Stortingets spørretime 7. november 2007 - nordområdepolitikken

Stortinget. Utdrag fra muntlig spørretime 7. november 2007.

Nordområdepolitikken. Spørsmål til utenriksminister Støre.

Morten Høglund (FrP): 

Jeg har et spørsmål til utenriksministeren. Nå om dagen virker det som om representanter fra regjeringspartiene har tenkt å gå oss i den tradisjonelle opposisjonen i næringen om hvem som er mest i opposisjon til utenriksministerens politikk. I denne konkurransen har vi som mål å være den konstruktive opposisjonen. I forrige måned holdt utenriksministeren et foredrag i Oslo Militære Samfund hvor han bl.a. sa: ”Behovet for å ha en styrket militær tilstedeværelse i nordområdene handler om det naturlige nærvær enhver kyststat må ha i vår moderne tid når trafikken øker og flere flokker mot våre farvann.” Meget godt sagt! Vi kan sette to streker under denne konklusjonen. Utenriksministeren har markert seg som en nordområdeminister. Det er et stort engasjement og mange løfter. Som utenriksministeren selv sier, er styrket militær tilstedeværelse i nord viktig.

Mandag kom forsvarsstudien. Den skal behandles på behørig måte. Men siden utenriksministeren tenker mye på disse spørsmålene og er opptatt av dem - han er kunnskapsrik på området - kunne det være interessant å få vite hvordan den utviklingen vi nå ser i Forsvaret, ikke minst eksemplifisert av forsvarsstudien, harmonerer med utenriksministerens mål om en styrket militær tilstedeværelse i nord. Er det ikke slik at så lenge Forsvaret nedprioriteres som i dag, blir utenriksministerens erklærte mål kun en illusjon?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Først vil jeg si at det er ingen opposisjon til Regjeringens utenrikspolitikk i Regjeringen. Regjeringen står sterkt samlet om den, og det kommer til uttrykk nærmest daglig. Så vil jeg si at jeg setter pris på at representanten leser mine foredrag i Oslo Militære Samfund så grundig. Jeg synes kanskje han burde lest enda grundigere, for å se på tegningen av utfordringene i nord som et sammensatt bilde, der vi går fra en virkelighet hvor vi fokuserte på én militær trussel, til en sammensatt virkelighet av mange risikofaktorer, inklusiv den militære, hvor energi, transport, fisk, klimaendringer og økt oppmerksomhet er en del av hele bildet. Det krever et bredt spekter av svar fra norsk side, og godt samkjør mellom sivile politiske og militære midler.

Jeg tror ikke det militære redskapet er hovedsvaret på Norges utfordringer i nord. Derfor har jeg i mitt foredrag forsøkt å få fram et balansert budskap, at i en kyststat med ansvar for havområder med stor oppmerksomhet, potensiell rivalitet og mye å holde rede på, hører de militære hjemme. Gjennomgangstonen i både forsvarsstudien og forsvarspolitisk utvalg er å vektlegge og nyansere nordområdenes nye betydning.

Jeg ser fram til en stor politisk debatt i Norge der alle sider favner bredt i å utforme retningslinjene for norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk i disse områdene i årene som kommer. Og det er jo en tone, både hos forsvarssjefen og hos forsvarspolitisk utvalg, der man vektlegger nordområdene på en ny måte, med fokus på de områdene hvor Norge har mest å følge med på i sine nærområder.

Så jeg finner, kanskje ikke overraskende, at den prioriteringen vi gjør på nordområdene, det sammensatte bildet og forsøket på å møte dette med en rad av virkemidler, inklusiv militært nærvær, samsvarer godt med det analytiske og faglige arbeid som forsvarsmyndigheter og politiske myndigheter gjør når de ser framover for Norges forsvar.

Morten Høglund (FrP):

Jeg takker for svaret. Jeg er enig med utenriksministeren i at vi trenger en helhet. Og det militære er kun ett virkemiddel - men likevel et viktig virkemiddel. Det er riktig at deler av Forsvaret kanskje nå skal se mer mot nord, men den utviklingen som vi f.eks ser for Sjøforsvaret, som er så viktig for å overvåke de store havområdene, er bekymringsfull. Vi deler den bekymring som SVs forsvarspolitiske talsmann, Bjørn Jacobsen, uttrykte i Klassekampen i går: Når man konsentrerer Sjøforsvaret til Bergen og foreslår en nedleggelse av Olavsvern, hvordan vil det harmonere med å kunne være operativ og agere i nord? Og er ikke utenriksministeren enig i at vi trenger et sjøforsvar som dekker ikke minst de sårbare kystområdene vi her snakker om, nettopp med bakgrunn i de utfordringer på miljøsiden og den generelle økende aktiviteten i nord som utenriksministeren godt har beskrevet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det er lovende at Bjørn Jacobsen og Morten Høglund begynner å finne sammen i disse spørsmålene (munterhet i salen). Det varsler bra for det arbeidet vi nå skal gjøre.

Jeg vil selvfølgelig ikke begynne en diskusjon, like lite som jeg tror noen andre er i posisjon for det nå, om base mot base, fort mot fort, i denne sammenhengen. Det kommer til å bli en heftig debatt med mange interesser både av distriktspolitiske, forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske perspektiver. Men at begge disse studiene peker mot nordområdene, mener jeg er et klart tegn.

Så vil jeg legge til at nærvær på havet er viktig. Å ha en oppdatert, moderne marine er viktig for Norge - med havområder seks ganger landområdet i størrelse. Men det finnes altså ifølge admiral Grytting ved Landsdelskommando Nord-Norge ikke én utfordring i nord som bare er militær, og der bare det militære er svaret. Vi skal som kyststat av vår størrelse, med den viktige NATO-forankringen vi har, være veldig varsomme med å definere at det militære er svaret og det eneste Norge viser når det gjelder kystforvaltning, ressursforvaltning osv. Men dette får vi altså omfattende debatt om i månedene som kommer.

Presidenten:

Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål - først Ine Marie Eriksen Søreide.

Ine Marie Eriksen Søreide (H):

Nordområdesatsingen til Regjeringa handler jo om mange løfter og stadig nye skuffelser. Representanten før meg tok opp ett aspekt av det, nemlig i forhold til Forsvaret. Men det finnes jo også andre aspekter, og statsråden selv har ved flere anledninger uttrykt at kunnskap og forskning skal være navet i nordområdesatsingen. Det gjentok også statsråden nå i sitt forrige svar, nemlig at det finnes flere ting enn forsvar som er viktig for nordområdene, også kunnskap. Da er det veldig merkelig å bivåne det vi nå ser i forhold til universiteter og høgskoler nettopp i de tre nordligste fylkene, som altså i budsjettet for 2007 har måttet tåle kutt i titallsmillionerklassen.

Det er jo fristende å spørre utenriksministeren hvordan det kan ha seg at man gjør den prioriteringen, og hvordan det da skal være en satsing på nordområdene hvis selve navet i hjulet faller ut.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Detaljene i det spørsmålet bør kunnskapsministeren svare på, mener jeg, som rette faglig ansvarlige for universiteter og høgskoler.

Jeg tror vi kommer veldig feil ut om vi sier at det er satsingen fra år til år på budsjettene ved enkelte universiteter som avgjør om Norge har kunnskap til å møte nordområdeutfordringene. Jeg har vektlagt hele tiden at nordområdesatsingen ikke er en Øst-Finnmark-satsing, det er ikke en Finnmark- Troms-, Nordland-satsing, det er en norsk nordeuropeisk satsing på det som skjer i nord. At Norge besitter kunnskap om ressursforvaltning, energiutvikling, fiskeri, klima, miljø i nord, og at vi bør være i fremste klasse på det, er navet i nordområdesatsingen.

Så tror jeg vi skal klare over tid å sørge for at våre læresteder er i stand til å være i front på det, fra de nye næringene som bioprospektering, hvor vi er i ferd med å få på plass et nytt kunnskapsprogram mellom næringsliv og forskning, og så skal vi nok se på forskningsbudsjettene og utdanningsbudsjettene framover at vi er i stand til å forvalte det både faglig og i samarbeid med kunnskapsnettverkene også i næringslivet og i resten av det offentlige.

Presidenten: Jan Sahl - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF):

Kristelig Folkeparti er enig med utenriksministeren når han drar opp det breie perspektivet for nordområdesatsingen, og det var også utgangspunktet da strategien ble presentert i Tromsø, med et større antall statsråder på nordnorsk jord enn noensinne. Dessverre, sett fra Kristelig Folkepartis synspunkt, er dette i stor grad blitt utenriksministerens område. Det viser seg også når det gjelder oppsummeringen som er gjort i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet. Der viser man altså til at det man har klart å få til på nordområdesatsingen, er 196 mill. kr. Det samme kunne jeg ha funnet for Telemark fylke og kalt det for en Telemark-satsing.

Mitt spørsmål er: Hvor er det blitt av det breie perspektivet? Folk i Nord-Norge lurer på hvor det er blitt av de andre statsrådene som skulle være med og bidra til at dette skulle bli en reell og kraftig Nord-Norge-satsing.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det interessante er at nå kommer man fra sentrum-høyre-siden i norsk politikk og roper på penger, subsidier, som svaret på nordområdeutfordringene. Det er ikke denne regjeringens holdning. Vi må satse på gode prosjekter, utvikling over tid. Vi har i vår tid satt av friske penger til nordområdeprosjekter. Skulle vi lage Telemark-budsjett for nordområdet, vet representanten Sahl at hvis vi legger sammen bare økningen i kommuneøkonomien, er vi i titallsmilliardklassen. Vi har satt av over en halv milliard kroner til konkrete nordområdeprosjekter, og jeg er stolt av den oppsummeringen av tiltak vi har i St.prp.nr.1 på det. Utenriksdepartementet er en minoritetshaver i det, fordi vi naturlig nok ikke har prosjekter, slik som de andre departementene har. Jeg tror vi står for rundt 20 % av de midlene. Men de vil over tid være stimulanser til å komme videre både når det gjelder kunnskap, næringsutvikling og det som det på mitt område jo handler veldig mye om, det diplomatiske arbeidet mot andre land. Det koster gudskjelov lite penger, og vi er da i stand til å få mye politisk oppmerksomhet og gjennomslag ved den måten vi engasjerer naboland i regionen på, og andre som er interessert.

Presidenten:

Anne Margrethe Larsen - til oppfølgingsspørsmål.

Anne Margrethe Larsen (V):

Som nevnt hadde utenriksministeren en tale i Oslo Militære Samfund 10. oktober i år der han framholdt at han ikke var urolig for den økte russiske flyaktiviteten i nord. Han framholdt videre at behovet for å ha en styrket militær tilstedeværelse i nordområdene handlet om det naturlige nærvær enhver kyststat må ha i vår moderne tid.

Dette synes jeg ikke vitner om noen erkjennelse av at det strategiske landskapet i nordområdene er i rask endring i og med den russiske gjenopprustningen. Jeg mener at vårt forhold til Russland bør bygge på to elementer: samarbeid og fasthet.

Deler utenriksministeren min bekymring for at vår evne til å vise fasthet er i ferd med å svekkes, gitt nedbyggingen av Forsvaret beskrevet i Forsvarsstudie 07?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det er ikke riktig at jeg sa at jeg ikke var urolig. Jeg sa at vi ikke har grunn til å se det øvelsesmønsteret som rettet mot oss. Det er en forskjell i det. Men det er klart at det at Russland nå har et mye mer aktivt øvelsesmønster i luften, på vannet og under vannet, er et uttrykk for at Russland er framoverlent, de er tilbake til mønsteret de var i tidligere. Det må vi følge meget nøye, og Norge som nabostat til Russland ser dette som en utvikling vi skal ha et meget nøkternt syn på. Jeg får også anledning til i NATOs Råd i neste uke å orientere om våre perspektiver på nordområdene, også fra det perspektivet.

Er jeg urolig? Samarbeid og fasthet er linjen i norsk Russland-politikk. Det er jeg helt enig i. Er jeg urolig for at det står dårlig til med fastheten? Det er jeg ikke urolig for. Vi er faste i fisken i nord. Vi kan vise oss fram både med en konsekvent adferd i måten vi håndhever myndighet på og måten vi er til stede på på havet, og hele debatten om forsvaret i framtiden vil også ta form av den utfordringen.

Presidenten:

Per Ove Width - til oppfølgingsspørsmål.

Per Ove Width (FrP):

I likhet med hva Norge gjør, må man forvente at også andre nasjoner følger nøye med på Norges forsvars- og basestruktur. I lys av at Russland nå driver en flyaktivitet langs norskekysten som vi ikke har sett maken til siden sovjettiden, og ikke bare det, men også en aktiv marineaktivitet og en strategisk oppbygging av landstridskreftene i sine nordområder, virker det underlig at Norge bygger ned basestrukturen lengst nord i landet, for øvrig noe som må være i strid med Soria Moria-erklæringen. Skal man i henhold til FS 07 følge forsvarssjefens forslag om nedleggelse av baser i nord, vil vi i vårt nordligste fylke kun sitte igjen med grensevakten og Heimevernet.

Synes utenriksministeren dette er et fornuftig utenriks- og forsvarspolitisk signal å sende til vår største nabo i øst, i relasjon til hva de nå gjør?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg går ut fra at representanten Width ikke angriper forsvarssjefens rett til på faglig grunnlag å fremme sitt syn på den situasjonen han ser. Det er et integrert dokument som han leverer, og som han hefter for, og som han kan ta æren for, alt ettersom man måtte se det.

Jeg gjentar da at Norge nå skal ha en grundig prosess, politisk, faglig og militært, om hvordan vi bør innrette Forsvaret i tiden som kommer. Jeg gjentar også: Der vil nordområdene være sentrale fordi Norge er en kyststat, fordi vi har den naboen vi har, fordi vi har den alliansetilknytningen vi har.

Så vil ikke jeg gi meg inn på å kommentere den ene basen mot den andre basen, den andre garnisonen mot den tredje garnisonen. Jeg har ikke grunnlag for det. Men jeg tror jeg kan være sikker på at de politiske holdningene i Norge har så stort fellesgods at nordområdene er viktige for oss. Det er der vi møter utfordringer som krever et sammensatt nærvær av politisk, militær og sivil aktivitet. Det kommer igjen til å danne grunnlaget for en bred konsensus i Stortinget.

(For referat fra hele spørretimen i Stortinget 07.11.07, se www.stortinget.no)