Svar på spørsmål om å ta opp Tibet under den norsk-kinesiske MR-dialogen

Sjekkes mot framføringen

Olemic Thommessen (H):
Bakgrunnen for mitt spørsmål er situasjonen som den tibetanske eksilregjeringen står i, i tilknytning til den dialogprosess som har vært med kinesiske myndigheter: «Dialogen mellom Kina og den tibetanske eksilregjeringen har stått i stampe i lang tid. Det er nå kjent at det er tatt initiativ for å få samtalene i gang igjen. USAs president, Barack Obama, tok opp Tibet-spørsmålet under sitt besøk i Kina i november. Dalai Lama og den tibetanske eksilregjeringens klare utgangspunkt er ikke selvstendighet, men å finne en løsning innenfor Kinas grenser. Vil utenriksministeren ta skritt til at Tibet også bringes på dagsordenen i den kinesisk-norske dialogen?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil først takke representanten for at han tar opp dette spørsmålet, som er viktig, og som ikke må glemmes i de store politiske vurderingene.

Spørsmål knyttet til Tibet er noe vi har tatt opp og fortsetter å ta opp i samtaler med kinesiske myndigheter. Norge følger situasjonen i Tibet tett. Senest under konsultasjoner med Kinas viseutenriksminister Zhang Zhijun i Oslo 11. desember tok jeg opp Tibet og minoritetsspørsmål i den delen av samtalen jeg deltok i. Jeg understreket overfor ham at den norske regjeringen er opptatt av minoriteters rettigheter generelt og Tibets situasjon spesielt.

Vi har fulgt situasjonen i Tibet både før og etter de voldelige opptøyene i Lhasa i mars 2008, offisielt og i tilknytning til mange av de nettverkene som representerer tibetanere også i eksil. Vi har ved flere anledninger uttrykt vår bekymring overfor kinesiske myndigheter om at rettssakene etter urolighetene i Tibet i fjor og i Xinjiang i juli i år har resultert i flere dødsdommer og henrettelser. Norge sluttet seg til en EU-erklæring i slutten av november som protesterte mot henrettelsene av to tibetanere etter opptøyene i Tibet. Jeg tok også opp dødsstraffsspørsmålet, med bakgrunn i den veldig intensive dødsstraffgjennomføringen vi har sett etter opptøyene, i mine samtaler med viseutenriksministeren.

Den norske ambassaden i Beijing foretar regelmessige tjenestereiser til Tibet og besøkte Lhasa senest i begynnelsen av denne måneden for å få et førstehånds inntrykk av situasjonen i området.

Så har vi den årlige menneskerettighetsdialogen med Kina. Det gir en anledning til å ta opp spørsmål knyttet til minoriteters rettigheter i landet. Også i år vil Tibet være et tema på dialogmøtet. Det er betimelig at spørsmålet kommer i dag, fordi møtet finner sted i Oslo i dag og i morgen, og er følgelig også på dagsordenen. Menneskerettighetsdialogen har en egen arbeidsgruppe, der minoriteters rettigheter diskuteres blant kinesiske og norske eksperter. Spørsmål knyttet direkte til Tibet, tas også opp i de tilknyttede møtene med kinesiske myndigheter.

I forkant av den 11. runden av MR-dialogen med Kina i oktober i fjor ledet daværende statssekretær Raymond Johansen en delegasjon til Tibet. Denne gangen har den kinesiske delegasjonen besøkt Finnmark i forkant av dialogmøtet for å lære mer om norsk samepolitikk og urfolk.

Representanten viser til dialogen mellom kinesiske myndigheter og representanter for Dalai Lama, og at det nå er tatt initiativ for å få samtalene i gang igjen. Det er positivt at partene ikke avviser slik kontakt, til tross for urolighetene i tibetanske områder de siste årene og den økende avstanden partene imellom. I våre samtaler med kinesiske myndigheter understreker vi hvor viktig det er at denne dialogen fortsetter, og vi oppmuntrer partene til å holde fram langs dette sporet.

Olemic Thommessen (H):
Jeg vil takke utenriksministeren for et godt og informativt svar. Jeg vil informere utenriksministeren om at vi i Stortinget kommer til å dra i gang igjen en gruppe knyttet til Tibet-spørsmål, som Stortinget også har hatt tidligere. Den er nå i sin vorden.

Jeg har allikevel et spørsmål knyttet til den norsk-kinesiske dialogen om dette. Det har kommet bekymringsmeldinger, bl.a. fra Amnestys leder John Peder Egenæs i Aftenposten i dag, om at man er redd for at kineserne nedprioriterer dialogarbeidet med Norge. Bakgrunnen for det er manglende politisk representasjon fra kinesisk side, utsettelser av møter og den type ting.

Jeg skulle gjerne høre utenriksministerens vurderinger av dette. Er utenriksministeren bekymret for dette på samme måte, og hvordan vil han kommentere disse spørsmålene? 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg er på overordnet nivå ikke bekymret for det. Vi har nå i over ti år holdt på med denne dialogen, og etter å ha hatt ansvaret for den i fire–fem år er mitt inntrykk at den blir prioritert fra kinesisk side. Den tidsbruken de faktisk har, sier noe om kvaliteten ved delegasjonen.

Vi hadde ønsket at viseutenriksminister He hadde ledet delegasjonen denne gangen. Men jeg har en viss forståelse for at han er i København og ikke i Oslo i disse dager. Det er faktisk slik at Kina med sitt store internasjonale interesseområde har et begrenset antall politikere på dette nivå. Det sier noe om at den personen de hadde ment skulle lede dialogen i Oslo, er den som inntil statsministeren kommer til København fra Beijing, leder Kinas forhandlinger der. Det vi må se på, er innholdet i samtalene, oppfølgingen av dem, vektleggingen av dem. Det er krevende å få den rette oppmerksomheten for å fastsette et tidspunkt og få de riktige personene, men summen av det vi har erfart, er at Kina prioriterer det, og vi prioriterer det. Da er det grunnlag for å gå videre.

Olemic Thommessen (H):
Det er klart at møtene i København er viktige. Det har jeg også forståelse for. København-møtet reiser også viktige spørsmål med hensyn til Tibetplatåets betydning. Det er jo slik at man på Tibetplatået har meget viktige vannreservoarer for store deler av Asia. Slik sett er det også et strategisk kanskje mer krevende område etter hvert, for så vidt som vannforsyningen til Asias mest folkerike land ikke bare er avhengig av utviklingen av klimaet, men faktisk også av situasjonen i Tibet.

Hvordan ser utenriksministeren på det spørsmålet i forhold til Tibet-spørsmålet? Vil dette komplisere arbeidet med å finne løsninger i Tibet, eller vil det bringe spørsmålene høyere opp på dagsordenen?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Som Stortinget har regjeringen den holdning at vi støtter en ett-Kina-politikk, hvor vi er opptatt av dialogen med Kina og av minoritetenes stilling. Det bør være et verdensfokus på minoriteter – ikke bare i Kina, men i alle land.

Men det spørsmålet representanten tar opp, er meget relevant. Jeg vil henvise til den rapporten som Al Gore og jeg la fram i København for to dager siden om smeltende is. Den handlet ikke bare om smeltende is fra Grønland, fra Antarktis og i og for seg fra polbassenget, men også fra den tredje pol, nemlig Himalaya. Det er også skremmende lesning, for det handler om vanntilførselen, som representanten sier, i en stor region. Det handler om oversvømmelser som følge av intens smelting og forstyrrelser i vanntilførselen i et framtidig perspektiv, med mindre isbreer.

Jeg tror svaret på det spørsmålet representanten stiller, er ja, det kommer til å gjøre denne regionens strategiske betydning viktigere, fordi den kommer i spill ut fra tilgangen på vann, som er så viktig for så mange millioner mennesker.