Utenriksminister Støres svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Vaksdal (Frp) om situasjonen for de kristne i Algerie

Svar på skriftlig spørsmål nr. 227 (2008-2009)

Spørsmål fra representanten Øyvind Vaksdal (Frp) til utenriksministeren:
Norge åpnet ambassade i Algerie i fjor og landets utenriksminister var på offisielt besøk i Norge i forrige måned. Det siste året har uavhengige rapporter meldt om flere kirkestengninger og religionbaserte rettsakter mot den kristne minoriteten i landet. Hva gjør utenriksministeren for å ta opp den økende forfølgelsen av kristne i Algerie med landets myndigheter? 

Svar fra utenriksministeren:
Religions- og livssynsfrihet utgjør sammen med forsamlings- og organisasjonsfrihet og ytringsfrihet et prioritert område i Norges arbeid for å fremme menneskerettighetene, i multilaterale og bilaterale sammenhenger. Innsats for å fremme religionsfrihet må derfor ses i sammenheng med et bredere engasjement for å fremme disse rettighetene, jfr. også mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1335 (2007-2008) om dette tema. 

I en samtale med Algeries utenriksminister 21. oktober i år tok jeg opp menneskerettighetssituasjonen i landet og vi hadde en åpen utveksling av informasjon og synspunkter om ulike sider ved situasjonen. Religionsfrihet følger blant annet av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter hvor Algerie er part.  

Gjennom vår nyetablerte ambassade i Alger og på annen måte følges menneskerettighetssituasjonen i landet. Selv om det synes å ha vært en forbedring av situasjonen generelt sett den siste tiden, følger vi spesielt nå med på situasjonen for de kristne menighetene i landet.  

Algirsk lovgivning fra 2006 synes å representere problemer for utøvelse av ikke-muslimske religioner.  

Jeg er enig med representanten Vaksdal i at diplomatisk tilstedeværelse og økende næringsengasjement i Algerie gjør det viktig å reise problemstillinger knyttet til menneskerettighetene, inklusive religiøse rettigheter. 

Derfor er det av betydning at norsk næringsengasjement – som i økende grad er til stede i ulike deler av verden – ledsages av offisielt nærvær. Dette er ikke bare en støtte for næringslivet, men legger et grunnlag for bredere kontakt med vertslandet innen andre områder og for å engasjere myndighetene i sentrale spørsmål.  

Overfor min algirske kollega har jeg også foreslått å holde jevnlige politiske konsultasjoner og her vil det bli anledning til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet. Vi vil i disse samtalene også sette fokus på de kristnes stilling i landet.