Svar på forespørsel om saksbehandling ved den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Saken Klaastad mot Norge, nr. 77862/01

Jeg viser til brev av 25. september 2006 fra Fremskittspartiets stortingsgruppe, hvor det bes om mine kommentarer til innhold og påstander i et vedlagt brev datert 22. september 2006 fra Klaastads advokat Jens S. Røegh.

Som opplyst av Utenriksdepartementet i brev av 29. juni 2006 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, ble Klaastads klage avvist av den europeiske menneskerettsdomstolen 26. mars 2002 som åpenbart grunnløs. Det fremgår av Domstolens meddelse til klageren 16. april samme år at avvisningen ikke kan påklages, og at avgjørelsen derfor er rettskraftig.

I sitt brev av 22. september 2006, viser advokat Røegh til et vedlagt brev fra Klaastad til Domstolen datert 28. desember 2001, hvor det fremgår at klageren ikke har tillit til behandlingen av hans klage ved Domstolen, særlig med hensyn til oversettelsen av klagen med vedlegg til engelsk/fransk. Advokat Røegh hevder at Domstolen fullstendig har neglisjert forespørselen om oversettelse av dokumentene og at Utenriksdepartementet heller ikke har fulgt dette opp selv om det har vært tatt opp med departementet. Han anmoder om svar på ”hvorfor ECHR og Utenriksdepartementet ikke har gitt noe svar og ikke har fulgt opp de rettssikkerhetsgarantier som en oversettelse ville innebære”.

I vedlagte brev av 17. september 2001 til advokat Røegh, bekreftet Utenriksdepartementet at man hadde fått opplyst fra Domstolens sekretariat at klager bare blir oversatt til engelsk eller fransk i den grad det er nødvendig for å tilrettelegge saken, og at klageren ikke mottar kopi av en eventuell oversettelse av klagen. I vedlagte epost av 15. november 2004 til advokat Røegh, oversendt på nytt pr. telefaks 20. april 2005, meddelte Utenriksdepartementet at man på nytt hadde tatt kontakt med Domstolens sekretariat i sakens anledning, og blant annet hadde fått opplyst at Domstolen, ettersom avgjørelsen er endelig og ikke kan angripes, ikke kunne gi mer informasjon/ytterligere oppfølgning i saken. I vedlagte brev av 21. september 2006 til advokat Røegh, gjorde Utenriksdepartementet på nytt oppmerksom på at Domstolen ikke kan gi mer informasjon i saken. På denne bakgrunn anser jeg at Utenriksdepartementet har svart fyllestgjørende på advokat Røeghs tidligere henvendelser i sakens anledning.

Generelt må spørsmålene om oversettelse av EMDs saksdokumenter og svar på henvendelser til Domstolen ses i sammenheng med Domstolens enorme saksmengde og knappe ressurser. Domstolen har for tiden over 80 000 saker til behandling og restansene er raskt økende. Ca. 85% av klagene blir avvist av Domstolen som åpenbart grunnløse.

Advokat Røegh anmoder også om at Utenriksdepartementet ber ”om å få utlånt alle saksdokumenter m/vedlegg slik at statsråd Gahr Støre blir i stand til å gi Stortinget korrekte opplysninger, og ikke som nå feilaktige opplysninger til Stortinget. Dette også for at Gahr Støre ved selvsyn skal kunne verifisere at ECHR i sin behandling av sak 77862/01 har handlet i strid med sine forpliktelser i Artiklene 34, 35 17, 19 (3a), 26, 6 (pkt.1) ….”.

Jeg kan ikke se at Utenriksdepartementet har gitt Stortinget feilaktige opplysninger i saken. Det fremgår heller ikke av advokat Røeghs brev hvilke opplysninger som anses feilaktige. Når det gjelder oppfordringen om å anmode om utlån av saksdokumenter fra Domstolen, vil jeg bemerke at EMD er en uavhengig domstol. Dens virksomhet er regulert i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Nasjonale myndigheter har ikke adgang til å overprøve Domstolens avgjørelser, verken med hensyn til Domstolens saksbehandling eller sakens realitet. Jeg kan således ikke se at en anmodning til Domstolen om å få utlånt sakens dokumenter vil kunne føre til et annet resultat.

Med vennlig hilsen
Jonas Gahr Støre