Burma

Jeg viser til ditt brev av 29. september 2006.

Situasjonen for opposisjonen i Burma er meget bekymringsfull. Siden valget i 1990 er forventningene om et demokratisk Burma ikke blitt innfridd. Norge har gjentatte ganger oppfordret til løslatelse av Aung San Suu Kyi og øvrige politiske fanger. I stedet velger juntaen igjen å fengsle studentlederne. Både Min Ko Naing, Ko Ko Gyi og Htay Kway har siden opprøret i 1988 sonet meget lange fengselsstraffer som følge av sitt demokratiengasjement.

Det er beklagelig at verken press i form av massiv kritikk fra Vesten og sanksjoner fra USA og Europa, eller kontakt og oppmuntring fra land i regionen gjennom de siste seksten årene har bidratt til en positiv utvikling i landet. Dette er et stort dilemma og en hovedutfordring for vår Burma-politikk.

Arrestasjonen av de tre studentlederne 27. september i år ble etterfulgt av to nye arrestasjoner i helgen. Statssekretær Raymond Johansen har i telefonsamtale denne uken (4. oktober) med Burmas Chargé d’affaires i London protestert mot studentlederarrestasjonene og krevd at fangene blir løslatt umiddelbart sammen med alle andre politiske fanger. Han uttrykte videre at vi er bekymret for aktivistenes helsetilstand etter over ti år i fengsel. Han ba videre om at Den internasjonale Røde Kors-komiteen får tilgang til å besøke fangene og at de får human behandling og all nødvendig medisinsk hjelp. Johansen uttrykte at norske myndigheter støtter kravene til demokratibevegelsen i Burma og at militærjuntaen ikke må oppfatte demokratibevegelsen som en trussel mot nasjonal stabilitet. Han avsluttet med å si at vi ser på arrestasjonene som et klart brudd på fundamentale menneskerettigheter.

Norge har så langt sett det som formålstjenlig å arbeide for en mer samlet internasjonal tilnærming og slutter derfor opp om EUs felles holdning vedrørende Burma. Denne innebærer begrensede og målrettete sanksjoner, inkludert våpenembargo, visumnekt og frys av midler for medlemmer av militærregimet. I tillegg til støtten til EUs tiltak, kommer oppfordringen fra Regjeringen til norske borgere og bransjeorganisasjoner om ikke å handle med, investere i eller reise til Burma.

Burma-spørsmålet er nå på FNs sikkerhetsråds dagsorden. Sist fredag ga FNs Generalsekretærs spesialutsending Ibrahim Gambari en orientering om situasjonen i Burma for Sikkerhetsrådet i et lukket møte. Dette vil trolig bidra til økt internasjonal oppmerksomhet og engasjement i forhold. Det kan resultere i sterkere press på militærjuntaen for endring. Regjeringen støtter Gambaris arbeid overfor det burmesiske regimet.

Det finnes få internasjonale eksempler på at isolering tvinger fram demokratiske endringer. Vi ønsker derfor også å fokusere på mulighetene for endring via dialog og kontakt. Selv om grunnlaget for dialog med regimet i dag ser ut til å være begrenset, vil forsøk på å opprette en nyansert dialog med regimet, i kombinasjon med støtte til demokratikreftene i landet, være vår politikk overfor Burma.

Regjeringen vil bidra til at det blir satt økt internasjonalt fokus på situasjonen i Burma og arbeide for en positiv utvikling i landet, samtidig som vi fortsatt markerer overfor regimet at deres brudd på de grunnleggende menneskerettigheter er uakseptable.

For øvrig vil jeg vise til de orienteringer om Norges politikk overfor situasjonen i Burma som jeg har gitt i form av svar på skriftlige og muntlige spørsmål i Stortinget.

Med vennlig hilsen