Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Svar på skriftlige spørsmål fra Morten Høglund (Frp) om situasjonen for en afghaner som har konvertert fra islam til kristendommen

Stortinget 30.03.06

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 664 (2005-2006)

Spørsmål fra representantenMorten Høglund (Frp):

En afghansk mann står nå for domstolen i Afghanistan tiltalt for å ha konvertert fra islam til kristendommen. Aktor har nedlagt påstand om dødsstraff. Selv om mannen frifinnes trues han på livet av den største islamske organisasjonen i landet. Hvilket press øver Norge på Afghanistan for å endre lovverket slik at det etableres religionsfrihet og hva gjør Norge i denne konkrete saken for å sikre at den tiltalte ikke mottar dødsstraff?

Utenriksministerens svar:

Som representanten Høglund tar opp er en 41 år gammel afghaner, Abdul Raman, stilt for retten i Afghanistan, tiltalt for å ha konvertert fra islam til kristendommen. Den afghanske grunnloven inneholder bestemmelser som gir afghanere religionsfrihet. Samtidig inneholder den også bestemmelser om at ingen lov kan være i strid med islam. Aktor og dommer i den aktuelle saken har uttalt at å frasi seg islam er i strid med Sharia. Hvis denne forståelsen legges til grunn, risikerer Raman dødsstraff.

Afghanistan har ratifisert FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som blant annet forplikter landet å gi sine borgere religionsfrihet. La det derfor være helt klart at jeg anser forfølgelsen av Raman som et brudd på Afghanistans internasjonale forpliktelser.

Saken har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet og flere land har tatt den opp med afghanske myndigheter.

Saken spiller inn i motsetningsforholdet mellom de konservative og president Karzai. Den synes vanskelig å håndtere for regjeringen siden inngripen i saken vil bli ansett som grunnlovsstridig.

Det hevdes nå at Raman er sinnslidende og saken er derfor vist tilbake til påtalemyndighetene, som igjen har overlatt vurderingen av Ramans tilregnelighet til medisinsk sakkyndige.

Imidlertid har lokale medier og internasjonale nyhetsbyråer nettopp meldt at Raman skal være løslatt, under henvisning til hans mentale tilstand. Det er også meldt i media at han er reist ut av landet og er kommet til Italia, hvor han ventelig vil søke om asyl.

Norges ambassade i Kabul er aktivt engasjert og har nøye fulgt utviklingen i saken. Vår ambassadør har i samtale med utenriksminister Abdullah også framhevet den bekymring saken har vakt i Norge.

Vi er fortsatt i løpende dialog med EU og Canada om en felles reaksjon i saken, og i lys av den siste utviklingen. Denne reaksjonen vil måtte ha et innhold og en form som ikke virker mot sin hensikt.

Forsvarsministeren skal forøvrig besøke Afghanistan nå de nærmeste dagene, og hun vil få anledning til å ta opp spørsmålet om menneskerettigheter og religionsfrihet på prinsipielt grunnlag.

Generelt sett vil jeg også legge til at i FNs menneskerettighetskommisjon har vi i våre innlegg vektlagt behovet for et velfungerende rettssystem i Afghanistan.

Norge støtter også økonomisk den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC). AIHRC har en viktig funksjon i å kartlegge menneskerettighetsbrudd og øve påtrykk overfor afghanske myndigheter.

Norges innsats for å bedre menneskerettighetssituasjonen må også sees i sammenheng med arbeidet som gjøres for å skape et fredelig og demokratisk Afghanistan, med en stabil styreform basert på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettighetene. I dialogen med afghanske myndigheter understrekes fra norsk side at brudd på menneskerettighetene er alltid uakseptabelt.