Svar på spørsmål om krigsforbrytelser på Sri Lanka

Skriftlig spørsmål nr. 1064 (2008-2009). Datert 23.04.2009.

Fra representanten Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren:
Både Sri Lankas regjeringshær og Tamiltigrene (LTTE) har spesielt siden januar tatt lite hensyn til sivilbefolkningens sikkerhet i sin krigføring. Organisasjonen Human Rights Watch har foreslått at FNs sikkerhetsråd skal etablere en kommisjon for å vurdere anklager om krigsforbrytelser som er framsatt mot både regjeringshæren og LTTE-geriljaen. Er utenriksministeren enig i behovet for en granskning i FNs eller annen relevant regi og vil Norge i så fall ta dette opp internasjonalt og arbeide for et slikt forslag?

Utenriksministerens svar:
Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelse med den humanitære katastrofen som nå utspiller seg nord på Sri Lanka, senest miljø- og utviklingsministerens svar i Stortingets spørretime 29. april.

Det pågår nå harde kamper i det nordøstlige Sri Lanka, hvor Tamiltigrene (LTTE) stadig holder et lite landområde. Tapstallene er høye, og FN anslår at siden 20. januar er over 6500 sivile drept og 11 000 skadet. Rundt 50 000 sivile oppholder seg i området Tamiltigrene stadig kontrollerer.

Den internasjonale humanitærrett stiller ufravikelige krav om beskyttelse av sivilbefolkningen i væpnet konflikt, uavhengig av årsakene til konflikten. Ikke minst viktig i denne sammenheng er kravene om å skille mellom militære og sivile mål, om spesiell aktsomhet i tett befolkede strøk, og om avståelse fra angrep der sivile skader eller tap er uforholdsmessige i forhold til den direkte og konkrete militære fordel. Det er grunn til å tro at disse kravene er blitt krenket i krigen i Sri Lanka.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, uttalte for noen uker siden at både regjeringen og LTTE kan ha krenket humanitærretten. Regjeringen har gjentatte ganger skutt inn i sin egendefinerte ”no fire zone”, hvor de sivile oppholder seg med minimal beskyttelse. Hun viste også til rapporter om at LTTE har hindret sivilbefolkningen å flykte ut av kampsonen, og har utplassert sine militære styrker tett på de siviles oppholdssteder.

Enhver stat er forpliktet til å sette i verk straffeforfølgning av eventuelle brudd på humanitærretten begått av egne styrker. En internasjonal rettslig gransking av individer for brudd på humanitærretten uten særskilt mandat fra FNs sikkerhetsråd, krever imidlertid enten at vedkommende stat selv har forpliktet seg til en slik ordning, eller aksepterer dette i det konkrete tilfellet. Lite tyder på at Sri Lanka vil åpne for noen slik granskning. Sri Lanka er heller ikke part til statuttene om den internasjonale straffedomstol (ICC). LTTE er for sin del en ikke-statlig aktør og ikke part til Geneve-konvensjonene.

Det er norsk syn at mistanker om brudd på folkeretten må etterforskes og at de som bryter humanitærretten må stilles til ansvar. Enhver stat er forpliktet etter folkeretten til nasjonalt å straffeforfølge eventuelle brudd på humanitærretten begått av egne styrker. Vi forventer at Sri Lanka er seg dette ansvaret bevisst, og at grunngitte mistanker blir fulgt opp. Tidligere erfaringer gir likevel ikke grunn til stor optimisme.

FNs sikkerhetsråd har det overordnede ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. Det kan autoritativt vurdere om krigføring skjer i strid med reglene i FN-pakten og på grunnlag av ekstraordinære vedtak i henhold til FN-pakten kapittel VII beslutte tiltak med bindende virkning, herunder også henvise en situasjon til ICC. Slike tiltak krever et flertall på minst 9 av 15 medlemmer, og ingen utøvelse av vetorett fra de fem faste medlemmene.

Sikkerhetsrådet har en rekke ganger ansett at systematiske, grove og utbredte brudd på internasjonal humanitærrett kan anses som en trussel mot den internasjonale fred og sikkerhet. Situasjonen er imidlertid den at vetomaktene Kina og Russland har vært skeptiske til i det hele tatt å ta konflikten i Sri Lanka opp på Sikkerhetsrådets agenda. Kina har vært klar på at landet ikke anser at konflikten i Sri Lanka er noen trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og dermed ikke utløser vilkårene for iverksettelse av tiltak under paktens kapittel VII.

Regjeringen mener derfor at det nå er viktig at Norge og det internasjonale samfunnet gjør sitt ytterste for å få avsluttet kamphandlingene så raskt som mulig, for å unngå ytterligere drepte og skadde. Norge er i øyeblikket den eneste staten som har en kanal med direkte kontakt med LTTE, gjennom vårt mangeårige arbeid med å tilrettelegge fredsprosessen i Sri Lanka. Vi benytter denne kontakten til å gi klare budskap til både regjering og LTTE om at humanitærretten må respekteres. Flere ganger har vi også gitt uttrykk for dette gjennom uttalelser sammen med de andre Co-chairs landene USA, Japan og EU, de nordiske land, og på egenhånd. Regjeringen har også fordømt krigen og de lidelser denne påfører sivile.

I den nåværende humanitære situasjonen er Norge engasjert på fire fronter:

For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjonene og aktørene som søker å bistå sivilbefolkningen og de internt fordrevne som er rammet av konflikten. Vi arbeider aktivt for å bidra til at hjelpeorganisasjonene får adekvat tilgang til den nødlidende befolkningen i en ekstremt vanskelig situasjon.

Vi samarbeider tett med FN og ulike norske og lokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitær bistand når frem til dem som er rammet av denne konflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeid med andre givere, overfor srilankiske myndigheter for å sikre at FN og frivillige organisasjoner får best mulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til internt fordrevne som kommer ut av konfliktområdet.

For det andre har Norge bidratt til økt internasjonalt engasjement i forhold til den humanitære situasjonen i Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet for at FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene har flere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludert generalsekretærens stabssjef Vijay Nambiar, og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå den mest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningen ut av det området LTTE fremdeles kontrollerer, samt å få tilgang til alle deler av regjeringens mottaksapparat.

USA har nå også en langt sterkere pådriverrolle enn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidra med informasjon og ideer, ikke minst på grunn av vår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivende stund besøker også Storbritannias utenriksminister David Miliband og Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner Sri Lanka. Norge har også i denne sammenheng bidratt.

For det tredje tar vi opp sentrale, humanitære spørsmål direkte i vår kontakt med partene. Denne kontakten setter oss i stand til å øve press direkte på partene – noe som er viktig nå. Vi understreker overfor partene deres humanitære forpliktelser, og opprettholder løpende kontakt. Vi oppfordrer stadig LTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihet de har krav på, inkludert muligheten til å reise ut av krigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene til å overholde sine menneske- og humanitærrettslige forpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi rom for en adekvat internasjonal rolle i mottak og registrering av internt fordrevne. Videre oppfordrer vi begge parter til humanitær våpenhvile slik at sivile kan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.

For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rolle i konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhenger for å få en slutt på krigshandlingene, og vi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosess for en varig politisk løsning på konflikten, slik dette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringens side og i felleskap med ”co chairs” og de nordiske utenriksministere. En varig løsning for de internt fordrevne som nå i stor grad befinner seg i Vavuniya, har også sammenheng med behovet for en politisk løsning på konflikten.

I tillegg vil Norge, her som i andre beslektede konflikter, ta vedvarende til orde for at de som mistenkes for brudd på folkeretten bringes til rettslig ansvar.