Svar på et spørsmål om en ny verdenskommisjon for bærekraftig utvikling

Skriftlig spørsmål til besvarelse nr. 892 (2006-2007)

Fra representanten Børge Brende (H) til Utenriksministeren:
Det er nå 20 år siden Brundtlandkommisjonens rapport ”Vår Felles Framtid” ble lagt frem. I løpet av de 20 årene som er gått har vi fått ny og alarmerende informasjon om tiltagende globale klimaendringer samt dramatisk økning i tap av artsmangfoldet. Det er derfor på høy tid at verdenssamfunnet får en ny FN-kommisjon for bærekraftig utvikling som gir en samlet oversikt over utfordringene og tiltak. Vil Regjeringen i FN ta initiativet til at det nedsettes en slik kommisjon og at konklusjonene behandles på et FN-toppmøte?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er helt enig i at Verdenskommisjonens rapport ’Vår Felles Framtid’ har hatt stor innflytelse og satte for alvor bærekraftig utvikling på dagsorden. Kommisjonens kanskje viktigste bidrag var den politiske sammenkoblingen av utfordringene knyttet til fattigdom, rikdom og globale miljøtrusler. Den la grunnlaget for Rio-toppmøtet (UNCED) i 1992, som ga viktige resultater på miljøområdet. Toppmøtet opprettet FNs kommisjon for bærekraftig utvikling CSD for å fremme integrering av miljø og utvikling i FN-systemet og i de enkelte land. Handlingsprogrammet for bærekraftig utvikling ’Agenda 21’ ble vedtatt, og det ble lagt et grunnlag for tettere samarbeid med det sivile samfunn. Ikke minst førte toppmøtet til de to FN-konvensjonene om klima og biologisk mangfold.

Regjeringen er imidlertid i tvil om en ny omfattende verdenskommisjon vil være det rette svaret på de utfordringer verden står overfor når det gjelder klima og tap av biologisk mangfold. Det er flere årsaker til det.

Vi har nå fått et betydelig sterkere kunnskapsgrunnlag og klare anbefalinger om handling, særlig gjennom arbeidet i FNs klimapanel IPCC og Tusenårsmålingen av biologisk mangfold (Millennium Ecosystem Assessment). Det er internasjonal regelverksutvikling og gjennomføring nasjonalt som mangler i dag.

Regjeringen ser det som en hovedutfordring nå å gjennomføre de forpliktelser vi har påtatt oss, og dessuten å skape større internasjonal handlekraft sammen med andre land.

Et mer effektivt FN – med bedre samarbeid mellom ulike organer – vil i denne sammenheng være en viktig forutsetning. Styrking av UNEP vil kunne forbedre mulighetene til å lykkes i arbeidet med miljøkonvensjonene og bidra til å oppfylle tusenårsmålene.

Regjeringen anser CSD som en sentral global møteplass for å drøfte og fremme anbefalinger om bærekraftsutfordringene. I FN-reformprosessen har Regjeringen derfor lagt vekt på å videreutvikle og styrke CSD.

Vi ser imidlertid et behov for ytterligere dokumentasjon som kan utløse
politisk handling og mer fokuserte politiske prosesser. Ikke minst er det avgjørende å få satt søkelyset på kostnadene ved utilstrekkelig oppfølging av vår kunnskap om miljøtruslene. Dette er spørsmål vi arbeider videre med.

Regjeringen har tatt initiativ til markeringer av 20-årsjubileet for ’Vår felles framtid’ både under årets CSD-sesjon og under ’Verdens miljødag’ i Tromsø i juni. Markeringene vil bli benyttet til å fokusere på de positive drivkreftene og endringene som er nødvendige for å snu miljøutviklingen og som samtidig kan bidra til en positiv utvikling for verdens fattige.

Regjeringen anerkjenner den mobiliserende kraft som kan ligge i et FN-toppmøte og vi støtter derfor det forslag som er fremkommet om et toppmøte om klima for å skape bevegelse og raskere resultater i forhandlingene.