Utenriksministerens svar på spørsmål om forholdet Norge-Russland, grensepassering (Storskog, Finnmark), og om journalisters bevegelsesfrihet, pressefrihet og ytringsfrihet

Spørsmål 7. Fra representanten Elisabeth Aspaker til utenriksministeren, tatt opp av representanten Sonja Irene Sjøli.

Sonja Irene Sjøli (H):
Det er positivt at Norge ønsker å utvide åpningstiden ved grensestasjonen på Storskog for å legge enda bedre tilrette for kontakt og samhandel mellom Norge og Russland i nord. Er politiet, Tollvesenet og Mattilsynet klare for en slik utvidelse, budsjettmessig og logistisk, og hvordan er dialogen med russiske myndigheter når det gjelder utvidelse av åpningstiden på den norsk-russiske grensen?»  

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil begynne med å si at jeg ønsker alle disse spørsmålene veldig velkommen, fordi de gir en anledning til å se nordområdene i en helhet og også ned på detaljnivå. Det skal Høyre ha ros for.

Norge og Russland ble våren 2007 enige om å utvide den daglige åpningstiden ved grensepasseringsstedet Storskog/Borisoglebsk med tre timer. Den 25. juni 2007 meddelte vi Russland gjennom en såkalt note at Norge var rede til å iverksette de nye åpningstidene på Storskog fra 2. juli 2007, altså i fjor. Dessverre viste det seg at man på russisk side ikke var klar til å utvide åpningstiden ved den russiske grensestasjonen tilsvarende. Russland har bl.a. pekt på at det er langt større press på andre grensestasjoner, bl.a. mot Finland. Jeg minner om at omtrent 40 pst. av Russlands handel ut går via finske havner. Det sier noe om trykket som er på grensestasjonene.

Vi har senere fått opplyst at det fra russisk side er nødvendig at det inngås en bilateral avtale mellom våre to land som oppgraderer det russiske grensepasseringspunktet. Russland har lovet å presentere et utkast til en avtale om dette. Den har vi til nå ikke mottatt.

Vi tar med jevne mellomrom denne saken opp med russiske myndigheter, senest for to uker siden. Saken vil også være et ledd i forberedelsene til mine møter med den russiske utenriksminister i Nord-Norge og i Nordvest-Russland, henholdsvis i Kirkenes og i Murmansk, 9. og 10. juni i år.

Når det så gjelder det helt konkrete spørsmålet fra representanten Aspaker, nemlig om politiet, Tollvesenet og Mattilsynet er rede til en slik reform, er svaret at disse var klare til å gjennomføre en utvidelse allerede 2. juli i fjor. Jeg legger til grunn at de også vil være rede til å møte den utfordringen når og hvis vi blir enig med Russland. 

Sonja Irene Sjøli:
Jeg takker utenriksministeren for svaret. I Finnmark er det naturlig nok stor utålmodighet når det gjelder en forenkling av grensekontroll og grensepassering på grensen til Russland. Dette er viktig både for folk til folk-samarbeidet og for å få mer fart på næringsutviklingen og handelen på tvers av landegrensen i nord.

Det er betryggende å høre at det er god dialog, og at det jobbes med disse spørsmålene. Men er det mulig for utenriksministeren å være litt mer konkret med hensyn til når en utvidet åpningstid kan være en realitet?  

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er vanskelig å være konkret her, for det ligger på russisk side. Vi er klare, men den ofte krevende beslutningsstrukturen på russisk side gjør det vanskelig å gi en spådom om det.

Men jeg kan vise til at vi ser at en slik åpning vil kreve at vi ytterligere oppgraderer grensestasjonen på norsk side. Det har vi også arbeidet med. Vi hadde en arbeidsgruppe i hele fjor høst som så på tiltak som kunne gjøre alt mulig innenfor eksisterende rammer – gjøre grensepasseringen lettere, få kortere visumbehandling. Vi har fått visumavtalen med Russland modellert på EU/Russland, og vi tar sikte på også å gjøre fasilitetene på Storskog mer imøtekommende for det publikum som reiser over grensen. Så kom hele regelverket for arbeidsinnvandring – visuminngåelse – som er et annet spørsmål, som Regjeringen kommer tilbake til om bare noen få dager, og som jeg også tror vil kunne gi et veldig viktig bidrag på dette området. 

Sonja Irene Sjøli:
Jeg takker igjen for svaret. Jeg er glad for at det jobbes såpass godt som det gjør.

Politiet i Kirkenes har jo også strukket seg langt for å yte best mulig service og bidra til en utvidet åpningstid på Storskog. Men så langt har politiet måttet dekke de vesentligste av merutgiftene innenfor tildelt budsjett. Mitt spørsmål er om utenriksministeren nå kan garantere at politiet og andre involverte statsetater, som tolletat og mattilsyn, vil få full kompensasjon for økte kostnader forbundet med lengre åpningstid, for å unngå et økt ressursbehov, som igjen går ut over andre viktige oppgaver. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg deler ambisjonene til representanten Sjøli her. Det er klart at en satsing på dette ikke må gå ut over andre basistjenester, i alle fall ikke det som er knyttet til lov og orden i Kirkenes.

Jeg hadde møte med politimesteren i Sør-Varanger da jeg var i Kirkenes i januar for å drøfte disse spørsmålene, og bare for å si det slik: Politimesteren vil ha en helt sentral rolle og koordinere framdriften i de tiltakene vi gjør på grensestasjonen, i kontakten med andre etater. Toll- og avgiftsetaten er innstilt på at en utvidet åpningstid – hvis og når den kommer – skal gjennomføres som en prøvetid på ett år, for å se hva effektene av dette er, og vil deretter få gjennomført en evaluering av erfaringene. Det tror jeg er en klok tilnærming. Etaten har meddelt at man det første året vil dekke utgiftene ut fra eksisterende budsjetter. Så får vi se hva konsekvensene er. Det gjenstår ennå å se hvor mye nytt trykk det blir gjennom en utvidet åpningstid. Jeg har – etter samtaler med næringslivet i Finnmark – stor forståelse for at det å utvide åpningstiden kan ta bort flaskehalser for en del veldig viktige varer, ikke minst på fiskesiden.

***** 

Spørsmål 9. Dette spørsmålet, fra Øyvind Halleraker, vil bli tatt opp av representanten Peter Skovhold Gitmark.  

Peter Skovholt Gitmark (H):
Jeg skal glede mine tilhørere med følgende spørsmål til utenriksministeren: «Skal ambisjonene om økt forståelse og samarbeid mellom Norge og Russland oppnås, må pressen i begge land få anledning til å tilby mer informasjon om samfunnsutvikling, økonomi og politikk. Journalister som ønsker å reise fra Norge til Russland, og delvis også omvendt, møter dessverre større byråkratiske hindringer for å få visum enn turister. Hva gjør regjeringen for å lette journalisters bevegelsesfrihet i begge retninger?»   

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er i dag økende kontakt mellom Norge og Russland på alle områder, og det hilser vi velkommen. I denne situasjonen er åpenhet og informasjon av stor betydning. Jeg er derfor helt enig med representanten i at det er viktig for den videre utviklingen i samarbeidet at norske og russiske journalister ikke møter unødige hindringer når de ønsker å reise mellom våre to land. For å støtte den økte kontakten og ytterligere styrke samarbeidet, har regjeringen lagt stor vekt på å forenkle visumbehandlingen og grensepasseringen mellom Norge og Russland generelt.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra både sentrale og lokale myndigheter gjennomgikk høsten 2007 situasjonen for visum og grensepassering fra Russland. Jeg omtalte det i et tilsvar på et tidligere spørsmål. Gruppen har presentert anbefalinger om hva som kan gjøres for å lette grensepasseringen for alle russiske borgere til Norge. Mange av de anbefalte tiltakene er under forberedelse og noen er allerede gjennomført. Jeg kan her nevne f.eks. multivisum til visse søkere, opplæring av personell ved utenriksstasjonen for å sikre at man benytter den fleksibilitet som finnes i Schengen-regelverket, og den ombygging av grensestasjonen på Storskog som pågår for å gjøre den mer publikumsvennlig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber aktivt med hele dette viktige arbeidsfeltet, og kommer tilbake til dette om kort tid.

I juni 2007 undertegnet vi en ny avtale med Russland om lettelser i utstedelse av visa. Avtalen omfatter spesielle ordninger for grupper som har et dokumentert behov for regelmessige reiser. Dette vil bl.a. gjøre det enklere for journalister å få flerårige multivisa. Avtalen gir også reisende journalister rett til å bevege seg fritt, på linje med borgere i landet de besøker.

I tillegg til at avtalen gjør det enklere å få multivisum, ser vi det som viktig at den fastsetter klart hva som skal kreves av dokumentasjon fra journalistene, og dermed begrenser vilkårligheten i visumbehandlingen, som har vært et problem. Visumavtalen skal nå ratifiseres av den russiske Dumaen, og vi har fått signaler om at dette vil skje i løpet av våren. 

Peter Skovholt Gitmark:
Takk for svaret. Jeg synes det er positivt det utenriksministeren sier. Jeg vil spesielt rette et fokus mot multivisum som et steg i veldig riktig retning, og ikke minst at man fjerner en del av vilkårligheten.

Men det er én ting at man tar opp å få adgang til Russland. Noe helt annet går på hvem man får adgang til å treffe som journalist og hvor man får adgang til å reise innen Russland. Spørsmålet mitt går videre, som en oppfølging: Hvordan ser utenriksministeren på de begrensninger som legges på norske journalister, både når det gjelder hvem man får lov til å treffe og hvor man får lov til å reise i Russland? 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er bare ett svar på det: Begrensninger på reporteres og journalisters arbeid i andre land vil vi ha færrest mulige av. Det finnes begrensninger også hos oss på enkelte kritiske sensitive områder, men generelt må det være et prinsipp om utstrakt frihet. Det er et tema som også i disse dager er relevant når det gjelder Kina. Her er situasjonen i Russland fortsatt uavklart, med sterke begrensinger både for russisk og for tilreisende presse.

I vårt menneskerettighetsfokus i forhold til Kina og i forhold til andre land, vil ytringsfrihetsdimensjonen – herunder reportere og journalisters arbeidsvilkår – stå sentralt. Her blir det viktig for oss å arbeide tett med de russiske journalistenes egne organisasjoner. Her er det kontakter mellom norske presseorganisasjoner og russiske. Vi kan støtte den kontakten som handler om å gi trygghet, kompetanseutvikling, men også politisk oppmerksomhet. Det vil nok få økt oppmerksomhet fra norsk side i vårt forhold til det sivile samfunn i Russland i tiden framover. 

Peter Skovholt Gitmark:
Jeg er meget positiv til deler av utenriksministerens kopling mellom pressefrihet, ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati – som alle er svært viktige for å ha et sivilt samfunn som bygger på rettstatens prinsipper. Vi ser dessverre at menneskerettigheter er under press, ikke bare i Russland, men i stadig flere land. Vi ser eksempler fra Tibet, hvor informasjon nærmest blir nektet å komme ut av landet – men likevel heldigvis siver ut. Vi ser andre eksempler, som Tsjetsjenia innenfor Russlands grenser, hvor journalister har vært nektet adgang i perioder i høy konflikt. I Irak har vi bl.a. sett at USA har ønsket én type informasjon og så latt journalister følge deres operasjoner tett, mot at de da skal rapportere fra hva de ser, nærmest ut fra amerikanernes øyne. Viktigheten av å se et uhildet journalistisk perspektiv deler jeg fullt og helt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg tror det er viktig at vi er enige om det, og jeg tror det er viktig at vi har en tydelig stemme for det. Jeg føler i alle fall at det er viktig, for den satsingen vi nå gjør på ytringsfrihetssiden – som vi markerte nå på mandag med et seminar i Oslo – har god tilslutning i Stortinget. Jeg vil anse at vårt initiativ på dette området også er inspirert av de dialogene vi har hatt her. Representanten Gitmark har vært blant dem som har tatt opp det i flere andre sammenhenger, og det vil jeg berømme. Det er den typen samspill vi trenger for å utvikle politikk på dette området.

Jeg tror at å leve med en fri presse for et autoritært styresett, er en av de mest følsomme konfliktene som er. Der må vi være når det gjelder prinsippet med fri presse, uavhengighet og rett til å rapportere, enten det er fra konfliktsoner med den faren det medfører, journalister som opplever drap, bortføring, eller vanskelige omstendigheter. Også i autoritære regimer generelt må stemmen være veldig tydelig fra regjeringer som vår, om at vi forventer at pressen får de arbeidsvilkårene de skal ha. 

*****

For de endelige referater fra hele spørretimen, se Stortingets nettsider.