Utenriksministerens svar på spørsmål om Barentsinstituttet i Kirkenes
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Brev | Dato: 26.01.2007
- Det har tatt noe tid å få instituttet operativt, men det er nå i ferd med å tilsette tre forskere. Den første kommer fra Russland. Instituttet har samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med flere universiteter og forskningsinstitusjoner i Nordvest-Russland, sa Støre bl.a. i sitt svar. (26.01.07)
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Utenriksministerens svar på et spørsmål fra stortingsrepr Aspaker (H) om Barentsinstituttet i Kirkenes
26.01.07
Skriftlig spørsmål nr. 471 (2006-2007)
Fra representanten Elisabeth Aspaker (H) til
utenriksministeren
Opprettelsen av Barentsinstituttet skulle gi
Kirkenes og nordområdene en ny kompetanseinstitusjon og bidra til å
styrke forskningsinnsatsen på fagområder av høy relevans for
næringsutvikling og bærekraftig ressursforvaltning i nord. Ett år
etter at Barentsinstituttet ble opprettet, er det ennå ikke kommet
i ordinær drift fordi det har vært vanskelig å rekruttere nødvendig
fagkompetanse. Hva vil utenriksministeren og regjeringen konkret
gjøre for å sikre slik rekruttering og bidra til at
Barentsinstituttet kan fylle sin rolle?
Utenriksministerens svar:
Det er positivt at det er bred politisk enighet om
behovet for økt kunnskap i nordområdene. I regjeringens
nordområdestrategi står utvikling av kompetanse og kunnskap
sentralt. Regjeringen vil at Norge skal være helt i front
internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i
nordområdene.
Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse. Denne målsetningen regjeringen legger stor vekt på. Det grensekryssende element skal vektlegges.
Forskning på temaer i samarbeidet mellom Norge og Russland i nord, såkalt ”borderology”, er et sentralt arbeidsområde for Barentsinstituttet.
Det har tatt noe tid å få instituttet operativt, men det er nå i ferd med å tilsette tre forskere. Den første kommer fra Russland.
Instituttet har samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med flere universiteter og forskningsinstitusjoner i Nordvest-Russland. Forholdene burde dermed ligge godt til rette for interesserte forskere og andre vitenskapsfolk. Vi ser det som instituttets ansvar, sammen med sitt styre, å sørge for adekvat rekruttering og opplegg for faglig innhold og nødvendig fremdrift.
Utenriksdepartementet har bidratt med midler slik at instituttet skulle komme i gang. Det ble bevilget 2 millioner kroner i 2005 til opprettelse av instituttet, som offisielt ble åpnet 1. februar 2006. I 2006 ble det bevilget 5 millioner kroner til instituttets drift. Departementet vil også i år videreføre den finansielle støtten. På sikt er målet at instituttet gjennom økt egeninntjening skal bli mer uavhengig av statlige overføringer.
Her har styret et klart ansvar. I tillegg er det viktig at det er nær kontakt mellom instituttet og andre relevante akademiske institusjoner, som blant annet universitetet i Tromsø.