell for tilsvarende studier i andre regioner. Regjeringen vil sette av midler til forskningsprosjekter både knyttet til nordområdesatsingen og formannskapet, og gjennom Barents 2020-satsingen og Norges Forskningsråd.

Ad pkt. 17: Med utgangspunkt i ACIA Policy Document har vi på norsk side opprettet et norsk oppfølgingsprogram (NorACIA) med eget sekretariat ved Norsk Polarinstitutt. Dette er et 5-årig program som har som mål å bidra til å utvikle, sammenstille og formidle kunnskap og klimaendringer – effekter og tilpasninger – i norsk del av Arktis. Rapporten skal legges fram innen 2009. Vi har satt av 3,3 mill kroner årlig til dette prosjektet. Den internasjonale oppfølgingen av ACIA i Arktisk råd har gått langsommere enn vi hadde håpet. Vi vil derfor arbeide for å få framgang i dette arbeidet under det norske formansskapet.

Ad pkt. 18: Det settes hvert år av midler over Miljøverndepartemetets budsjett til overvåking og kartlegging av klimaendring og forurensing i nordområdene. Dette er viktige oppgaver og Regjeringen har signalisert at dette arbeidet bør styrkes.

Ad pkt. 22: Arctic Marine Shipping Assessment er en viktig sak for Arktisk råd, og en sak vi har fulgt opp siden den ble lagt fram i 2004. Norge er derfor i god rute med å levere de data vi har blitt bedt om å gi.

Ad. Pkt. 25: I arbeidet med plattform for Den nordlige dimensjon har vi fra norsk side hatt som mål at Arktis skal ha en sentral plass i dokumentet. Dette har vi lykkes med. Plattformen vil bli vedtatt under toppmøtet EU-Russland 24. november.

Ad. Pkt. 28: UNEP/GRID-Arendal har utarbeidet en liste over internasjonale miljøavtaler med relevans for Arktis. Det går her fram at Norge er tilsluttet alle disse avtalene. Det ble avholdt et seminar om dette 21. – 22. september i år. En endelig rapport fra dette seminaret vil være tilgjengelig i midten av oktober.

Ad punkt 31: Regjeringen har bestemt at Norge skal delta aktivt i det internasjonale forskningssamarbeidet i Det Internasjonale Polaråret (IPY) 2007 – 2008. Dette er nærmere beskrevet i St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, og i St. meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord. Det er etablert et norsk sekretariet med ansvar for vår oppfølging av polaråret. Norge er blant de land som er sterkest involvert i de internasjonale forskningsprosjektene i IPY. Jeg vil også legge til at det gjennom det siste tiåret er investert store summer i forskningsinfrastruktur på Svalbard og i Antarktis. Bevilgninger til den norske hovedvirksomheten under polaråret vil bli fremmet i statsbudsjettene for 2007, 2008 og 2009.

Ad pkt. 37: Kunnskap er en viktig del av Regjeringens satsing i nord. Vi legger derfor stor vekt på arbeidet til Arktisk universitet. Det bevilges årlig 4 millioner kroner til dette formål over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen ser fram til videre samarbeid med Stortinget når det gjelder oppfølging av arbeidet knyttet til nordområdepolitkken og formannskapet i Arktisk råd.