Svar på spørsmål om nordisk ambassadesamarbeid

                                                Skriftlig spørsmål nr. 1484 (2009-2010)

Fra representanten Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren:
Hvilke konkrete tiltak vil utenriksministeren iverksette for å styrke og støtte det nordiske ambassadesamarbeidet? 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Det er lang tradisjon for tett samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenester, både på hovedstadsnivå og lokalt mellom utenriksstasjonene. Formelt og uformelt samarbeid mellom nordiske utenriksstasjoner har lenge vært vel etablert, særlig innenfor de administrative, konsulære, utlendingsfaglige og beredskapsmessige områdene. At diplomatisk nære kolleger også samrår seg med hensyn til stedlige politiske forhold og annet av felles interesse, er selvsagt. 

Det vises i begrunnelsen til ditt spørsmål til Stoltenberg-rapporten, som kom med forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rapporten, som ble overlevert 9. februar 2009, tar i sitt forslag nr. 10 til orde for et styrket samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenestene. 

Det er i de nordiske land bred politisk støtte for å styrke samarbeidet i uteapparatet. På det nordiske utenriksministermøtet i juni 2009 ble det besluttet at forslag nr. 10 skulle gis umiddelbar oppfølging. 

Vi har på regjeringssiden merket oss Nordisk Råds viktige støtte til utvidet ambassadesamarbeid. Det har derfor nylig blitt utarbeidet en fellesnordisk katalog over mulige lokale samarbeidstiltak – både på de tradisjonelle, administrative og konsulære samarbeids­områdene – og på felt som politiske og økonomiske forhold, bistandspolitiske saker, kultur, handel og nærings­liv, m.v. Katalogen tjener som en idébank for utenriksstasjonene, som er oppfordret til å initiere nye nordiske samarbeidstiltak på de områder og i det omfang som fremstår som naturlig på det enkelte tjenestested. Tiltakene skal gi en merverdi for stasjonene, det gis rom for lokale løsninger og fleksible tilnærminger, og det er ingen forutsetning at samtlige nordiske stasjoner på stedet deltar. 

Statusrapporter fra stasjonene viser at det nordiske sam­arbeidet ute er under stadig utvikling. Neste rapporteringsrunde finner sted høsten 2010. 

Samtidig pågår det et arbeid på hovedstadsnivå for å utvikle ytterligere tiltak på flere områder, som f.eks. innen utvikling av ulike samlokaliseringsmodeller, standardavtaler og tidsplaner for gjennomføring av nye prosjekter, IKT-løsninger i forbindelse med innplassering av utsendt diplomatisk tjenestemann i et annet nordisk lands ambassade, samnordisk løsning for frivillig registrering av borgere på reise i utlandet, harmonisering av vilkår for lokalt ansatte, problemstillinger i forbindelse med biometriinnføring i pass og visum, samt håndtering av søknader om arbeids- og oppholdstillatelse på vegne av annet nordisk land. Det arbeides også med et opplegg for fellesnordisk rapportering fra stasjonene på ulike utenrikspolitiske områder. 

Det vises i begrunnelsen til ditt spørsmål til hensynet til kostnadseffektivitet. Nettopp dette er en hovedårsak til de mange ulike tiltakene nevnt ovenfor. Av konkrete tiltak her kan nevnes at to eller flere nordiske land har samlokalisert sine representasjoner på en rekke steder: 

Ett eksempel er Berlin, der alle fem lands ambassader befinner seg i samme ambassadeanlegg. Andre eksempler er Astana, Bratislava og Ljubljana, der Norge og Finland er samlokalisert, mens vi er samlokalisert med Sverige i Bagdad, Sarajevo og Skopje. I samlokaliseringsprosjektene søker vi å legge til rette for deling av infrastruktur og kontoradministrativ støtte. Felles oppgaveløsning er også et mål, f.eks. på utlendingsfeltet. 

Det arbeides for tiden med flere nye nordiske samlokaliseringsprosjekter, f.eks. i Islamabad og Kabul. Jeg vil også nevne at de nordiske ambassadene i Kabul er piloter for et styrket nordisk samarbeid om et vidt spekter av policyrelaterte oppgaver, som arbeid innenfor feltet kvinner og likestilling, støtte til afghanske sikkerhetsstyrker og politi, samt etablering av fond for støtte til sivilt samfunn.

Til slutt vil jeg legge til at jeg kan ellers ikke se at Lisboatraktaten skulle være til hinder for et videreført og stadig tettere nordisk samarbeid mellom våre utenrikstjenester.