Svar på spørsmål om EUs komitologiprosedyrer

Skriftlig spørsmål nr. 1277 (2009-2010)

Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide (Høyre) til utenriksministeren:
I sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker nevnte utenriksministeren at Europakommisjonen nylig har lagt frem forslag om endrede komitologiprosedyrer. Hvilke endringer er foreslått, hvordan vil dette påvirke norsk deltakelse i komitologiarbeidet, og hva har utenriksministeren foretatt seg for å sikre EØS-landenes interesser i arbeidet med forslaget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen. EØS-avtalen artikkel 100 gir Norge mulighet til å delta i relevante komitologikomiteer. Komitologikomitéene har en formell rolle i EUs beslutningsprosess og Norge har derfor kun observatørstatus og kan ikke delta i voteringer.

Lisboa-traktaten har innført nye traktatbestemmelser som endrer rammene for komitologisystemet i EU. Ett sentralt element er at Europaparlamentet nå er sidestilt med Rådet med hensyn til delegasjon av gjennomføringsmyndighet til Europakommisjonen. Det er også innført et skille mellom delegerte rettsakter (art. 290) og gjennomføringsrettsakter (art. 291):

Delegerte rettsakter er definert som tiltak av lite omfattende og ”ikke- lovgivningsmessig” karakter, som for eksempel endringer i vedlegg til vedtatte rettsakter. I henhold til art. 290 kan Kommisjonen selv treffe slikt vedtak uten å gå veien om formell komitéprosedyre, dvs. komitologi. Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser.

Gjennomføringsrettsakter er bestemmelser som videreutvikler eller supplerer ”basisrettsakter” som er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet. Disse vedtas av Kommisjonen etter konsultasjon med medlemslandene gjennom en formell komitéprosedyre (komitologi). Det reviderte kvotedirektivet er et eksempel på en slik rettsakt. Art. 291 fastsetter at Kommisjonen fortsatt skal konsultere medlemslandene gjennom en komitéprosedyre før den kan vedta en gjennomføringsrettsakt. Dagens komitéregelverk vedtatt i 1999 vil bli endret for å tilpasses de nye traktatbestemmelsene. Et forslag til reform ble lagt frem av Kommisjonen i mars 2010. Det foreslås blant annet en forenkling av komitéprosedyrene – fra fem til to prosedyrer. Det nye regelverket skal vedtas i form av en Parlaments- og rådsforordning og forventes å tre i kraft i oktober 2010.  

Det gjenstår å se hvordan den endelige utformingen av forordningen blir etter behandlingen i Rådet og Parlamentet. Våre rettigheter i henhold til EØS-avtalens art. 100 vil uansett fortsatt gjelde.  Denne vurderingen bekreftes også av Kommisjonen. Det er imidlertid viktig at Norge og EØS/Efta-landene har en aktiv tilnærming for å sikre at våre rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det er derfor etablert kontakt mellom EØS/Efta-landene og Kommisjonen om dette.