Historisk arkiv

Utenriksministerens svar på spørsmål om Barentsinstituttet i Kirkenes

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

- Det har tatt noe tid å få instituttet operativt, men det er nå i ferd med å tilsette tre forskere. Den første kommer fra Russland. Instituttet har samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med flere universiteter og forskningsinstitusjoner i Nordvest-Russland, sa Støre bl.a. i sitt svar. (26.01.07)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Utenriksministerens svar på et spørsmål fra stortingsrepr Aspaker (H) om Barentsinstituttet i Kirkenes

26.01.07

Skriftlig spørsmål nr. 471 (2006-2007)

Fra representanten Elisabeth Aspaker (H) til utenriksministeren
Opprettelsen av Barentsinstituttet skulle gi Kirkenes og nordområdene en ny kompetanseinstitusjon og bidra til å styrke forskningsinnsatsen på fagområder av høy relevans for næringsutvikling og bærekraftig ressursforvaltning i nord. Ett år etter at Barentsinstituttet ble opprettet, er det ennå ikke kommet i ordinær drift fordi det har vært vanskelig å rekruttere nødvendig fagkompetanse. Hva vil utenriksministeren og regjeringen konkret gjøre for å sikre slik rekruttering og bidra til at Barentsinstituttet kan fylle sin rolle?

Utenriksministerens svar:
Det er positivt at det er bred politisk enighet om behovet for økt kunnskap i nordområdene. I regjeringens nordområdestrategi står utvikling av kompetanse og kunnskap sentralt. Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene.

Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse. Denne målsetningen regjeringen legger stor vekt på. Det grensekryssende element skal vektlegges.

Forskning på temaer i samarbeidet mellom Norge og Russland i nord, såkalt ”borderology”, er et sentralt arbeidsområde for Barentsinstituttet.

Det har tatt noe tid å få instituttet operativt, men det er nå i ferd med å tilsette tre forskere. Den første kommer fra Russland.

Instituttet har samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med flere universiteter og forskningsinstitusjoner i Nordvest-Russland. Forholdene burde dermed ligge godt til rette for interesserte forskere og andre vitenskapsfolk. Vi ser det som instituttets ansvar, sammen med sitt styre, å sørge for adekvat rekruttering og opplegg for faglig innhold og nødvendig fremdrift.

Utenriksdepartementet har bidratt med midler slik at instituttet skulle komme i gang. Det ble bevilget 2 millioner kroner i 2005 til opprettelse av instituttet, som offisielt ble åpnet 1. februar 2006. I 2006 ble det bevilget 5 millioner kroner til instituttets drift. Departementet vil også i år videreføre den finansielle støtten. På sikt er målet at instituttet gjennom økt egeninntjening skal bli mer uavhengig av statlige overføringer.

Her har styret et klart ansvar. I tillegg er det viktig at det er nær kontakt mellom instituttet og andre relevante akademiske institusjoner, som blant annet universitetet i Tromsø.