FN-meldingen

Stortinget 1. juni 2007.

Referat fra sak 1:

Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i den 61. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den 60. generalforsamlinga i FN (Innst. S. nr. 225 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 25 (2006-2007)).

*****

(Utdrag fra debatten)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil bare knytte et par kommentarer til debatten. Innstillingen synes jeg er veldig god, og den følger opp rapporten som Regjeringen har gitt.

Til representanten Vallersnes så mener jeg han peker på viktige problemstillinger om hvordan vi møter verdier under press. Jeg er enig i mange av de dilemmaene han peker på, også det han sier om at vi må bruke disse rammene, hvor vi kan møte land som har felles verdier, og forsøke å unngå konfrontasjon og brygge bro. Det er et paradoks at vi ender opp med Zimbabwe i en så viktig rolle, men samtidig er jo også dilemmaet alternativet. Er kanskje ikke denne måten å arbeide på også en mulighet for å hanke dem inn, og i alle fall sette dem under den grad av press som er nødvendig?

Til representanten Samuelsen vil jeg også bare følge opp når det gjelder klasebombeinitiativet, hvor møtet i Lima var viktig. Det er nå 69, eller la oss si 70 stater som er med i denne prosessen. Det er flere enn jeg trodde vi ville være. 20 av dem er stater som ikke deltar i CCW-prosessen, hvor denne saken tidligere lå. Det tas nå spennende regionale initiativ om klasebombefrie regioner, bl.a. i Latin-Amerika. Vi har fått med oss verdens mest rammede land, Laos, i prosessen, og det gjøres konstruktivt arbeid fram mot det neste partsmøtet. Det er en viktig prosess.

Så vil jeg få lov til å si at jeg vil slutte meg til innlegget til representanten Østby, som jeg mener var engasjert og presist rundt mange av de problemstillingene FN står overfor, og de avveiningene vi der må gjøre i ikke å gjøre det beste til det godes fiende, men arbeide via FNs kanaler.

Jeg må få lov til å avlegge Fremskrittspartiet en visitt. Jeg leste innstillingen to og tre ganger for å prøve å finne igjen de merknadene Siv Jensen kom med tidligere i år i sine utfall mot FN, og som representanten Østby her kommenterte, hvor det var snakk om at FN var et ødeleggende organ for verdensfreden – ganske kraftig språkbruk. Jeg fant det ikke igjen i Fremskrittspartiets merknader, og slik sett syntes jeg det var positivt. Men det kunne vært interessant om Fremskrittspartiets representanter i deltakelse i ulike FN-arrangermenter framførte kritikken der, tok den ut på den internasjonale arena med den samme språkbruken, for å konfrontere hvordan det blir mottatt. Det ville vært et interessant bilde.

Jeg synes det er interessant å se at Fremskrittspartiet er med på såpass positive skrivninger i komiteinnstillingen, som jeg mener står i kontrast til budsjettforslagene deres som går inn for ganske dype og dramatiske kutt, som sikkert FN ville overleve, men som ville vært en ganske betydelig endring i Norges profil.

Så var representanten Morten Høglund fra Fremskrittspartiet opptatt av det ene punktet han ville trekke fram, hvor Fremskrittspartiet ikke sluttet seg til flertallet, nemlig dette med en kvinneorganisasjon. Der vil jeg få lov til å opplyse, og jeg vet ikke om dette kanskje har vært dårlig presisert i grunnlagsmaterialet fra Regjeringen, at det er et forslag nettopp i den retningen Fremskrittspartiet tok til orde for, nemlig å forsøke å konsolidere mange programmer inn i én organisasjon. Det har vært en del av statsminister Stoltenbergs reformagenda, men vi snakker her om å ta programmer og andre delinnsatser inn i én organisasjon, få det mer fokusert, mer tydelig og mer ansvarlig. Skulle vi lyktes med det, med Fremskrittspartiets støtte, har det vært et positivt tiltak.
 
Morten Høglund (FrP):
Jeg passet på, i mitt innlegg, å understreke at vi for tiden ikke ser behovet for denne kvinneorganisasjonen, men skjer det den type endringer som her skisseres, med sammenslåinger osv., er vi selvfølgelig villige til å revurdere det. Dessverre er det ikke det historien er preget av. I kompromissets navn kommer gjerne de nye organisasjonene, også blir de gamle værende. Det er mange grunner til det, men jeg skal ikke komme inn på det.
Nå var ikke dette en bred FN-debatt, den hadde et mer avgrenset område. Utenriksministeren skal være trygg på at når vi er ute og reiser – i hvert fall i de møtene jeg har vært med på, hvor også representanten Jensen har vært med – har vi i vår spørsmålsform fremført kritikk og tatt opp kritiske spørsmål. Det vil vi fortsette å gjøre. Vi forbeholder ikke bare det for den hjemlige norske presse, men synes det er en meget interessant diskusjon å ta med oss når vi reiser rundt og møter FN. Det er sammenheng mellom det vi sier ett sted og det vi sier et annet sted.

Jeg understreket at vi er enige om veldig mye i forhold til Norges innfallsvinkel til dette, og vår kritikk av FN må ikke ta vekk det perspektivet, at vi står sammen om veldig mange viktige verdier i det konkrete arbeidet. Samtidig tror vi at det noen ganger er viktig å sette ting i perspektiv, og virkelig prøve å dytte på noe for å få fremgang for FNs skyld, og for verdenssamfunnets skyld. Hvis vi bare lar ting skure og gå, og aksepterer at ja, ja, det må jo være slik, er jeg redd for at vi kan havne i en situasjon hvor vi får et FN vi ikke er tjent med.
Som jeg også sa i mitt innlegg: Hvilken innfallsvinkel vi velger til reformarbeidet i FN er krevende og vanskelig.

Vi har sagt at vi kanskje bør være noe mer tilbakeholdende med den pengestøtten vi gir, for nettopp å presse FN i en reformvennlig retning. Jeg innrømmer gjerne at det her er mange dilemmaer.

Jeg deler også mange av de perspektivene som representanten Østby trekker frem. Det er dilemmaer, det er utfordringer, og det er vanskelig å få dette «teamet», som representanten Trettebergstuen snakket om, til å fungere best mulig. Det er ikke enkelt, og det er en utfordring. Vi velger en noe annen tilnærming til noen av disse problemstillingene enn det Regjeringen og utenriksministeren gjør, men jeg tror vi vil det samme.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg blir ofte beroliget når jeg hører på representanten Høglund, for han er myk og nyansert. Han sier det ikke er enkelt, og det er helt riktig. Men mitt spørsmål var jo at jeg gjerne skulle sett referatet fra møtene ute, hvis representantene Høglund og Jensen der sier det som ble sagt tidligere i vinter, nemlig at FN kan være et ødeleggende organ for verdensfreden. Det mener jeg ikke er innenfor den tradisjonen som representanten Høglund hevder, at vi er enige om det meste, og at vi vil det samme – for hvis det er holdningen, vil vi ikke det samme. Når det gjelder det at man kan være nøye med at man ikke utbetaler penger til programmer man ikke har tillit til, at man er kritisk til bruken av andres penger, mener jeg igjen at representanten Østby hadde et godt poeng. Gjennomgående står FNs program seg meget godt i forhold til hva som er pengebruk ellers.

Her må Fremskrittspartiet tåle fokus på ord og handling og budsjettforslag, hvor det altså er til dels dype kutt i bevilgningene til det FN gjør, bl.a. freds- og forsoningsarbeid. Det vil det ha effekt. Jeg mener at dette ikke er et tema for en bred FN-debatt, men det er tross alt en debatt om arbeidet i FN det siste året. Vi lever jo i år, og år for år arbeider vi med FN, og da er det ikke unaturlig at vi også fokuserer på de prinsipielle spørsmålene.

*****

For hele – og det endelige – referatet, se www.stortinget.no