Svar på spørsmål om situasjonen for religiøse minoriteter i Pakistan

Skriftlig spørsmål nr. 1105 (2008-2009)

Fra representanten Morten Høglund (Frp) til utenriksministeren:
Ifølge Asian Human Rights Commission ble fire ahmadiyyamuslimer i alderen 14-16 år fengslet under blasfemiloven i Pakistan tidligere i år. Hva gjør utenriksministeren for å ta opp brudd på barnekonvensjonen og forfølgelse av Ahmadiyya med pakistanske myndigheter, og mener utenriksministeren at sluttdokumentet vedtatt på FNs tilsynskonferanse mot rasisme vil bidra til en styrking av rettighetene til religiøse minoriteter i Pakistan?

Utenriksministerens svar:
Jeg deler representantens bekymring for de fire unge fengslede Ahmadiyya-muslimene. Saken er blitt viet oppmerksomhet av vår ambassade i Islamabad. Ambassaden har løpende kontakt med Ahmadiyya Foreign Missions Office i Rawah som rapporterer om at etterforskningen er blitt meget forsinket. Ambassaden har også mobilisert nettverket av religiøse ledere for at de skal bidra til å utvirke en løsning i saken.

Saken vil også følges opp i direkte dialog med pakistanske myndigheter om menneskerettighetsspørsmål, blant annet under henvisning til de internasjonale forpliktelser Pakistan har påtatt seg hva gjelder barns rettigheter spesielt.

Norge har gjennom flere år støttet menneskerettighetsorganisasjoner i Pakistan. Blant disse er både Human Rights Commission Pakistan (HCRP), AGHS-legal Aid Cell (som ledes av Asma Jahangir som også er uavhengig rapportør for FNs menneskerettighetskommisjon) og SPARC (som arbeider for barns rettigheter og har bl.a. spesialkompetanse på barn og ungdom i fengsel) som har engasjert seg i saken med pressedekning, direkte kontakt med pakistanske myndigheter, samt meldt saken inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter i Genève.

Representanten spør videre om sluttdokumentet vedtatt på FNs tilsynskonferanse mot rasisme, vil bidra til en styrking av rettighetene til religiøse minoriteter i Pakistan:

Sluttdokumentet fra FNs tilsynskonferanse er en politisk viljeserklæring i kampen mot rasisme. Pakistan sluttet seg til konsensus om å vedta sluttdokumentet og har dermed politisk forpliktet seg til nasjonal gjennomføring. 

Selve sluttdokumentet fra Genève er et dokument mot rasisme. Hvorvidt og på hvilken måte diskriminering på religiøst grunnlag og ærekrenkelser mot religioner finner sted, var blant de vanskeligste spørsmålene under forhandlingene.

Norge arbeidet aktivt mot at forbud mot blasfemi skulle inkluderes i teksten, da noe annet ville dreie fokus bort fra konferansens egentlige formål; kampen mot rasisme. Kun mennesker, og ikke religioner, har rettigheter etter menneskerettighetene. Pakistan som ledet forhandlingene på vegne av OIC, spilte en konstruktiv rolle under forhandlingene. Pakistan var blant det klare flertall av FNs medlemsland som vedtok sluttdokumentet ved konsensus den 21. april i år. Diskriminering mot barn på en rekke grunnlag omtales blant annet i artiklene 85, 86, 87, 89, 90 og 91 i teksten, men religion er ikke eksplisitt nevnt. 

Jeg kan tilføye at hovedreglene og de rettslig bindende instrumenter er FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.